EN GLAD LAKS

For noen dager siden skrev jeg et innlegg om Else Merete og hennes butikk "Whereelse", som jeg beundrer og liker så godt. Innlegget ble veldig godt mottatt, og hun fikk mange gode kommentarer som jeg håper har varmet hennes grunderhjerte.

Jeg har imidlertid vært så heldig å få være med på et annet interessant bedriftsbesøk også nå nylig.
Anledningen var styremøte i Fræna Næringsforum, som denne gangen ble avholdt på Drågen Smokehouse på Drågen. For det første er jo Drågen et helt fantastisk nydelig sted, været var mildt sagt ruskete - herlig.
Eier og driver åpnet raust dørene for oss i sine lokaler, hvor vi i tillegg til herlig mat, fikk fortalt enda en grunderhistorie. Nok en gang lot jeg meg fasinere og imponere, og jeg føler for å dele noe av historien med dere.

Veien ble staket ut tidlig da eieren allerede som 7-8 åring bestemte seg for at han skulle bli fisker.
Skolen var ikke det store, og han reiste på sjøen allerede som 15-16 åring. Noen år senere ble han, slik jeg velger å se det, "headhunted" av en viss Røkke. Han hadde blitt lagt merke til, hadde tydeligvis gjort en jobb utover det vanlige. Å få reise på fiske til Alaska som formann på Røkkes båt så ung, taler for at valget han tok i så ung alder var riktig. Han jobbet hardt i en jobb han likte.
Etter en del år på sjøen ble det bestefarrollen som gjorde at han begynte å tenke på at det kanskje hadde vært godt med mer tid på land.
Etter å ha gjort noen avtaler, ble anlegget på Drågen kjøpt, og han startet opp med salg av fiskemat.
Han kjørte land og strand og solgte sine fiskeprodukter, jobbet døgnet rundt.
Dessverre ble ikke avtale slik han ble forespeilet, og veien ble tung og vanskelig. Det var ikke penger nok til å betale regningene.Faktisk ble det så vanskelig at han måtte reise på sjøen igjen for å få inntekt. Mesteparten av inntekten ble ført direkte inn i bedriften, han ville ikke gi opp, måtte bare finne den rette veien å gå - veien å overleve på.

Resten av historien er mer kjent for mange enn den vanskelige oppstarten.
Fiskemat og fisk ble kuttet ut, for etter mye prøving og feiling fant de suksessoppskriften på røkt laks og ørret. I fjor omsatte de for hele 6 millioner kroner, har 4 ansatte, og videreutvikler stadig produktene sine. De har økologisk røkt laks, bruker marinader og urter, eksprimenterer stadig - og de er i ferd med å vokse ut av de eksisterende lokalene!
Status i dag er at de stadig tar med marked, både i butikkhyllene, hotell og restaurant.
Og status på Bunnpris Bud er at vi har redusert andre leverandører og varianter, da det selger for dårlig. Selv om prisen er den halve, kjøper de fleste merkevaren fra Drågen Smokehouse:-)

Jeg tror jeg har dekning for å kalle eieren en glad laks nå.

Møtedeltakerne elsket maten vi fikk servert. Lovordene satt løst, alle forsynte seg flere ganger, ville smake alle variantene. Alle vil garantert kjøpe og spise produktene igjen.
Hva spiste jeg? Eggerøre og loff.
Skammelig, men sant. Jeg klarer ikke lukten - heller ikke konsistensen.

Jeg ønsker Drågen Smokehouse masse lykke til - og håper vi evner å beholde virksomheten på DRÅGEN  i FRÆNA kommune selv om lokalene begynner å bli trange for den omsetningsfarten de nå har.

FRIDAG

Heter Kapser.
Han er snart fire - og jeg elsker ham mer enn jeg kan vise.

Tidligere lo jeg litt av de tussete besteforeldrene jeg så rundt meg.
Det var da måte på, så fantastisk var da vel ikke disse barnebarna? De var jo som alle andre barn?
Jeg har alltid vært veldig glad i barn, og jeg er jo veldig glad i ungene mine, så hva skulle overgå følelsen av å bli mor selv?
Det tok ikke veldig lang tid før jeg stod forrerst i rekken over tussete besteforeldre.
Han krøp umiddelbart inn i hjertet mitt, fylte hjernen min med glede og engstelse, det er følelser i meg jeg trodde var forbeholdt mine barn.
Jeg tror jeg aldri har engstet meg sånn for alt mulig som etter at jeg ble mormor. Tenk om, tenk hvis, hva om, hva hvis? Trodde nesten ikke det var mulig å finne så mye å engste seg for, samtidig så mye å glede seg over?

Når denne lille gutten, i en alder av knappe 3, tar ansiktet mitt mellom hendene sine, ser meg inn i øynene, og sier: "Ælskæ de i molmol"! Jeg visste ikke at det var ord en 3 åring kunne bruke!
Det er flere i familien som får den kjærlighetserklæringen fra ham, men likevel smeltet hjertet mitt om mulig enda litt mer da.

I mitt "annerledesår" vil jeg får mulighet til å avlaste og hjelpe mamman til Kasper på en annen måte enn jeg hadde tidligere. Når hun ønsker det og trenger det, har jeg pga "annerledesåret" mer fleksibilitet i hverdagen.
Så i dag har vi hatt fridag sammen:-)
Vi har hatt mange ettermiddager og timer sammen, men få fridager. Derfor var stas for oss begge to.

Kasper har overnattet i bestefars seng, og bestefar måtte ligge på "Kaspers rom".
Vi har besøkt to oldemødre og vi har lekt rollelek i flere timer.
For aller første gang fikk Kasper være med til bestefars jobb i Molde, noe som var veldig spennende og artig. Masse verktøy å prøve, truck, treningsrom - det ble nesten for liten tid.
Pannekaker på Burger King var ønsket for middagen, etterfulgt av is og besøk på lekebutikk.
Og ja, det ble en liten, leke, selv om han snart har bursdag.

Det er første gang vi har tatt med Kasper på bybesøk på denne måten.
Skikkelig kos, og jeg er skikkelig glad og takknemlig for å ha anledning.