f
Kofte, også skrevet kufte, er en fellesbetegnelse på ulike typer, ofte tjukke, åpne eller lukkede klesplagg til å dekke overkroppen med. Det kan være side jakker, korte frakker eller trøyer til å trekke over hodet.
Min første kofte "Nordfjord" er ferdig, og jeg elsker den - mønsteret og fargene er nydelige. Elsk, digg, bruk, kos, til bukse, til skjørt, til kalde dager, til varme dager med kalde kvelder, åpen, lukket.
Strikking er i tiden som aldri før, og senenst i går leste jeg om en butikk som for noen år siden tenkte å slutte med garnsalg. I dag utgjør garnsalget en vesentlig del av omsetningen, så de var glade de ikke gjorde det.
I dag er det strikkebøker, blader, nettsider og grupper på facebook.
Så inspirerende, og så utrolig mange flinke mennesker der ute!
Jeg har også latt meg rive med, synes det er moro, i tillegg til at jeg liker å gå med plaggene på.
Dette gjorde det enkelt for min datter å kjøpe julegave til meg,
"Kofteboken" lå under treet i fjor.
Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg bladde gjennom den før jeg klarte å bestemme meg for hvilken jeg skulle prøve og strikke. For det var minst 5 kofter der jeg hadde lyst på. Og en genser......
Garn ble innkjøpt, det var mye mønster - ikke alltid forenelig med prat og tv, så flere ganger måtte jeg ta opp igjen både 1 og 10 omganger. Men det sluttet ikke å være morsomt for det, og i slutten av februar var koften ferdig strikket. Det var klart for montering.
Bare ordet er egentlig skummelt, og for meg ble det skummelt flere ganger.
Jeg har montert drøssvis av gensere, men aldri klippet opp foran og laget stolper.
En dag det var bra dagslys (rart så mye lys man etter hvert trenger?), kom symaskinen frem fra støvet.
Sydde 2 rette sømmer, ingen siksing, på hver side - og KLIPPET!!! SKUMMELT!!!
Raknet det? Nei, det såg bra ut. Jeg var umåtelig stolt av meg selv. Alt hva jeg klarer!
En snill venninne kom for å lære meg teknikken med å hekle opp til stolpe, og også dette gikk bra, selv om jeg må innrømme at jeg måtte strikke de flere ganger før jeg ble fornøyd.
Men, May fikset til slutt - strikket knapphull og hals - sydde i ermene - og koften begynte å se ferdig ut.
MEN, på innsiden - der jeg heklet opp for stolpene - var det en kant andre veien som ikke var fin.
Og jammen var det ikke noen tråder som hadde begynt å løsne - det var i ferd med å bli hull flere steder der maskene raknet!! Krise. Hvorfor faen sikset jeg ikke? Hvordan kunne jeg tro at 2 sømmer kunne holde?
Naivt og noe dumt å innbille seg at alt skulle gå så glatt.
Frem med heklekrok, strikkepinner og symaskin igjen - trikse og fikse - og fikk det da til på et vis.
Så skulle jeg til slutt sy på et kantbånd på innsiden for å gjemme kanten.
Men den sømmen ble så godt visende på utsiden at jeg måtte sprette den av.
Å sprette av noe på strikket materiale er en tålmodighetsprøve, og slett ikke enkelt å få til.
Frem med heklekrok og strikkepinner igjen for å strikke en stolpe på innsiden også for å skjule den stygge kanten. Fikk det til. Resultat ok - tråkle den fast.
Knapper.
Koster fra 19!!!! pr stk. Skulle ha 9.
Nesten billigere å gå på Fretex å kjøpe en kofte for å sprette av knappene!
Men knappene kom på plass, og kofta min vart så fin, så fin!!
Jeg har nok lært såpass mye at jeg vet neste kofte vil gå lettere - for jeg skal strikke flere - bare ikke akkurat nå.
Det har jo vært flere program der vi følger med minutt for minutt. "Hurtigruta minutt for minutt" husker vi alle.
Det var jo ikke alltid det var så mye action der.
Tatt i betraktning hvor populært strikking er, foreslår jeg et tilsvarende program for hvordan en kofte blir til, minutt for minutt - la hele det norske folk ta del i prosessen.
En ting hadde i hvert fall blitt klart: Å strikke en kofte tar TID, så den som gjør dette på bestilling, hadde nok helt sikkert fått adskillig større respekt for at de vil ha betalt for jobben.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar