HETETETOKTER, fortsettelse

 


For noen måneder siden skrev jeg, ganske frustrert, oppgitt og irritert, et blogginnlegg om hetetoktene som brått og uventet inntok kroppen min.
Jeg var ikke forberedt på at det skulle bli slik, og jeg er fremdeles på tuppå.

Ganske raskt etter at overgangsalderens plager ble en realitet, søkte jeg på nettet etter opplysninger og fakta som kunne hjelpe meg. Jeg ble ble veldig glad da jeg leste alle alternativene - her var mange gode råd, og enda flere preparater å kjøpe. Helsekostpreparater var tingen - såpass skjønte jeg raskt.
Jeg har alltid vært ganske taus når venner og bekjente har fortalt om alt de tar hver dag av alt mulig for alt mulig. Jeg har aldri hatt troen, men har alltid sagt at dersom jeg får en lidelse eller en sykdom, vil jeg være villig til å prøve alt for å bli bedre og/eller frisk.
SÅ, for første gang i mitt liv skulle jeg på helsekostbutikk (løgn - har kjøpt noen sjokoaldebarer som Fedon anbefalte meg en gang:-)).
Jepps, kjøpte det den hyggelige damen hadde de beste tilbakemeldingene på - dyre tabletter - men både selger og kjøper mente det var verdt det.
Jeg hadde stjerner i øynene da jeg gikk ut av butikken, snart skulle jeg være svettefri igjen.

2 tabletter pr dag.
Utrolig vanskelig å huske på! Satte de overalt for å huske!
Og vanskelig å huske om jeg hadde husket!!
Etter 30 dager var esken tom, men kroppen min hadde ikke respondert slik jeg ble lovet.
For det skulle vel virke? Jeg ble vel lovet det?
Jeg gikk tilbake til butikken, og fortalte at alt ikke var så bra - til tross for at jeg hadde tatt mine to tabletter hver dag i en måned.
Hva fikk jeg vite da?
Jo, at disse tabletten nok måtte tas over så mye som 3 måneder før de virket. Slik var det ofte med naturpreparater, sa den hyggelige damen med et smil om munnen.

Ok - ny eske - ny måned.
Ikke noen forskjell.
Det kunne være kvelder og netter da jeg trodde at NÅ, NÅ hadde tablettene endelig begynt å virke, for i kveld har jeg ikke hatt noen "anfall". Neste kveld fikk jeg bekreftet at slik var det dessverre ikke likevel.
Eske nummer 2 ble oppbrukt uten at jeg kunne si at det gikk bedre.

Ny runde. Nummer 3 ja.
Fullført.
Nope. Ingen bedring.

Hva gjør jeg nå?
Klar for å prøve en nye type - denne gangen etter anbefaling fra en venninne.
MEN, jeg tør ikke slutte med den første - for KANSKJE er jeg litt bedre?
Eller?
Kjører dobbelt, tenker May.
Fra 1 sort til 2 sorter, fra 2 til 6!!!! tabletter for dag.

Snakker vi om May nå? Er det mulig?

Etter 5 måneder er grensen nådd, og jeg googler litt i desperasjon.
Dette gidder jeg ikke.
Men gidder ikke hetetokter og fuktig kropp heller!

Leser alt jeg finner om naturmedisin, blant annet dette:

Naturmedisin er et healing system som er basert på troen på at i kroppen din er alt som trengs for å hjelpe deg å helbrede.

Når jeg har brukt opp eskene jeg har, er det slutt - det er tydelig at det ikke er nok harmoni i kropp og sinn hos meg. Og som med annen tro, jeg tror ikke engang nok på healing av min egen kropp til at den heales. Jeg som har hatt mitt livs mest harmoniske år. Når ikke det er nok til å skape balanse, er det ikke håp.
Deprimerende - rett og slett.