STOLT BUÆR

 

Jeg ligger skikkelig på etterskudd med blogging.
Datamaskinen havner lengre nede på prioriteringslisten på denne delen av året - og bra er vel egenglig det. Mangel på innlegg betyr imidlertid ikke at det har vært mangel på opplevelser å blogge om - tvert imot. Det er mange år siden jeg har vært så rik på mennesker og opplevelser:-)

Det jeg skal skrive litt om i kveld, ligger noen uker tilbake i tid.
Mitt blogginnlegg skal nemlig handle om BMW treffet i Bud 3. og 4. juni, der det meldes om at rundt 700 biler deltok. 700!!!! For de som ikke vet det, er det GS Bildeler i Bud som arrangerer dette treffet, og det blir større og større for hvert år.
Hvordan får de det til? Og hvordan i huleste får de parkert alle disse bilene?

Jeg vet nesten ikke hvilken adjektiv jeg skal bruke for å beskrive det jeg mener om de og arrangementet - fantastisk og imponerende er liksom ikke dekkende nok.
Men jeg kan ikke adjektiv som er bedre?
Der er det May kommer inn i bildet. For dette er jo min blogg - jeg vil fortelle hva treffet betyr for meg - som buær og butikkmedarbeider/eier.

I tidligere år har jeg sagt: "så lenge bilen min starter og går, tar meg dit jeg vil uten noe tull - så betyr det ikke noe hva den heter, eller hvordan den ser ut".
Jeg må innrømme at denne påstanden har blitt noe nyansert etter hvert som økonomien vår har gått fra å være bunnskrapet hver måned til å ha penger på sparekonto. Vi har gått fra å ha en gul minibuss kjøpt for noen tusenlapper på Moxy, til en for 3-4 år siden ny Wolsvagen Tiguan.
Med aircondition, ryggealarmer, cruisecontrol, parkeringshjelp og gud vet hva det heter. Bare lekkert.

Lørdag 3. juni hadde jeg arbeidsklær på, og var på jobb hele dagen. Allerede da jeg kom på jobb kl 06.00, stod det en BMW på parkeringsplassen. Med en sovende sjåfør........................
Et av høydepunktene for mange deltakere og tilskuere er kolonnekjøring fra Bud over Atlanterhavsveien lørdag ettermiddag. Da kolonnen kjørte, stilte vi oss i butikkdøren og fulgte med på showet. BMW på BMW på BMW.
Gamle, nye, stylet, senket, store, små, blankpolerte og med stolte eiere bak rattet.
Og jeg? Jo, jeg ble så rørt av dette - det var så stort det som skjedde i Bud - ute på veien akkurat da - at jeg fikk tårer i øynene.
Og hva sa jeg? "Jeg vil også ha en BMW. En SUV. Neste år vil jeg også kjøre i kolonnen."
Jeg har alltid vært lettrørt, og har lett for å sippe litt, men at jeg skulle sippe av biler - det hadde jeg aldri trodd.

Men hva med butikkmedarbeideren May? Hvordan var jobbdagen hennes?
Med så mange tilreisende mennesker kunne den by på så mangt.
Den var utelukkende positiv. Noen fortalte at de hadde kjørt nesten hele natten, andre fortalte om vasking og polering i kø, de kom fra hele landet - alle var lykklige for å være i BUD!!!

En ung og noe fortvilet sunnmøring hadde frosset så fælt om natten, hadde glemt å pakke dyne.
Da vi ikke hadde dyne å selge, ba jeg han hjem til meg etter  jobb og ga han dyne. Jeg fikk flere takkemeldinger i etterkant, og tilbud om det samme om jeg var i sunnmørsdistriktet.
En liten gest, som jeg hadde ønsket andre kunne gjøre mot min barn i en tilsvarende situasjon, og en så takknemlig ung mann -

Ikke NOE form for tull eller tøys, bare masse kjekke og høflige folk. Utrolig artig.

