BLOGGLISTEN.NO

		Blogg	unike		visninger
1		Anna Rasmussen - Mammatilmichelle	64371		111823
2	1	Sophieelise	47344		83985
3	1	Caroline Berg Eriksen	45981		96998
4	2	Eileener	40319		62459
5	1	Sraad	31535		70561
6	1	Trines matblogg	26952		80791
7	1589	John Christian Elden	21835		25149
8	2	Det søte liv - Best på kakeoppskrifter!	16456		38880
9	1	Komikerfrue	16211		26982
10	3	Gunnar Stavrum	16097		20242
11	2	Kristina Andersen	15820		27584
12	1	Andrea Badendyck	11233		1706

Da jeg i begynnelsen av "Annerledesåret" begynte med blogg, hadde jeg ingen tanker eller forhåpninger om hvem eller hvor mange som ville lese det jeg skrev.. Jeg må innrømme at jeg etter hvert har blitt mer opptatt av akkurat det. At noen faktisk leser, er interessert, finner glede, humor og inspirasjon i det jeg skriver har blitt viktigere etter hvert.

Derfor har jeg gjort litt research i dag.
På blogglisten.no har jeg gjort meg kjent med de meste kjente bloggerne i Norge.
Og da forstod jeg raskt at jeg ikke har noen sjanse.
For blant de mest leste bloggerne er temaene hovedsaklig mat, kaker, sminke og klær som gjelder.

Og ja, jeg kan nok bidra litt med mat og kaker. Jeg lager da mat hver dag, og jeg baker kaker. Får til og med skryt (kanskje mest fordi jeg nesten ikke liker noe av det jeg lager selv?).Men ikke noe nyskapende og spennende. Skal det skje, må oppskriftene hentes nettopp fra disse bloggene...
Klær og mote. Heller ikke her har jeg sjanse. De antrekkene jeg har fått flest kompimenter for, er det andre som har satt sammen for meg....
Sminke, ja da er det bare å gi opp. Med unntak av min egen bryllupsdag og noen få andre anledninger hvor jeg faktisk har fått profesjonell hjelp, har jeg aldri sminket meg. Ja, jeg har litt pudder og en leppestift i skapet, men der stopper det.

På toppen av blogglisten var det en blogg "mammantilmichelle".
Da ble jeg straks i bedre humør:-)
Jeg har flere barn enn henne, har lengre erfaring, og har til og med et barnebarn. Jeg forstod raskt at her har jeg noe å hente, så derfor sitter jeg nå her og skriver.
For i dag skal jeg blogge som mammantilpia.
Hun er mitt yngste barn, min eneste datter, og har så langt gitt meg mitt eneste barnebarn.
Jeg elsker henne, og jeg elsker barnet hennes mer enn hjertet mitt til tider har godt av.
Hun har påført meg og min mann en lang rekke utfordringer opp gjennom årene. Til tider har vi vært så stolte over henne at vi nesten kunne sprekke, mens vi i perioder enten var så frustrerte, sinte og oppgitt over valg, oppførsel og utseende at vi fryktet for fremtiden hennes.Og vår.
Antageligvis slik som de aller fleste andre foreldre??? Eller?????

Da hun for over 5 år siden fortalte oss at vi skulle bli besteforeldre, gikk jeg nesten inn i en depresjon.
Hun hadde nylig kjøpt leilighet og startet studier i Trondheim. Begynt på en ny fase i livet.
Alt jeg klarte å se var hvor vanskelig alt ville bli for henne. Utsette studier, ville de bli tatt opp igjen?
Økonomi? Forhold? Ansvar? Det var rett og slett ikke det jeg ønsket for 19 åringen min akkurat da.
Jeg har alltid vært veldig glad i barn, og jeg ønsket meg barnebarn. Men ikke fra henne - ennå.
Det var en vanskelig periode - for oss begge to.

Så kom den lille gutten til verden.
Min mann hentet de på St Olav i Trondheim,  og gutten har siden vårt første møte vært min største lille kjærlighet. Båndene mellom oss alle har blitt styrket, samholdet sterkere og kjærligheten større.
Og har vært en enda større glede og kjærlighet for mammaen hans. For hun har virkelig gjort alle dystre spådommer til skamme.
Tirsdag leverte hun sin Bacheleroppgave til Vernepleierstudiet ved Høyskolen i Molde.
3 års pendling og skolegang som alenemamma er snart unnagjort.
Det har vært mange lange dager for både henne og hennes lille gutt, det har vært sykdom, det har vært fag og praksiser som har vært vanskelige, og det har vært mange mil på veien hver dag.
Men hun/de har klart det.
Og jeg er så stolt og lykkelig for det.
Så glad for at jeg tok feil.
Jeg er lei meg for at jeg reagerte som jeg gjorte for 5 år siden. Lei meg for at hun også ble lei seg.
Jeg sa og gjorde det som føltes riktig der og da, fordi jeg var glad i datteren min og ville henne noe annet før hun ble mamma. Fordi jeg også var redd.

