EN GLAD LAKS

For noen dager siden skrev jeg et innlegg om Else Merete og hennes butikk "Whereelse", som jeg beundrer og liker så godt. Innlegget ble veldig godt mottatt, og hun fikk mange gode kommentarer som jeg håper har varmet hennes grunderhjerte.

Jeg har imidlertid vært så heldig å få være med på et annet interessant bedriftsbesøk også nå nylig.
Anledningen var styremøte i Fræna Næringsforum, som denne gangen ble avholdt på Drågen Smokehouse på Drågen. For det første er jo Drågen et helt fantastisk nydelig sted, været var mildt sagt ruskete - herlig.
Eier og driver åpnet raust dørene for oss i sine lokaler, hvor vi i tillegg til herlig mat, fikk fortalt enda en grunderhistorie. Nok en gang lot jeg meg fasinere og imponere, og jeg føler for å dele noe av historien med dere.

Veien ble staket ut tidlig da eieren allerede som 7-8 åring bestemte seg for at han skulle bli fisker.
Skolen var ikke det store, og han reiste på sjøen allerede som 15-16 åring. Noen år senere ble han, slik jeg velger å se det, "headhunted" av en viss Røkke. Han hadde blitt lagt merke til, hadde tydeligvis gjort en jobb utover det vanlige. Å få reise på fiske til Alaska som formann på Røkkes båt så ung, taler for at valget han tok i så ung alder var riktig. Han jobbet hardt i en jobb han likte.
Etter en del år på sjøen ble det bestefarrollen som gjorde at han begynte å tenke på at det kanskje hadde vært godt med mer tid på land.
Etter å ha gjort noen avtaler, ble anlegget på Drågen kjøpt, og han startet opp med salg av fiskemat.
Han kjørte land og strand og solgte sine fiskeprodukter, jobbet døgnet rundt.
Dessverre ble ikke avtale slik han ble forespeilet, og veien ble tung og vanskelig. Det var ikke penger nok til å betale regningene.Faktisk ble det så vanskelig at han måtte reise på sjøen igjen for å få inntekt. Mesteparten av inntekten ble ført direkte inn i bedriften, han ville ikke gi opp, måtte bare finne den rette veien å gå - veien å overleve på.

Resten av historien er mer kjent for mange enn den vanskelige oppstarten.
Fiskemat og fisk ble kuttet ut, for etter mye prøving og feiling fant de suksessoppskriften på røkt laks og ørret. I fjor omsatte de for hele 6 millioner kroner, har 4 ansatte, og videreutvikler stadig produktene sine. De har økologisk røkt laks, bruker marinader og urter, eksprimenterer stadig - og de er i ferd med å vokse ut av de eksisterende lokalene!
Status i dag er at de stadig tar med marked, både i butikkhyllene, hotell og restaurant.
Og status på Bunnpris Bud er at vi har redusert andre leverandører og varianter, da det selger for dårlig. Selv om prisen er den halve, kjøper de fleste merkevaren fra Drågen Smokehouse:-)

Jeg tror jeg har dekning for å kalle eieren en glad laks nå.

Møtedeltakerne elsket maten vi fikk servert. Lovordene satt løst, alle forsynte seg flere ganger, ville smake alle variantene. Alle vil garantert kjøpe og spise produktene igjen.
Hva spiste jeg? Eggerøre og loff.
Skammelig, men sant. Jeg klarer ikke lukten - heller ikke konsistensen.

Jeg ønsker Drågen Smokehouse masse lykke til - og håper vi evner å beholde virksomheten på DRÅGEN  i FRÆNA kommune selv om lokalene begynner å bli trange for den omsetningsfarten de nå har.

PROSIT

Jeg har så mange opplevelser jeg skulle blogget om nå, men i dag må jeg skrive om nysing.
Rettere sagt: Min, mannen min, og våre 3 voksne barns voldsomme brøl av noen nys.

Forskning har vist at de høylytte, eksplosive nysene som regel kommer fra utadvendte, viljesterke personer, mens de stille, forsiktige nysene gjerne kommer fra personer som er litt sjenerte.
Et søk på wikipedia gir meg videre følgende informasjon:
Et/en nys er en reflektorisk mekanisme, der stemmebåndene lukkes kortvarig slik at lufttrykk kan bygge seg opp i lungene. Når stemmebåndene så åpnes, strømmer denne luften nærmest eksplosjonsaktig ut gjennom nesen.
Ordet jeg henger meg opp i er EKSPLOSJONSAKTIG
For min families nys finnes det ikke noe mer dekkende ord.
Ja vel,  vi kan vel oppleves å være både viljesterke og utadvendte,  MEN vi ønsker da ikke å ta livet av folk!
Det er ikke første gangen mine nys har fått folk til å skvette, jeg skvetter jo nesten selv,  men i dag visste jeg nesten ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg var inne på en butikk i byen og stod i kø for å betale. Jeg kjente at den kom. Alle kjerringråd jeg kan, ble brukt. Jeg la fingeren under nesen, prøvde å knipe over neseroten og tungen opp i ganen. Men nysen hadde kommet for langt - den måtte ut. Og jeg hadde brukt for mange sekunder på å prøve og avverge den, så jeg rakk ikke å snu meg så langt unna før den kom.....AAATTTTSJJJJOOOOOO!!
Den stakkars damen skvatt så fælt, hun hoppet høyt, og snudde seg med redsel og vantro i blikket.
Jeg lot som ingenting, betalte varene mine da det ble min tur, og gikk. Ganske rød i ansiktet, for jeg er en rødmer.

