Min generasjon kaller det klubb, og generasjonen etter vår har jeg hørt kalle det samling, da det ikke høres særlig kult ut å være med i en klubb.
Jeg er litt usikker, men jeg tror ikke det er så veldig mange igjen av disse klubbene.
Vi har en.
For mer enn 25 år siden startet 11 venninner opp med klubb (husker ikke årstallet).
Vi bodde i samme bygd, var omtrent på samme alder, hadde eller skulle snart få barn - vi var kort sagt i etabeleringsfasen. Noen var barndomsvenninner, andre visste knapt nok om hverandre, og alle av oss hadde huslån med rente på minst 15% :-) Altså ganske stram økonomi på de fleste av oss.
11 damer er en ganske stor gjeng, og vi hadde som mål å treffes hver tredje uke.
Siden da har vi holdt det gående, og nå på torsdag var det min tur å be inn til klubb.
Litt kjedelig å ha januar, da vi alle er litt lei mat og kaker - og mange kjenner at det er lurt å senke inntaket for å få romsligere bukser igjen. Men klubb ble det - denne kvelden var vi 5:-)
Vi har alltid mat og kake på klubbene våre, og fra et av de mange venterommene jeg besøkte i fjor hadde jeg tatt et bilde av en oppskrift som jeg prøvde; Gresk gratinert svinegryte med paprika.
Kaken fant jeg på detsoteliv.no - konfektkake med cappuccinokrem.
Underveis i matlagingen slo det meg hvor forandret denne delen også har blitt, der mobilen viste matoppskrift og IPaden kakeoppskrift. Til tross for jeg har en hel hylle med oppskriftsbøker på kjøkkenet...
Retten hadde for mye rødt i seg til at det apellerte til mine smakssanser, men de sa den var god.
Kaken var herlig - og veldig mektig. Rart hvordan det meste med sjokolade i seg kan passere....
Mye har skjedd på alle disse årene.
Noen har flyttet, noen har skilt seg, noen har giftet seg igjen og fått barn igjen - akkurat slik statistikken sier.
Dessverre har vi også mistet både en klubbvenninne og mannen til en klubbvenninne i kreft.
Derfor er vi bare 8 igjen.
Det som er litt pussig, er at det nesten er vanskeligere å samle oss 8 nå enn å samle alle 11 for nesten 30 år siden?
Hva har skjedd? Hvorfor har det blitt slik? Hvorfor har vi det travlere nå? Hvorfor prioriterer vi annerledes?
Og bare for å presisere - jeg er nok den av disse som har vært mest fraværende, i hvert fall siden jeg ble butikkeier.
Så jeg vet egentlig hvorfor det har blitt slik, jeg vil bare ikke at det skal være slik.......
Vi har som regel at den som står for tur å ha klubb, må ta det når det passer for seg - men vi har nå redusert samlingene til en gang pr.md.
Flere av oss har jobb med turnusordninger, så jobb er en vesentlig årsak til fravær.
For en ting er i hvert fall sikkert - alle 8 er svært gode representanter for "sjukt god" arbeidsmoral - lojale og flinke på hver sitt område.
Det har vært oppturer og nedturer, krangling og fliring, mye god mat og like mange gode kaker.
Noen har hatt opphold, noen har vært lei, andre har vært lojal og stabil.
På klubbene skravles det mye, periodevis er det høyt lydnivå.
Det kan være latter, men det kan også være høylytte diskusjoner.
Noe "slarv" blir det, å si noe annet hadde vært løgn.
Periodevis har det vært mye håndarbeid også, og nå som strikkebølgen er her igjen, er det mange flotte prosjekt på pinnene disse kveldene. En god miks.
Fra første stund valgte vi en kasserer, og hver gang vi møttes betalte vi inn et beløp som vi sparte. Beløpet vi sparte gikk ikke til veldedige formål - vi skulle på tur.
Og turer har det blitt flere av.
De første årene inviterte vi med oss våre ektemenn - til Ulsteinvik, Vågå, Trondheim m.fl.
Utrolig mye moro, og utrolig lenge siden!!
På bildet er en av bilene som tok oss til Vågå - hadde mye moro med dette:-)
Men så ble det av ulike årsaker noen av oss som ble alene, og vi gikk over til jenteturer.
Da ble det straks litt lengre turer - da snakket vi plutselig en uke i Syden....
Ikke bare en gang, men flere ganger fikk vi til det!!!
Mange gode minner også fra disse turene, unntatt da jeg skulle hjelpe en litt skadet venninne gjennom tollen på Vigra. Vi ble vinket inn - tatt - og bøtelagt.
Som nevnt over, har jeg i perioder vært ganske fraværende fra klubbmøtene våre.
Dette har vært i perioder da det har skjedd ting i nær familie som har vært for vanskelig.
Og i perioder da det rett og slett ikke har vært overskudd eller kvelder igjen - da butikken har eid meg.
Selvfølgelig visste de. Selvfølgelig forstod de.
Ikke bare i min situasjon, men vi har vært mange som har gått gjennom tøffe tider.
Perioder det har vært viktig å vise hverandre omsorg, vennskap og støtte.
I en så stor flokk er ikke alle like nære hverandre, men jeg synes vi lykkes.
Jeg setter pris på å være en del av dette fellesskapet, og håper vi holder det gåendene.
At vi også i fremtiden kan dele gleder og bekymringer, og samtidig ha det morsomt.
Digger dere!
I dagens samfunn der det er slutt på de impulsive besøkene, trenger vi disse sosiale sammenkomstene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar