TONEDØV

Fra min munn kommer det ikke en ren tone.
Hadde det ikke vært for at Kasper kan teksten på sangene jeg prøver å synge for han (når vi er alene), hadde han ikke hørt hvilken sang det var. Jeg ser det på ansiktet hans, han blir litt overrasket først, men så blir han glad når han hører teksten, og kan synge den for meg:-)

Miming har jeg derfor blitt god på i årenes løp. Helt siden jeg ble klar over min mangel på talent på dette området, har det blitt løst med miming.
Dessverre har mine dårlige egenskaper for vane å gå i arv, så mine to sønner lider samme skjebne. De stakkars guttene ble tvunget til å synge sammen med klassene sine på alle skoleavslutninger, og sang så falskt at de overdøvet de andre fine stemmene. 

Jeg husker Pia fikk et "singstar" spill som ble brukt mye. Hun synger som en liten engel.

Guttene prøvde med den stemmen de hadde.
Statusen de oppnådde: TONEDØV

Mor i huset prøvde ikke.........

Nå kan vi le av det, men det har ikke alltid vært moro.
For vi tre med så dårlig med talent på området er jo samtidig så utrolig glade i sang og musikk.
Vi har selvfølgelig ulik smak, og oppsøker ulike arenaer for å få påfyll, men sang og musikk betyr mye for oss alle sammen.

Det har i alle dager vært slik at man higer etter det andre har, og man ikke har selv.
Har man stritt hår, ønsker man seg krøller - og omvendt.
For meg har det alltid vært slik med sang. Jeg er så misunnelig på de som kan synge!! De er så heldige som kan glede andre med sitt talent!!! I alle sammenhenger, triste og hyggelige, er sang en berikelse og gave.
ALLE blir grepet av fin sang.
Så hvorfor meg? Hvorfor ikke noen andre som ikke ønsker å synge? Urettferdig!
Til slutt fant jeg ut at jeg skulle søke - kanskje hadde jeg et skjult talent innen musikk?
For kunne jeg ikke synge, så kunne jeg vel lære å spille piano?
Å synge og spille piano samtidig, hadde jo vært fantastisk, men kan man ikke det ene, får man nøye seg med det andre.
Vi kjøpte et gammelt piano, og jeg meldte meg på musikkskolen og tok pianoundervisning.
Det var moro, krevende og veldig vanskelig.
Jeg kan noter, men det å koordinere begge hender samtidig som man skal lese notene, var utfordrende.
Det krevde mye øving, men jeg lærte sakte men sikkert - kanskje mest sakte.
Dessverre fikk jeg ikke utvikle talentet i den grad jeg ønsket!!!! da jeg allerede etter et år måtte gi opp.
Da kjøpte jeg butikken, og fikk rett og slett ikke tid - da var det kjøpmannstalentet som måtte pleies.

Alt dette gikk gjennom hodet mittda jeg i går kveld satt på bakerste benk i Bud kirke under Bud Ungdomskor sin julekonsert. Lyttet, studerte, filmet, mimet, smilte - en litt spent og forventningsfull publikummer uten sangstemme eller korerfaring.

I mange år var vi bortskjemte på kor i Bud. Vi hadde en organist som brant for barne og ungdomskor, og miljøet blomstret. Han fikk frem talent de selv ikke ante de var i besittelse av, han påstod til og med at han skulle klare å få rene toner ut av min sønn!!
Jeg mener at ungdomskoret på det meste talte rundt 40 medlemmer. Et høyt tall for en liten bygd.
Etter en periode uten kor, har en ung, engasjert dame fått til å etablere et kor igjen. Glede og lykke!
Og i går kveld hadde de julekonsert for fullsatt kirke.
De ga oss en flott opplevelse, og jeg håper at de synes dette er så moro at de fortsetter å øve sammen - at de også i fremtiden vil fortsette å glede oss med korsang, solosang og dikt.
Jeg synes dere er så modige, så flinke og fine, så heldige - så vakre.
Jeg koste meg, og synes dere hadde satt sammen en flott konsert.
Jeg har bare to oppfordringer - fortsett å synge - og vis glede - for dere gleder:-)

Takk til dere alle sammen, dere var kjempeflinke!