MANDAG

Mandag.
For meg betyr det at jeg skal opp tidlig og veies.
Klokkeradioen vekket oss med behagelig musikk 05.45, et tidspunkt som i 16 år har vært min faste "stå-opp-tid".
Jeg tenker straks på vekten som venter på badet.
Firkantet og litt moderne, står på gulvet rett frem, mellom dusjen og døren. På brunt flislagt gulv.
Der den alltid har stått.
Batteriene er nye, så jeg vet den virker. Og ganske ny er den også.
Jeg håper jeg er nødt på do først, slik at jeg kanskje blir kvitt noen ekstra gram på naturlig måte. Alt teller.
For jeg vet Nutriletten ble erstattet med litt for mange glass rødvin lørdag, og at jeg ikke har klart å være så flink som jeg skulle ønsket.
Utskeielsene har ikke vært mange og store, men det er rart hva som dukker opp i skapene når man har åpnet det mange nok ganger. Litt her og litt der, det blir kalorier av slikt.
Jeg rekker å tenke gjennom helgen før jeg slår dynen tilside - gode tanker:
Mye besøk, laget hjemmelaget lasagne (å lage mer mat fra grunnen av var jo ett av målene jeg satte meg), rødvin, god mann, lang sykkeltur 33,83 km, bøssebærer, strikket ferdig genser og mere til.
Må da vel ha forbrent noen kalorier på dette? Det spørs vel på hva jeg har brukt mannen min til det?
Og jeg liker jo ikke lasagne!
Nei, det er bare å stå opp, håpe på god vekt, og at motivasjonen til å fortsette fremdeles vil være til stede.

Ned 2 kg på 7 dager.

Ok det, men kunne godt ha vært en kilo til.
Har vel trimmet for lite.
Jeg bestemmer meg for å være fornøyd, jeg er i gang, jeg tar noen uker til.  Minst 10 kg igjen.

På jobb fra 6 til 16. 10 timers dag - helt vanlig. Det som er uvanlig, er at jeg stort sett bare gjør kontorarbeid.
Og det kontorarbeidet jeg gjør, gjør meg så stolt og glad.
Heldige meg som har sånne ansatte.
Statistikkene viser at de har kontroll på det meste, de kommer alt for tidlig på jobb, jobber godt og har godt humør. Måtte disse bli mine for resten av sin arbeidskarriere.
En dag skal jeg skrive ett innlegg om de, slik at alle kanskje kan forstå mer om butikklivet og hvordan en butikkarbeiders hverdag er. På godt og vondt.

Jeg plages med dårlig samvittighet for min nyvunne "frihet" - den hjemsøker meg alt for ofte nå - nesten enda mer enn før annerledesåret begynte. Må jobbe med dette for å gå med rak rygg - året har jo nylig begynt.

Og så en oppfordring til dere som leser hva jeg skriver, gi meg gjerne en kommentar-:)))