ADVENT

I morgen er det første søndag i advent, 29. november 2015.

Det er flere grunner til at jeg ikke er spesielt glad i adventstiden og julen, uten at jeg ønsker å ytdype så mye årsakene til det.

Men noen synspunkter vil jeg gjerne komme med.

Mye jobb og forberedelser er det for de fleste denne tiden, så for mange er det en veldig hektisk tid vi går i møte.Vi jager på i søken etter at alt skal være perfekt, mange gir jo uttrykk for at det er det hos de?
Følelsen av å ikke lykkes med det, tar bort mye av gleden over julehøytiden og forberedelsene til denne.
Heldigvis virker det som om flere senker kravene nå, men ennå er det veldig mange som må vaske hele huset, pusse sølv, bake minst 7 sorter julekaker, lage rull og sylte osv osv. I tillegg er det arrangementer og avslutninger på rekke og rad, og man skal jo jobbe og sove også.

Det har nok alltid vært noe, jeg husker jo hvordan min bestemor bakte og vasket før jul.
Men hun var ikke på full jobb i tillegg! Likevel var hun helt sikkert dødssliten av alt jaget. Og på noen områder er vi bedre nå, for før skulle jo alt av pynting og siste vask gjøres sent lille julaften/natt til julaften. Jeg tror ikke det ble mye søvn på henne.

Vi glemmer å glede oss, fordi vi blir så opptatt av at alt skal være så perfekt.
Vi glemmer også at for mange er dette av økonomiske, familiære eller praktiske årsaker helt uoppnåelig. Vi glemmer å se oss rundt, blir for opptatt av det vi IKKE har gjort, istedet for det vi faktisk har gjort.
Blir for opptatt av å irritere oss over bagateller. For mye av det som virker så viktig, er jo bare en bagatell.
Vi glemmer at de ensomme blir enda ensommere i denne tiden.

Og så er det julegavene da.
Når jeg først handler julegaver, koser jeg meg. Tanken på at gaven vil glede mottakeren, er god.
Dessverre blir det vanskeligere og vanskeligere å finne fornuftig innhold til pakkene.
Hus, klesskap, lekekasser - vi flyter over - de fleste har alt de trenger. Og ikke trenger.
Noe har blitt helt feil når man ikke ønsker seg noe som helst.
Jeg har til og med snakket med foreldre til barn som ikke vet hva de skal kjøpe til barna sine, eller si til famile og venner de skal kjøpe. For de har alt de ønsker seg. Det gjør meg trist.

Jeg skal ikke si at dette ikke gjelder meg og min familie, for det gjør det - det er en av grunnene til at jeg er opptatt av det og skriver om det.

I dag har jeg gjort det som jeg synes er aller koseligst med hele adventistiden - hengt opp adventsstaker og stjerner i vinduer. Jeg elsker det når de kommer opp, og det er det eneste jeg ikke har lyst til å fjerne av julepynt når vi skriver 1.januar.
Det er et høydepunkt.
Ikke bare i eget hus, men også å se det hos alle andre.
Å gå eller kjøre rundt omkring i bygd og by blir hyggeligere, for det blir så koselig med lysene i vinduene. Så får det bare være slik at noen klarer seg med ett eller to, mens andre må ha lys i alle vindu og mer til.

Og denne førjulstiden skal jeg gå på noen besøk til noen jeg ikke besøker veldig ofte, men som jeg vet sitter mye alene.
Og denne julen har jeg invitert noen jeg vet ikke har noen å feire julen sammen med.

Jeg prøver å bli et bedre medmenneske, men må ta små skritt. Og noen av skrittene er vanskelige å ta.