Jeg vil heller eie et stille, behersket nys, ett lydløst i armkroken.
Uten lyd og uten slim.
For det er jo det andre ekle ved nyset; slimet.
Det kommer jo av og til ut en klyse? Hvor skal vi gjøre av den?
Stryke den av på bukselåret, armlenet eller bilsetet?
Ekkelt er det, for lommetørkle er ikke akkurat "must have" for meg. Og det er ikke alltid situasjonen er slik at du har papir tilgjengelig. Da blir det til at man later som om det ikke kom noe ut, og stryker det av der det passer best......
Og så må jeg ikke være veldig tissetrengt heller. Og helst ikke kjøre bil.
For når man nyser, lukker man øynene, mister kontrollen, tenker bare på nysen.
Og man vil verken ha våt truse eller bulk i bilen.

Nys er som latter. Noen ler høyt, andre ler stille. Det er det samme med nysing. Nyset ditt vil også - mest sannsynlig, være likt (i lyd/type) fra ungdomsårene og utover, viser forskning.
Ikke akkurat noen trøst - det har kommet for å bli.
Sorry barna mine - slik er det bare.
Og jeg kan ikke la være å undre meg over at også barna mine nyser så eksplosivt.
Ja, både jeg og mannen min gjør det.  Men at de også kommer med disse brølene av noen nys, er da merkelig. Til og med datteren min sin spinkle kropp lager voldsom lyd ved nysing. Hun er ikke akkurat noen brøler ellers, så jeg funderer litt over det. 
Kan høylytt nysing være arvelig?

Æsj, ser dere hvor ekkelt noe så naturlig som et nys ble når jeg satte ord på det?

PROSIT:-)

HVOR ELLERS?

De siste ukene har jeg fått gleden av å besøke to bedrifter i Fræna.
To veldig ulike bedrifter, men felles for begge er en tro, vilje, arbeidsinnsats og gjennomføringsevne bare enkelte grundere har.

Siden begge imponerer meg stort, vil jeg gjerne dele opplevelsene med flere.

Anledningen for besøket var ettårsjubilem.
Invitasjon til bursdagsfeiring/event med tittelen:  "Me, myself and you" landet i innboksen min, og jeg takket raskt ja.

Hvor?

"Whereelse"!
 Hvor ellers?

Ja, hvor ellers skal man velge å starte en butikk enn i lokalene til en nedlagt bensinstasjon i rundkjøringen på Moaskiftet?
Hvor ellers kan man finne en butikk som selger både moteklær, garn, sko, smykker og vesker?
Hvor ellers kan man finne akkurat disse klærne?
Hvor ellers får du så ærlige tilbakemeldinger?
Så god hjelp?
Hvor ellers finner du en sånn glød og entusiasme i driveren?
Hvor ellers finner du en dame som tør å forlate en trygg jobb og inntekt, og satse på denne typen butikk nettopp midt i en rundkjøring? Moteklær? Garn? Det kryr jo av butikker som selger nettopp det!
Og for ikke å glemme: Hvor ellers finner du en butikk som HVER DAG legger ut dagens antrekk på facebook og instagram?
Utrettelig, ustoppelig - hun gir oss ingen sjanse til å glemme at hun eksisterer.

Men finner sikkert mange som har en eller flere av overnevnte egenskaper, men:

Else er damen jeg snakker om, og hennes satsing på drømmen sin med "Whereelse", har blitt en solskinnshistorie. Hun fortalte om utfordringer og vanskelige perioder, om feilkjøp og problemer underveis. Hennes tro på en fremtid for "Whereelse" vokste - til tross for enkelte utfordringer.
Vi snakker her om en voksen dame som istedet for å begynne å trappe ned, har trappet opp.
Fra 37 timers uke til ?
Hun sier selv hun elsker butikken og jobben sin. Hun gleder seg til hver dag. Og vet du hva Else?
Det vises på deg.
Den måten du tar imot kundene dine på, den måten du kommuniserer, markedsfører, eksponerer og smiler på - ja - nettopp det gjør at vi kommer tilbake til deg.
Ja visst er klærne noe dyrere enn på kjedebutikkene, men det gjør ingen ting.
For vi får hjelp av deg til å kle oss i den fasongen, fargen og utringingen som kler nettopp oss. 
Hos deg finner vi det spesielle, men også det klassiske.

