HETETETOKTER, fortsettelse

 


For noen måneder siden skrev jeg, ganske frustrert, oppgitt og irritert, et blogginnlegg om hetetoktene som brått og uventet inntok kroppen min.
Jeg var ikke forberedt på at det skulle bli slik, og jeg er fremdeles på tuppå.

Ganske raskt etter at overgangsalderens plager ble en realitet, søkte jeg på nettet etter opplysninger og fakta som kunne hjelpe meg. Jeg ble ble veldig glad da jeg leste alle alternativene - her var mange gode råd, og enda flere preparater å kjøpe. Helsekostpreparater var tingen - såpass skjønte jeg raskt.
Jeg har alltid vært ganske taus når venner og bekjente har fortalt om alt de tar hver dag av alt mulig for alt mulig. Jeg har aldri hatt troen, men har alltid sagt at dersom jeg får en lidelse eller en sykdom, vil jeg være villig til å prøve alt for å bli bedre og/eller frisk.
SÅ, for første gang i mitt liv skulle jeg på helsekostbutikk (løgn - har kjøpt noen sjokoaldebarer som Fedon anbefalte meg en gang:-)).
Jepps, kjøpte det den hyggelige damen hadde de beste tilbakemeldingene på - dyre tabletter - men både selger og kjøper mente det var verdt det.
Jeg hadde stjerner i øynene da jeg gikk ut av butikken, snart skulle jeg være svettefri igjen.

2 tabletter pr dag.
Utrolig vanskelig å huske på! Satte de overalt for å huske!
Og vanskelig å huske om jeg hadde husket!!
Etter 30 dager var esken tom, men kroppen min hadde ikke respondert slik jeg ble lovet.
For det skulle vel virke? Jeg ble vel lovet det?
Jeg gikk tilbake til butikken, og fortalte at alt ikke var så bra - til tross for at jeg hadde tatt mine to tabletter hver dag i en måned.
Hva fikk jeg vite da?
Jo, at disse tabletten nok måtte tas over så mye som 3 måneder før de virket. Slik var det ofte med naturpreparater, sa den hyggelige damen med et smil om munnen.

Ok - ny eske - ny måned.
Ikke noen forskjell.
Det kunne være kvelder og netter da jeg trodde at NÅ, NÅ hadde tablettene endelig begynt å virke, for i kveld har jeg ikke hatt noen "anfall". Neste kveld fikk jeg bekreftet at slik var det dessverre ikke likevel.
Eske nummer 2 ble oppbrukt uten at jeg kunne si at det gikk bedre.

Ny runde. Nummer 3 ja.
Fullført.
Nope. Ingen bedring.

Hva gjør jeg nå?
Klar for å prøve en nye type - denne gangen etter anbefaling fra en venninne.
MEN, jeg tør ikke slutte med den første - for KANSKJE er jeg litt bedre?
Eller?
Kjører dobbelt, tenker May.
Fra 1 sort til 2 sorter, fra 2 til 6!!!! tabletter for dag.

Snakker vi om May nå? Er det mulig?

Etter 5 måneder er grensen nådd, og jeg googler litt i desperasjon.
Dette gidder jeg ikke.
Men gidder ikke hetetokter og fuktig kropp heller!

Leser alt jeg finner om naturmedisin, blant annet dette:

Naturmedisin er et healing system som er basert på troen på at i kroppen din er alt som trengs for å hjelpe deg å helbrede.

Når jeg har brukt opp eskene jeg har, er det slutt - det er tydelig at det ikke er nok harmoni i kropp og sinn hos meg. Og som med annen tro, jeg tror ikke engang nok på healing av min egen kropp til at den heales. Jeg som har hatt mitt livs mest harmoniske år. Når ikke det er nok til å skape balanse, er det ikke håp.
Deprimerende - rett og slett.

SYKKELTESTEN

 


Det har vært en hektisk uke med mye jobb på butikken, men det skal jeg ikke blogge noe særlig om.

Dagen jeg skal berette fra nå, er onsdag.

