TANKER

Selv om jeg har lyst til å skrive i bloggen hver dag, er det ikke alltid jeg har opplevd noe som er interessant for andre å lese. Da velger jeg å la være.
Men så er det dager da jeg blir engasjert, provosert, lykkelig, engestelig eller sint.
Det kan være av noe jeg leser, hører, ser eller opplever. Da lurer jeg på om jeg skal skrive om det.
Hittil har jeg latt være.

Egentlig så er jeg feig som lar være - men siden jeg helst vil være venner med alle, er det kanskje best slik?

Politikk - lokalt eller nasjonalt - engasjerer - og alt som skjer har gjort meg noe engstelig for fremtiden.

Er det bare meg?
Bare jeg som helst vil beholde velstandsboblen Norge slik det er i dag?
For det er jo allerede for lite til så mange?
Vil hjelpe, men vil ikke miste noen goder?
Vil at alle skal få den hjelpen de trenger, men ikke på bekostning av oss? 
Vil gi, men ikke så mye at vi får dårligere levestandard?
Vil at flyktningebarna skal få gode hjem, men vil ikke ta imot noen selv?

Samtidig ser jeg på meg selv som godhjertet og medmenneskelig, og vet jeg vil hjelpe - ta min del av ansvaret. Gjøre så godt jeg kan.

Motstridende tanker og følelser, veksler fra et øyeblikk til et annet, alt ettersom hva jeg leser eller ser. 
Det blir utfordrende tider for oss og landet vårt fremover.