For butikkeieren May betyr det ekstra omsetning, og god reklame for bygda vår, som igjen kan bety mer omsetning.
Er det noe rart jeg er stolt?
Den som ikke forstår det, må rett og slett ta turen hit neste år. Oppleve stemningen, eksosen, menneskene, stoltheten disse menneskene viser over bilen sin. For det er nettopp der mye av det som gjør meg rørt ligge, denne enorme lidenskapen de har for hobbyen sin. Vi kan riste på hodet og si de bruker alt for mye penger på bil, men det kan finnes verre ting å bruke tid og penger på.
Og så lenge de kjører forsvarlig langs veiene, sier jeg bare KJØR PÅ!!

Jeg håper GS sitter igjen med gode erfaringer, og at de vil fortsette å arrangere treff i årene som kommer også.
Og kanskje, ja kanskje kan det bli at jeg griner av stolthet over MIN bil neste gang?
Stolt BMW Buær?

EN GLAD LAKS

For noen dager siden skrev jeg et innlegg om Else Merete og hennes butikk "Whereelse", som jeg beundrer og liker så godt. Innlegget ble veldig godt mottatt, og hun fikk mange gode kommentarer som jeg håper har varmet hennes grunderhjerte.

Jeg har imidlertid vært så heldig å få være med på et annet interessant bedriftsbesøk også nå nylig.
Anledningen var styremøte i Fræna Næringsforum, som denne gangen ble avholdt på Drågen Smokehouse på Drågen. For det første er jo Drågen et helt fantastisk nydelig sted, været var mildt sagt ruskete - herlig.
Eier og driver åpnet raust dørene for oss i sine lokaler, hvor vi i tillegg til herlig mat, fikk fortalt enda en grunderhistorie. Nok en gang lot jeg meg fasinere og imponere, og jeg føler for å dele noe av historien med dere.

Veien ble staket ut tidlig da eieren allerede som 7-8 åring bestemte seg for at han skulle bli fisker.
Skolen var ikke det store, og han reiste på sjøen allerede som 15-16 åring. Noen år senere ble han, slik jeg velger å se det, "headhunted" av en viss Røkke. Han hadde blitt lagt merke til, hadde tydeligvis gjort en jobb utover det vanlige. Å få reise på fiske til Alaska som formann på Røkkes båt så ung, taler for at valget han tok i så ung alder var riktig. Han jobbet hardt i en jobb han likte.
Etter en del år på sjøen ble det bestefarrollen som gjorde at han begynte å tenke på at det kanskje hadde vært godt med mer tid på land.
Etter å ha gjort noen avtaler, ble anlegget på Drågen kjøpt, og han startet opp med salg av fiskemat.
Han kjørte land og strand og solgte sine fiskeprodukter, jobbet døgnet rundt.
Dessverre ble ikke avtale slik han ble forespeilet, og veien ble tung og vanskelig. Det var ikke penger nok til å betale regningene.Faktisk ble det så vanskelig at han måtte reise på sjøen igjen for å få inntekt. Mesteparten av inntekten ble ført direkte inn i bedriften, han ville ikke gi opp, måtte bare finne den rette veien å gå - veien å overleve på.

Resten av historien er mer kjent for mange enn den vanskelige oppstarten.
Fiskemat og fisk ble kuttet ut, for etter mye prøving og feiling fant de suksessoppskriften på røkt laks og ørret. I fjor omsatte de for hele 6 millioner kroner, har 4 ansatte, og videreutvikler stadig produktene sine. De har økologisk røkt laks, bruker marinader og urter, eksprimenterer stadig - og de er i ferd med å vokse ut av de eksisterende lokalene!
Status i dag er at de stadig tar med marked, både i butikkhyllene, hotell og restaurant.
Og status på Bunnpris Bud er at vi har redusert andre leverandører og varianter, da det selger for dårlig. Selv om prisen er den halve, kjøper de fleste merkevaren fra Drågen Smokehouse:-)

Jeg tror jeg har dekning for å kalle eieren en glad laks nå.

Møtedeltakerne elsket maten vi fikk servert. Lovordene satt løst, alle forsynte seg flere ganger, ville smake alle variantene. Alle vil garantert kjøpe og spise produktene igjen.
Hva spiste jeg? Eggerøre og loff.
Skammelig, men sant. Jeg klarer ikke lukten - heller ikke konsistensen.

Jeg ønsker Drågen Smokehouse masse lykke til - og håper vi evner å beholde virksomheten på DRÅGEN  i FRÆNA kommune selv om lokalene begynner å bli trange for den omsetningsfarten de nå har.