MANDAG

Mandag.
For meg betyr det at jeg skal opp tidlig og veies.
Klokkeradioen vekket oss med behagelig musikk 05.45, et tidspunkt som i 16 år har vært min faste "stå-opp-tid".
Jeg tenker straks på vekten som venter på badet.
Firkantet og litt moderne, står på gulvet rett frem, mellom dusjen og døren. På brunt flislagt gulv.
Der den alltid har stått.
Batteriene er nye, så jeg vet den virker. Og ganske ny er den også.
Jeg håper jeg er nødt på do først, slik at jeg kanskje blir kvitt noen ekstra gram på naturlig måte. Alt teller.
For jeg vet Nutriletten ble erstattet med litt for mange glass rødvin lørdag, og at jeg ikke har klart å være så flink som jeg skulle ønsket.
Utskeielsene har ikke vært mange og store, men det er rart hva som dukker opp i skapene når man har åpnet det mange nok ganger. Litt her og litt der, det blir kalorier av slikt.
Jeg rekker å tenke gjennom helgen før jeg slår dynen tilside - gode tanker:
Mye besøk, laget hjemmelaget lasagne (å lage mer mat fra grunnen av var jo ett av målene jeg satte meg), rødvin, god mann, lang sykkeltur 33,83 km, bøssebærer, strikket ferdig genser og mere til.
Må da vel ha forbrent noen kalorier på dette? Det spørs vel på hva jeg har brukt mannen min til det?
Og jeg liker jo ikke lasagne!
Nei, det er bare å stå opp, håpe på god vekt, og at motivasjonen til å fortsette fremdeles vil være til stede.

Ned 2 kg på 7 dager.

Ok det, men kunne godt ha vært en kilo til.
Har vel trimmet for lite.
Jeg bestemmer meg for å være fornøyd, jeg er i gang, jeg tar noen uker til.  Minst 10 kg igjen.

På jobb fra 6 til 16. 10 timers dag - helt vanlig. Det som er uvanlig, er at jeg stort sett bare gjør kontorarbeid.
Og det kontorarbeidet jeg gjør, gjør meg så stolt og glad.
Heldige meg som har sånne ansatte.
Statistikkene viser at de har kontroll på det meste, de kommer alt for tidlig på jobb, jobber godt og har godt humør. Måtte disse bli mine for resten av sin arbeidskarriere.
En dag skal jeg skrive ett innlegg om de, slik at alle kanskje kan forstå mer om butikklivet og hvordan en butikkarbeiders hverdag er. På godt og vondt.

Jeg plages med dårlig samvittighet for min nyvunne "frihet" - den hjemsøker meg alt for ofte nå - nesten enda mer enn før annerledesåret begynte. Må jobbe med dette for å gå med rak rygg - året har jo nylig begynt.

Og så en oppfordring til dere som leser hva jeg skriver, gi meg gjerne en kommentar-:)))

PUPPER I KLEM

I dag har det vært rimelig hektisk!

Skal ikke nevne så mye om det kjedelige husarbeidet som dessverre er nødvendig innimellom, men skal  fortelle litt mer om puppene mine.

Over 50 år = mammografiundersøkelse annet hvert år = i dag for meg 

Jeg har for første gang vært på mammografi, og der fikk frontpartiet gjennomgå mer klemming enn de har blitt utsatt for noen gang tidligere. Uten at det betyr at de ikke har fått gjennomgå før:-)

Det er ikke til å komme fra at man føler ett visst ubehag når en ung mann som i alder kunne vært min sønn, roper opp navnet mitt og viser meg inn på kontoret sitt. Høflig går han gjennom personalia, tar imot betaling, og ber meg ta av meg på overkroppen. Han gjorde sine undersøkelser og notater, og ba meg ta med meg klærne mine inn på naborommet. Puh, da trodde jeg at det verste var over.
Man har heller ikke særlig mye selvtillit når man med bare pupper går inn på naborommet hvor det er 3 like unge damer som venter. Da begynte oppstillingen. Inntil screeningen, opp med hånden, ut med rompa og haken tl venstre. Og så brummet det i maskinen, og puppen ble klemt så hardt at det overhodet ikke var mulig å komme seg fri. Det var jo vondt!
To bilder, og samme prosedyre med andre puppen.
Heldigvis, bildene var "fine", og jeg fikk kle på meg - i rom nummer 3.

For all del, alt ble gjennomført profesjonelt, korrekt og effektivt. Men, for meg som sjelden er hos lege, og aldri har vært innlagt på sykehus uten når jeg fødte mine barn, var følelsen undersøkelsen ga meg grunn til å sette enda større pris på at jeg får kle på meg og reise hjem igjen.

Jeg setter stor pris på at vi blir fulgt opp på denne måten, og kommer alltid til å møte opp på disse undersøkelsene. Heldige oss om bor i Norge - hva betyr vel egentlig litt ubehag og klemming hvis det kan redde puppene, og kanskje livet mitt?

Jeg feiret med å besøke byens beste undertøysbutikk. Der kjøpte jeg 3 BH`er, 3 truser og en bikini.
Det ble en dyr feiring, men nå blir puppene ivaretatt på en eksklusiv måte. Silkemykt, med myke puter og pushup. Yes, hjelpemidlene finnes.
Dessuten må jeg jo ha en skikkelig bikini når vi i neste uke skal reise på en ukes ferie i Nice. Det kan jo hende at det blir sol- og badetemperaturer.

I tillegg har jeg i dag vært på en kjempeflott sykkeltur.
Det er jo en av de tingene jeg skal bli mye bedre på i "annerledesåret", trimme og forbrenne kalorier. Jeg innrømmer det, kaloriforbrenningen er viktigst - kiloene skal av.
I dag syklet jeg 33,77 km på 1.32.04 inkludert 3 stopp pga at kjeden datt av. Det betyr at jeg er fornøyd med tiden, men misfornøyd med sykkelen som nylig har vært på service.
Min Edmondo forteller videre at jeg forbrente 1213 kalorier på denne turen, og at jeg hadde en snittfart på 22.01.
Turen gikk fra Bud, via Skarset og Male, en flott strekning med mye fin natur. En dag når jeg har blitt flinkere med bloggen skal jeg legge ut bilder.

Nå er klokken så mye at min kjære mann snorker på loftet. Jeg skal også legge meg, med løse pupper:-)

I morgen blir det en spennende dag. Jeg skal være med min mor på undersøkelse på sykehuset, og denne gangen er det ikke mammografi det er snakk om - det får dere vite mer om i morgen kveld.