Jeg har vært gjennom prosessen med å starte egen bedrift selv, så jeg vet det er moro.
Men jeg vet også at det går på bekostning av noe, og at det ikke er mulig å gjennomføre uten støtte fra sine nærmeste. Så mannen din må nok også få honnør - å eie og drive butikk er en livsstil, ikke en jobb. Og er ikke familien med, er det ikke mulig å lykkes. Jeg vet du har dette på plass, så takk til mannen din for at han lar oss få en så stor del av din tid.

På ettårsdagen fikk vi i tillegg til sosialt samvær med totalt ukjente damer, litt historikk, motvisning, nydelig mat, og tips til hudpleie. Det var god stemning, og så lang kø foran prøverommet at vi like godt kledde av oss i butikken. Kassaapparatet fikk gode tall å jobbe med - bare glede for alle.
En kjempetrivelig kveld med bare smilefjes og fjonge damer som ble enda fjongere ettervhert som kvelden gikk.

Whereelse - Else - takk for at du turde å satse - takk for at du er den du er - og
MASSE LYKKE TIL VIDERE!

Så håper vi på flere jubileer, flere kule klær, strikkeinspirasjon og at du beholder pågangsmotet og lidenskapen til butikken din. Alt tyder på at her er det liv laga.
Bare sørg for å bli der du er, vær den du er - og vær lykkelig som liten.

Vi kommer igjen!





.

FOTBALLKAMP

MFK - Aker Stadion -  inngang 8.

I fjor var jeg kanskje på 3 hjemmekamper tilsammen.
I går kveld var jeg på min tredje av 3! En uavgjort og 2 seire.
Været har vært kaldt og surt, ull og varme klær helt nødvendlig - så egentlig hadde det vært atskillig mer bekvemt å tilbringe kvelden hjemme.

Hva har skjedd med meg?
Er jeg i ferd med å bli en ekte supporter?
Ikke medgang- og fineværssupporter?

For noe er faktisk i ferd med å skje. Interessen har blitt større. Gleden over å dra på kamp sammen med mannen min, som alltid har vært over gjennomsnittet interessert, er fin og god å kjenne på.
Jeg tror til og med jeg begynner å få mer fotballforståelse! Jeg kjenner også at pulsen, nervøsiteten, irritasjonen og gleden øker i takt med prestasjonene - eller mangel på prestasjoner.

Den første hjemmekampen var kjedelig, og det ble uavgjort. "Gidder jeg neste gang?"...
Den neste var underholdende og endte med seier til MFK, og det samme skjedde i går.
Med mannen min ved min side, selvfølgelig mer høyrøstet og engasjert enn jeg noen gang kommer til å bli, fulgte jeg forventningsfull spillet fra begynnelse til slutt. De 90 minuttene gikk veldig fort, jeg så på klokken bare et par ganger, og det i seg selv er en pekepinn på hvilken underholdningsverdi det hadde for meg.
Imponert over fysikken og teknikken til spilleren blir jeg alltid, og som jeg har skrevet før, har Solskjær en stor stjerne hos meg.  Håper trenerteamet har det bra sammen, og at sammensetningen blir slik - lenge.
Jeg håper og tror dette blir en veldig bra sesong.

MEN, som jeg også har skrevet før, jeg blir så nervøs av keeperen. Amerikaneren har blitt så veldig mye bedre enn første gang jeg så ham. Tryggere og bedre på alle måter, men det er to ting jeg ikke forstår. Kanskje er det fordi jeg ikke har nok fotballforståelse, eller så må Solskjær ta noen grep.

Det jeg lurer på - hvorfor skyter han ikke ballen over på andre halvdel når har anledning til det?
Flere ganger i går kveld hadde han ballen, og skjøt den bare ut 10-15 og skapte ved flere tilfeller målsjanser for motstanderen. Øve på utspark er min enkle oppfordring.

Så er det hanskene. Og strømpene. Disse har også blitt nevnt før, og nå er problemet tilbake for fullt.
Han åpner og lukker borrelåsen på hanskene i ett sett!! Er de for store? Har de dårlig borrelås, dårlig blodgjennomstrømming, dårlig lufting eller hva er det?
Det samme gjelder strømpene, selv om det ikke er like ille. De dras opp, opp, opp....
Har dere ikke lagt merke til det? Siden min fotballinteresse fremdeles er på et ganske lavt nivå, hender det nok ofte at øynene hviler andre steder enn på ballen, og at jeg uroes av ting andre ikke ser.
Men for guds skyld, skaff den flinke, unge mannen utstyr som passer!!! - er min oppfordring til utstyrsleverandrøren.
 
Vet du hva? Jeg har lyst på neste kamp også:-)
Takk snille mannen min, for at du kjøpte sesongkort til meg - at jeg får sitte ved siden av deg.
I fjor ble jeg nemlig plassert en rad foran og noen seter bort, så jeg har visst blitt oppgradert jeg også?