LURT!

De siste ukene har vi lest og hørt om ulike juletradisjoner, og hvor viktig det er for oss å holde på disse.
De fleste av oss finner noe vi kjenner oss igjen i.
Det være seg julepålegget som skal være det samme som det var når mamma og hennes mamma laget jul, juletreet som alltid har stått i det hjørnet, og ingen tør vel forandre på kålrotstappeoppskriften??
Og hvor ble det av silkekakene? Vi har da alltid  - ja alltid!! hatt silkekaker til hver jul?? Silkekaker, også kalt sjakkruter?? Og julebrus? Du har vel kjøpt rikelig med Rudolf og Nissens julebrus, mamma???
Jeg ler og himler med øynene, er det mulig at hele julen kollapser på grunn av manko på silkekaker og julebrus?

Og slik holder vi  på.

Hvert år spiser vi det samme, sitter på samme sted ved bordet, puslespillet kommer frem (nytt hvert år!!!), vi spiller spill hvor mor i huset er den hissigste og dårligste taperen, far vil aldri være med - og vi er plutselig nede på 2 måltid for dag, frokost og middag......

Nutrilettpakken ligger urørt i skuffen, slik må det være - men det blir å starte på igjen etter hvert som huset tømmes for julebesøk.

I år har jeg vært veldig lur i julegavekjøpet til mannen min. Gaven er nøye planlagt.

Han har, som jeg har skrevet før, antydet at vi burde lære oss å gå på ski. Jeg liker IKKE ski. Skøyter er gøy, ski er kjedelig. Jeg har dårlig balanse, og er redd nedoverbakker.
Vår mangel på skiferdigheter er kjent i vår omgangskrets, og turene har begrenset seg til turer i Kordalen da ungene var små. De siste ti årene tror jeg ikke jeg har hatt ski på føttene.
Jeg har etter hvert skjønt at han mener alvor, og bestemte meg for å være taktisk.
Planen for gjennomføringen ble nøye planlagt.

Noen dager før jul dro jeg på MX Sport.
På forhånd hadde jeg lest om tilbud på skipakke på langrennski. Lengde, skostørrelse ok - betale - pakke inn - inn i min datters bil. Umulig å lage lurepakke med ski!!, så pakken ble gjemt helt utilgjengelig for mottaker. Jeg var fornøyd - nå skulle han få en drøm oppfylt - og det fra en som han ikke forventet skulle oppfylle akkurat den drømmen.....

Julaften kom og gikk nesten også før vi kom i mål med pakkene.
Mot slutten hentet jeg esken med skiskoene, skiene fikk vente - de ville røpe hva som var i det harde, firkantete esken. Så snart vedkommende som hadde tur for å åpne pakke var ferdig, overrakte jeg Børge pakken med et smil.
Da han åpnet og såg innholdet, hadde jeg følgende tale klar:
"Jeg har tenkt mye på ditt ønske om at vi skal lære oss å gå på ski kjære,  og jeg er enig med deg.
Men, for å være sikker på at vi ikke investerer for mye penger i noe vi ikke vil like eller komme til å bruke, har jeg tenkt at nå kan du teste ut denne aktiviteten først. Derfor har jeg kjøpt skipakke til deg i år.
Du kan lære deg å gå på ski, prøve løyper og lære å smøre riktig. Og den dagen du kommer hjem til meg og sier: Dette er så artig May, jeg liker det så godt!!! Nå har jeg lært meg både å gå, renne og smøre, så nå er det på tide du også prøver, da, ja da skal jeg også kjøpe meg skipakke. Det lover jeg."

Hvor lurt var ikke det? Jeg var umåtelig fornøyd med meg selv, og måten jeg hadde håndtert dette på.

Mottakeren ser også veldig fornøyd ut. Han ler, og ser kjærlig på meg - tror jeg.
Så reiser han seg og henter pakken han har kjøpt til meg.

Den er hard, ganske firkantet, litt mindre enn den han fikk av meg - og har nøyaktig samme innpakningspapir som den han fikk av meg.............................

JOGGING I MØRKET

I tillegg til å gå ned i vekt, har jeg som mål å komme i bedre form i annerledesåret mitt.
Få bedre kondis, sykle lengre, fortere, klare lange fjellturer, jogge. Kanskje til og med prøve ski?