Jobbe i Bunnprisbutikken min frem til 14.00.
Så overlate resten av stresset til mine gode hjelpere:-)

Denne kvelden skulle Molde spille mot Strømsgodset klokka 19.00.
Været var fint - sol og ganske vindstille, til og med i Bud. Mannen min jobber i Molde, og hadde tatt med klær til meg da han dro. For jeg hadde planlagt at jeg skulle sykle. Fra Bud til  Molde. 4,3 mil.

Hjem, ta en pakke Nutrilett, 3 kålrabiskiver, 4 Mariekjeks og et stort glass Pepsi Max.
Lese avisen. Behagelig. Sol og sommerlig ute.
Stemmene i hodet mitt begynner å krangle.
Beise ferdig første strøket på verandadekket?
Sykkelbukse og trø til Molde?
Ikke vanskelig å finne ut hva som er mest behagelig.
Kranglingen fortsetter. Hvorfor er ikke jeg den fødte trimmer? Hvorfor finne unnskyldinger?
Hovedkeeper ute pga rødt kort, og har ikke trua på nr 2 - svensken. Bli hjemme og slippe flausen?
Riktignok har keeper nr. 1 problemer med hansker og strømper, men har har stort sett gjort jobben.
Vil ikke se på at de taper, og i midt hodet renner målene inn, og vi har nesten tapt før vi starter.
SKREV JEG VIRKELIG VI???!!  Hva i svarte er det som skjer med meg? Jeg mente selvfølgelig DE!
Og hvorfor er fotball nevnt i nok et blogginnlegg? Har jeg blitt hjernevasket?
Jeg har til og med lært hva offside er... Ikke gitt at en som aldri har sparket fotball vet det skjønner dere.

Det blir den late May som taper.
May som vil forbrenne flere kalorier, finne ut hvordan jeg klarer denne turen, komme i bedre form, vinner.
Tynnull, sykkelbukse, sykkelsko, hjelm, hansker, full vannflaske og en Nutrilettbar i tilfelle jeg går tom for energi.
Frem med sykkelen, starte Endomondoen. Trø. Og trø. Trø oppover. Trø nedover.

Det gikk JÆVLIG BRA! Jeg må bare dele resultatet - og for å skryte enda mer - det kunne faktisk vært enda bedre!! For:
2 ganger måtte jeg stoppe pga problemer med gir/kjede (selvfølgelig ikke jeg som gjør noe feil, det er  mannen min sin skyld - sikkert ikke strammet alt slik det skal).
Dessuten synes jeg det var veldig vanskelig å vite hvor hardt jeg skulle sykle med tanke på den lange, seige bakken fra Malmefjorden og opp på Skaret. Og jeg skal love at den var seig - men ikke en gang stoppet jeg. Det gikk ikke fort oppover der, men som dere ser gikk det vedlig fort nedover - hele 57,9 km/t har jeg vært oppe i. Og med en snittfart på 21,3 er jeg fornøyd, og enda mer fornøyd fordi jeg kunne syklet fortere og lengre. Fantastisk følelse!!! :-)  :-)

Jeg klarte å gjøre flere observasjoner på min sykkeltur.
Jeg skal dele to av dem med dere.
Det ene er at det er 56 kumlokk på gang/sykkelveien  fra Torabu til avkjørselen til Tornes Barnehage. 56!!! Så dere som irriterer dere over at syklister bruker hovedveien der det er gangvei - prøv å sykle NEDOVER disse bakkene i skikkelig fart. Det gjør vondt, og jeg vil tro at det er verre for de som har utstyret utenpå.
En annen obsevasjon jeg gjorde var at de jeg møtte på sykkel FRA MOLDE ikke hadde klær på seg.
I hvert fall ikke i forhold til meg. De kom i kort sykkelbukse og kortermet skjorte, mens jeg altså hadde LANG av alt, samt vindtett jakke -og altså 2 lag. Siden min Endomondo sier at jeg har forbrent 1610 kalorier på denne turen, har jeg i virkeligheten forbrent mye mer - den noterte ikke hvor mye klær jeg hadde.

Jeg vil ikke skrive noe om fotballkampen, men som de fleste vet, gikk det ikke slik jeg fryktet.