Viser innlegg med etiketten middag. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten middag. Vis alle innlegg

onsdag 29. juni 2016

ET HELT HALVT ÅR




Et helt halvt år har det gått av "annerledesåret" mitt.
Hva var vel mer naturlig enn å se filmen med samme tittel da? Perfect, spør du meg.

Dette halvåret har gått skummelt fort, og for å markere det, inviterte jeg mannen min på date.
Lettlurt som han er, ble han med, uvitende om at han bare skulle få se en "damefilm" på kino.  Noe skuffet ble han nok over at det verken vanket middag eller kinogodt, men et glass øl før kinoen fikk han da. Og han tok det pent, snill som han er.

Jeg har lest alle bøkene av Jojo Moyes, og denne er den beste.
Vanligvis er det krim som ligger på nattbordet, men av og til dukker det opp annen litteratur, og denne var gripende, rørende, morsom - alt. Boken grep meg skikkelig, og heller ikke oppfølgeren "Etter deg" bør være ulest for de fleste.

Da jeg og mannen min ble sammen for veldig mange år sammen, var det et annet mønster over helgene enn det er i dag. Hver lørdag var det bygdafest rundt omkring i kommunene, og hver fredag og søndag var det kino på Farstad. Nattkino på fredager om jeg ikke husker feil. Utrolige ting foregikk på kinokveldene, og det var nesten alltid full sal. Det var tider det.....

Dessverre har det blitt åresvis mellom hvert kinobesøk de siste 30 årene, derfor glemmer jeg nesten hvilken fin og god opplevelse det er. Sist jeg var i Molde på kino, var det premiere på Hodejegerne - tror det var i 2011. Ingen rørstoler, men behagelige stoler i stoff med god plass, bilde og lyd er det ikke noe å utsette på. Og når det går to timer uten at jeg kikker på klokka, ja da er filmen bra! De sies jo at man ofte blir skuffet når man leser boken før man ser filmen, men av meg ble det full klaff på begge. Anbefales! Suksess!!
NB: Man må regne med litt snørr og tårer dersom man er av den lettrørte typen. Det er jeg. 

De siste somrene har det vært mye søndagsjobbing. Derfor var en rolig ettermiddag slentrende i Storgata, en pils (og brus for meg) på Egon, for så å avslutte med film en aktivitet jeg satte stor pris på å ha tid til å gjøre.









søndag 27. desember 2015

LURT!

De siste ukene har vi lest og hørt om ulike juletradisjoner, og hvor viktig det er for oss å holde på disse.
De fleste av oss finner noe vi kjenner oss igjen i.
Det være seg julepålegget som skal være det samme som det var når mamma og hennes mamma laget jul, juletreet som alltid har stått i det hjørnet, og ingen tør vel forandre på kålrotstappeoppskriften??
Og hvor ble det av silkekakene? Vi har da alltid  - ja alltid!! hatt silkekaker til hver jul?? Silkekaker, også kalt sjakkruter?? Og julebrus? Du har vel kjøpt rikelig med Rudolf og Nissens julebrus, mamma???
Jeg ler og himler med øynene, er det mulig at hele julen kollapser på grunn av manko på silkekaker og julebrus?

Og slik holder vi  på.

Hvert år spiser vi det samme, sitter på samme sted ved bordet, puslespillet kommer frem (nytt hvert år!!!), vi spiller spill hvor mor i huset er den hissigste og dårligste taperen, far vil aldri være med - og vi er plutselig nede på 2 måltid for dag, frokost og middag......

Nutrilettpakken ligger urørt i skuffen, slik må det være - men det blir å starte på igjen etter hvert som huset tømmes for julebesøk.

I år har jeg vært veldig lur i julegavekjøpet til mannen min. Gaven er nøye planlagt.

Han har, som jeg har skrevet før, antydet at vi burde lære oss å gå på ski. Jeg liker IKKE ski. Skøyter er gøy, ski er kjedelig. Jeg har dårlig balanse, og er redd nedoverbakker.
Vår mangel på skiferdigheter er kjent i vår omgangskrets, og turene har begrenset seg til turer i Kordalen da ungene var små. De siste ti årene tror jeg ikke jeg har hatt ski på føttene.
Jeg har etter hvert skjønt at han mener alvor, og bestemte meg for å være taktisk.
Planen for gjennomføringen ble nøye planlagt.

Noen dager før jul dro jeg på MX Sport.
På forhånd hadde jeg lest om tilbud på skipakke på langrennski. Lengde, skostørrelse ok - betale - pakke inn - inn i min datters bil. Umulig å lage lurepakke med ski!!, så pakken ble gjemt helt utilgjengelig for mottaker. Jeg var fornøyd - nå skulle han få en drøm oppfylt - og det fra en som han ikke forventet skulle oppfylle akkurat den drømmen.....

Julaften kom og gikk nesten også før vi kom i mål med pakkene.
Mot slutten hentet jeg esken med skiskoene, skiene fikk vente - de ville røpe hva som var i det harde, firkantete esken. Så snart vedkommende som hadde tur for å åpne pakke var ferdig, overrakte jeg Børge pakken med et smil.
Da han åpnet og såg innholdet, hadde jeg følgende tale klar:
"Jeg har tenkt mye på ditt ønske om at vi skal lære oss å gå på ski kjære,  og jeg er enig med deg.
Men, for å være sikker på at vi ikke investerer for mye penger i noe vi ikke vil like eller komme til å bruke, har jeg tenkt at nå kan du teste ut denne aktiviteten først. Derfor har jeg kjøpt skipakke til deg i år.
Du kan lære deg å gå på ski, prøve løyper og lære å smøre riktig. Og den dagen du kommer hjem til meg og sier: Dette er så artig May, jeg liker det så godt!!! Nå har jeg lært meg både å gå, renne og smøre, så nå er det på tide du også prøver, da, ja da skal jeg også kjøpe meg skipakke. Det lover jeg."

Hvor lurt var ikke det? Jeg var umåtelig fornøyd med meg selv, og måten jeg hadde håndtert dette på.

Mottakeren ser også veldig fornøyd ut. Han ler, og ser kjærlig på meg - tror jeg.
Så reiser han seg og henter pakken han har kjøpt til meg.

Den er hard, ganske firkantet, litt mindre enn den han fikk av meg - og har nøyaktig samme innpakningspapir som den han fikk av meg.............................







fredag 18. desember 2015

10 !!!!!!

10 kilo - og siden jeg liker å sammenligne med smørklatter - 20 smørklatter lettere:-)
Happy, og fornøyd siden jeg ikke har trimmet og trent så mye siste uke.

Stort sett så går det veldig bra, men noen utskeielser må det bli innimellom.
Å bake kakemenner og silkekaker sammen med Kasper - vi må jo kose oss underveis - det er jo da det smaker best. Deigen på den mørke delen av silkekakene er bare SÅ GOD! Kasper er allerede innviet i den hemmeligheten, dessuten så jeg hans mor snike seg inn i kjøleskapet for å ta sin del av den før hun dro....
Og siden vi også skulle spise middag sammen, og vi begge elsker fiskekaker, ble det en god middag også. Himmelsk godt!!!

Det var dagens skrytestatus:-)