13 - MEN SUR!

Det er lenge siden jeg har skrevet noe om slanking, trimming, Nutrilett og sjokolade nå.

Julen kom og gikk, og for første gang i mitt liv klarte jeg å la være å overspise.
Jeg har spist og kost meg litt, men vært veldig måteholden - likevel kom det snikende en kilo eller to.

Siden nyttår har jeg fortsatt med pulverdrikk og noe mat - masse appelsin, og enda mer kålrot og gulrot.

Nå viser vekten at jeg har gått ned 13 kilo! Glad for hver en!!

MEN, det går ikke smertefritt dette løpet mitt.

Trangen etter søtsaker er IKKE borte. Når det er tilgjengelig, spiser jeg det raskt opp. Kanskje ikke like glupsk som før, men inni kjeften går det = Jeg har ikke kontoll.

Trangen etter å TRENE, er fremdeles fraværende.
Ja, det er godt å gå tur, få frisk luft.
Men det er ikke det det er snakk om akkurat  nå.
Det er snakk om å presse seg selv litt mer for hver gang, springe litt fortere eller litt lengre hver gang.
ALT er morsommere, ALT annet er viktigere enn å komme seg ut - og spesielt i dårlig vær.
Altså har jeg ikke god nok kontroll på dette heller.

Hvorfor er det slik?
Andre sier jo at de bare MÅ ut og trimme? Jeg lurer på om de mener ut og gå en tur? I mitt hode er det stor forkjell på det.
Andre sier at SØTSAKER, nei det kan de ha liggende i ukesvis.
Og potetgull - nei det kan stå i skapet aldri så lenge.
Hvor lenge skal det gå før dette blir min hverdag? Hva skal til for å banke det inn i mitt hode?
Hva er galt med meg?

Så holder jeg kjeft da - bedre å ikke høre hvor enkelt alt er for andre - for motiverende, det er det ikke.

Jeg er noe sur i dag, lykkelig over å kommet til 13, men sur over at alle andre er så mye mer vellykket enn meg. Sur fordi jeg har lyst på sjokolade og potetgull, fordi jeg skulle vært ute og løpt istedet for å skrive blogg. Jeg er også sur fordi jeg tok et bilde av meg selv - som viste at jeg bare må bite tennene sammen og fortsette. En kjapp BMI test viste det samme. Trodde egentlig at 15 skulle være nok, men det må nok 20 til. Dritt.
 

8,5

Etter en del pakker med Nutrilett, mange liter med Pepsi Max, noen kilo appelsiner, kålrabi og gulrot har jeg nå blitt 8,5 kilo lettere.
Det høres bedre ut hvis vi regner det om til 17 havlkiloer med melange.
Egentlig fornøyd med det, og stort sett så går det veldig bra.
Jeg må fremdeles passe på å ikke ha for mye godsaker i nærheten, men klarer faktisk å avstå fra en del fristelser uten for store kvaler.
I går skulle jeg imidlertid lage fiskeboller i hvit saus til middg.
Jeg og Kasper elsker det, Børge liker det dårligere - og påstår han fort blir sulten igjen etter en fiskebollemiddag - bare luft, sier han:-(
Det ble en stor posjon. Og det var så godt! Hjemmelaget hvit saus med mye karri i!!!
Både jeg og Kasper koste oss skikkelig med maten.
Faktisk spiste jeg fiskeboller til middag på julaften før. Mamma laget det spesielt til meg, for jeg likte ikke ribbe eller pinnekjøtt. Nå synes jeg pinnekjøtt er kjempegodt, men fiskeboller tror jeg får en god andre eller tredjeplass på rangeringen av gode middager.

Det er trist da. Å ikke skulle spise og kose seg med mat og drikke.
Å vite at jeg skal holde på med dette i hvert fall frem til jul. Å vite at også da må inntaket være lite, at jeg alltid må passe på. Sannsynligvis må flere måltider per dag også etter denne perioden erstattes med Nutrilett.
Jeg må jobbe med motivasjon - jobbe mentalt for å akseptere og klare dette.
Men jeg vil og skal klare det, og det er utrolig godt å kjenne at klærne sittere løsere, at jeg kan plukke frem bukser som har vært for trange.
Og samtidig huske at jeg har enda flere som fremdeles er for trange.......

Og ennå er det ingen som ser noe på meg - det er da besynderlig?
Det betyr nok at det er mer som må av en jeg trodde først.

