FORBEREDELSER

Denne uken står jeg på vaktlisten, neste uke er navnet mitt borte.
Butikken min skal overlates til andre. Slik blir det.
Det skrev jeg om i mitt aller første blogginnlegg: Avgjørelen.
Og slik blir det - men det fremkaller ulike følelser.

Neste uke blir jeg likevel på butikken - tilgjengelig og støttende om de trenger meg.
Men, jeg tror kanskje jeg kommer til å begynne litt senere enn vanlig.
Kanskje kommer jeg til å gå hjem tidligere også.
For det er ikke jeg som skal sørge for at brødhyllene er fylt, at butikken er klar for kundene kl. 08.00.
Og det er ikke jeg som skal låse døren og telle kassa klokka 22.00.
Og det er ikke jeg som skal sørge for at det er bestilt melk, kjøtt, tørrvarer, frukt m.m.
Det er ikke jeg som skal si hei til alle som kommer innom, diskutere været, spørre om de skal ha bærepose og ønske de en fin dag.
Nei, det er det andre som skal ta seg av.
Det er så skummelt! Tenk hvis, tenk om, hva hvis ikke......
Og hva hvis de ikke gjør det på den måten jeg mener de skal gjøre det på?
Hva hvis omsetningen går ned?

Eller:
Hva hvis det går veldig bra på den måten de vil gjøre det på?
Hva hvis omsetningen til og med øker?
Hva hvis de de både holder svinn og lønn under kontroll?

Det blir spennende, og jeg er ganske så sikker på at alt vil gå bra, det er bare det at man innbiller seg at man er uunværlig av og til. At man ikke skjønner hvordan de skal klare seg uten meg.
Selv om man innerst inne vet at det ikke er slik.

Jeg ønsker av hele mitt hjerte at de lykkes med å drive butikken min, og jeg håper de vil trives med det, og at kundene vil trives.

Det er mye kontorarbeid som skal gjøres, mye jeg er på etterskudd med. Det skal bli godt å få jobbe seg frempå, godt å slippe å ha kassevakt halve dagen. Det er en av utfordringene på en butikk der vi stort sett er to på jobb. Jeg er glad i kundene våre, og liker å sitte i kassa - men det er alltid så mye annet jeg skulle ha gjort. Noe av dette skal jeg gjøre neste uke, og så skal jeg ha to uker ferie. Jeg har kun hatt en uke ferie i år, så derfor starter jeg annerledesåret med å ta to uker ferie.

I ferien reiser jeg og mannen min til Nice, noe jeg gleder meg veldig til.

Etter ferien blir det å starte med "Annerledesåret" på ordentlig.
Være tilstede noen timer noen dager hver uke for å ta kontorarbeid, og så starte med alt det andre jeg har bestemt meg for å gjøre.
Så heldig jeg er, jeg gleder meg så:-)

Tankene og vissheten om det som skal bli, har gitt meg mer energi. Jeg føler meg forventningsfull og positiv, og er allerede i gang med noe.

Å skrive blogg skal bli spennende, men jeg trenger hjelp for å finne ut av ting, så jeg må ha litt mer fritid for å finne ut av hvordan jeg skal legge dette opp.
Og jeg tror jeg trenger hjelp av dattera mi.
Selv om jeg vet hun vil stønne over min manglende evne til å forstå....