Nå er vi mest stolte og glade. Jeg tror ingen som kjenner oss er i tvil om det.
Vi 3, jeg, dattern og dattersønnen, feirer endt utdanning med en uke på Alcudia om noen uker.
Fremtiden ligger der foran de. Det blir spennende å se hvor veien går.
Gratulerer, lille store jenta mi, jeg er så stolt av deg og din lille mann.

Så til denne unge mammaen som kaller seg mammantilmichelle og andre unge mammabloggere: Dere har funnet et tema som aldri blir oppbrukt.
For mammarollen slutter ikke å bekymre, glede og inspirere selv om barna dine har blitt voksne.
Mammarollen slutter ikke før livet slutter, de går bare inn i nye faser.

Og hva med min blogg? Jeg liker å skrive, koser meg. Liker ord, rettskriving, komma, punktum.
Men.
Blogglisten.no ga meg en tankevekker.

BLOGGE? STRIKKE? TRENE?

De to siste ukene har vært noe hektisk.
Med hva da? Jeg som bare jobber ca halv stilling dette året?

For det første er det svigermor vi har brukt tid og omsorg på. For ca et halvt år siden søkte hun om omsorgsbolig. Etter å ha fylt 90 ønsket hun en enklere hverdag i en leilighet uten trapper - å slippe 13 trappetrinn for å komme til toalett, soverom og vaskerom.
Familien fryktet ventetiden kunne bli lang. Ikke er det så mange leiligheter, og ikke visste vi hvordan ventelisten ville se ut når det ble noe ledig.
Rett før jul kom det en gladbeskjed - de hadde en leiligehet ledig for henne:-)
De to siste ukene har familien hjulpet henne med flyttingen. Denne høyst oppegående damen har bodd i det samme huset i 55 år, så det er mange ting, mange minner og store forandringer.
Vi er glad hun ser ut til å trives, og stolt over at hun takler flyttingen så bra.
Håper hun får mange fine år i sin lettstelte lille bolig.

I fjor hadde jeg mye med Helse Norge å gjøre i forbindelse med min mors sykdom. Da skrev jeg også om hvor gode hjelpeordninger vi har,  og hvor godt systemet virker. Nok en gang må jeg takknemlig konstatere at helsevesenet i Norge har gode ordninger.
Vi har nok vært heldige også, men det gjør utrolig godt å se at både mamma og svigermor har gode ordninger, godt støtteapparat, og så god livskvalitet som deres helsemessige situasjon tillater de å ha.
Så alle dere helse- og omsorgsarbeidere - TUSEN TAKK - for at dere er på jobb døgnet rundt, og for at dere har kompentanse, omsorg og ordninger som gjør oss trygge og ivaretatt.
Og så får vi håpe vi også i fremtiden får beholde de ordninger og rettigheter vi har i Norge i dag.

For det andre har jeg jobbet mer.
Varetelling, årsavslutning - mye å gjøre og holde styr på.
Veldig godt for kjøpmannssjelen min å se at det går bra - det er flere flinke og arbeidssomme kjøpmannssjeler ansatt på denne butikken enn min.
Og så får vi bare håpe at min gode regnskapsfører er like positiv......
Spennende!

Og for det tredje har jeg gleden og æren av å passe barnebarnet vårt mens datteren vår er ute i sin siste praksis i utdanningen som vernepleier. Hun har fått en praksisplass hun synes er veldig spennende, og som hun tror hun kan tenke seg en fremtid innen. Derfor er det veldig godt å ha tid og anledning til å kunne hjelpe henne. Siden hun er alenemamma, er det vanskelig å ta senvakter - derfor har jeg en liten overnattingsgjest en gang i uken. Noe vi ikke er lei oss for.

For det fjerde har jeg en tendens til å engasjere og involvere meg i saker som krever litt innsats.

Dessuten skal vi totalrenovere et hus,vi har mye forarbeid til.  Jeg skal pusse opp noen rom på rorbua, og rydde mørkeloftet.
Skulle ha pusset opp spiserom og kontor på butikken også.

Så hva skal jeg prioritere når jeg har noen timer?

Blogge?
Trene?
Strikke?
Elle, melle...

Jeg er veldig glad i å skrive, og skulle gjerne skrevet mer.
Jeg er ikke så glad i å trene, men skulle gjort det mer.
Jeg koser meg med strikking, og skulle gjerne strikket mer.
 
Mannen min klager, han får for lite oppmerksomhet.
Knapt nok middag på bordet.
At det ligger en Nutrilettpakke på asjetten blir ikke godt mottatt.

Dessuten må han sove på gjesterommet en natt hver uke.