Jogging.
Ikke noen annen treningsform jeg kjenner til, er så kjedelig som å jogge. Ikke forbrenner jeg så mange kalorier som når jeg sykler heller. Og kalorier, det er jeg opptatt av.
Men, det er mørketid og mye dårlig vær, snø i fjellene, kaldere og våtere. 
Det er ikke lengre så mange treningsformer å velge mellom. Og de dagene jeg er på jobb eller har andre avtaler på dagtid, noe det har vært mange av, må jeg ut og forbrenne kalorier på kveldstid.

Du vet vel hva som er den mest effektive treningsformen, spør mannen min og himler med øynene.
Joda, jeg har hørt det før. Det får i tilfelle komme som et pluss, jeg kan vel ikke stille inn Edmondoen på start og stopp for slik aktivitet? Tror ikke det er et valg??? Tips til Endmondoappen?

Jeg bestemmer meg for jogging. Rundt Kyststien.

Første gang veldig sakte. Siden jeg var usikker på om jeg i det hele tatt skulle komme rundt, var det vanskelig å vite hvordan jeg skulle disponere pust og fart.
Joda, jeg kom meg rundt, uten at jeg har lyst til å nevne tiden jeg brukte.....og ja, jeg gikk opp noen bakker.

Neste gang tok jeg mannen med, eller kanskje var det omvendt?
Intervall.
Det er slik du skal komme i bedre form, sier han.
Og siden jeg ble drittsur på han sist gang han syklet fra meg, våget han i hvert fall ikke å løpe fra meg.
Det gikk ganske bra, og siden jeg ikke er så lysten på å gå i fjellet eller sykle når det er mørkt, eller så vått som det er nå, har jeg bestemt meg for å fortsette med å jogge.

Stort sett løper jeg alene, og sist gang var det mørkt.

Jeg stiller inn min Endmondo på jogging, tar på refleksvest og hodelykt.
Alle som har gått kyststien i Bud, vet at det er dårlig med gatelys og hus langt stien.
En utfordring i seg selv å legge ut på denne turen alene i mørket. Og så husker jeg for godt noe skremselspropaganda blant mine ansatte på butikken. En mann har blitt observert flere ganger i Trollskogen, han går utom stien, de får det nesten til å bli en spøkelseshistorie. En av damene sier til og med at hun ikke tør går Kyststien alene på dagtid.
Og jeg skal altså springe alene på kveldstid etter mørkets frembrudd.
Jeg snakker fornuft med meg selv, diskuterer og finner ut at jeg kan umulig være særlig interessant for en eventuell overfallsmann. Ikke har jeg med meg verdisaker (glemte at jeg har en dyr telefon), jeg er halvgammel, og dessuten veldig svett (luker ikke godt) og andpusten = bare spring videre du - det kommer en som er mye bedre etterpå..........

Løsningen blir Spotify, øretelefoner, så høyt at jeg ikke hører hvordan jeg puster og peser. Eller skritt. Hverken mine eller andres.
Og jogger.
Starter litt forsiktig, men tok ut alt jeg hadde langs fjellsiden. Gjennom skogen gikk det VELDIG fort!
Jeg kom meg rundt stien jeg!
Så svett at jeg kunne vri både BH og truse, knallrød i trynet og lettere skjelven i lårene.
Men - jeg klarte det!
6,26 km - 56,05 min - 570 kalorier.

Og jeg setter meg som mål at dette skal jeg gjøre flere ganger.
Og selv om jeg er usikker på om jeg kan klare det, skal jeg gjøre alt jeg kan for å prøve og komme ned på 49 minutter.
Et hårete mål.
Hvordan kan jeg nå det?
Ja, jeg må øve, øve.

Men noe er galt med Spotifylisten min. Discover Weekly er en ny Spotify tjeneste. Fantastisk bra, sier datteren min. Og jeg skal jo henge med, og helst gjøre samme erfaringen. Vil jo være litt kul også.
Noe må være helt galt når jeg bare får ballader, country og viser? Jan Eggum, Kari Bremnes, Olav Stedje?
Jeg har da mange spreke sanger på min liste? Jeg har jo Dire Straits? Joan Armatrading?
Ja, jeg vet jeg bl.a har Sissel Kyrkjebø, Jonas Fjeld, Era og Peter Jøback, men likevel? Bare rolige rytmer?
Det er urettferdig, og slett ikke det jeg trenger for å få fart på føttene!
Listen skal oppdateres eller oppgraderes - her må det bli mer fart!

.