6

3 uker - 6 kilo
Bare sånn passe fornøyd med det, kiloene sitter veldig godt.
Kjenner godt at klærne sitter løsere, men det er ennå usynlig for andre.
Tanken på at det er minst 10 kilo igjen, er tøff. Kan det ikke være min tur til å få noe gratis nå? Kan ikke jeg stå opp i morgen tidlig, og oppdage at det har reist 2 kilo til? PLEASEEEE!

Hvis det går i samme farten, vil jeg i beste fall være klar til jul:-(
Det betyr at jeg ikke kan bake noe til jul, og at det betyr også minimalt med julemat og godsaker juleukene.
Hvis ikke det overholdes, vet jeg akkurat hvordan det blir: Man har nådd målet sitt, og begynner å kose seg litt igjen. Fort kommer det på noen kilo, og sakte med sikkert kryper det på en etter en. Og plutselig er jeg tilbake der jeg startet.

Er det dette som skal hindre meg fra å mislykkes? Å slanke meg "offentlig"?

Hvorfor er vi så flinke til å kommentere når noen har blitt "så slanke og fine", men ikke sier "stopp" når man begynner å legge på seg igjen?
Jeg vet hvorfor, men må bare irritere meg litt i dag.

Så heldig de er de som ikke har dette problemet.
De som sier de aldri har lyst på godteri, som ikke legger på seg, som er naturlig slank og lekker.

Trangen etter sjokolade har avtatt litt, men er fremdeles vanskelig å styre.
Åpner ikke skapdørene like ofte lengre, og sørger for å ha rensket gulrot og kålrabi forrerst i kjøleskapet.
Trist. Beklager det, men det er ikke så artig å slanke seg.

Nutrilett skal være min frokost, lunsj, middag og kvelds i mange uker fremover. Jeg fyller på med frukt og grønnsaker, noen få dager ett lite måltid.

Ellers er det Pepsi Max som er min trøst.

2. MANDAG

-0,5 kg
Say no more;-((((((
SÅ flink hele uken, men helgene er tøffe uten å skeie ute.
Ekstra vanskelig når man har mye besøk, er i festlig lag, og skal være vertinne.
Denne helgen lykkes jeg ikke, og det straffer seg.
Det ER SÅ FRUSTRERENDE OG SLITSOMT Å SLANKE SEG!!!!
Sliter nå, og må hente all motivasjon fra innerst inne for å klare å fortsette Nutrilettkuren.
Dessuten har mye dårlig vær gjort det enkelt å finne unnskylding til IKKE å trimme. Og når jeg i tillegg ikke kunne gå ordentlig etter fjellturen tirsdag før på søndag, ja da gikk det slik.

Nå har jeg skriftet, hadde jo ikke lyst til å skrive dette.
Jeg håper skammen over så tidlig slankekursprekk gjør at jeg ikke går på en til denne uken.

OG, dere trenger ikke å tenkte at en halv kilo er bra, for det er det IKKE!
Ferdig diskutert.

MANDAG

Mandag.
For meg betyr det at jeg skal opp tidlig og veies.
Klokkeradioen vekket oss med behagelig musikk 05.45, et tidspunkt som i 16 år har vært min faste "stå-opp-tid".
Jeg tenker straks på vekten som venter på badet.
Firkantet og litt moderne, står på gulvet rett frem, mellom dusjen og døren. På brunt flislagt gulv.
Der den alltid har stått.
Batteriene er nye, så jeg vet den virker. Og ganske ny er den også.
Jeg håper jeg er nødt på do først, slik at jeg kanskje blir kvitt noen ekstra gram på naturlig måte. Alt teller.
For jeg vet Nutriletten ble erstattet med litt for mange glass rødvin lørdag, og at jeg ikke har klart å være så flink som jeg skulle ønsket.
Utskeielsene har ikke vært mange og store, men det er rart hva som dukker opp i skapene når man har åpnet det mange nok ganger. Litt her og litt der, det blir kalorier av slikt.
Jeg rekker å tenke gjennom helgen før jeg slår dynen tilside - gode tanker:
Mye besøk, laget hjemmelaget lasagne (å lage mer mat fra grunnen av var jo ett av målene jeg satte meg), rødvin, god mann, lang sykkeltur 33,83 km, bøssebærer, strikket ferdig genser og mere til.
Må da vel ha forbrent noen kalorier på dette? Det spørs vel på hva jeg har brukt mannen min til det?
Og jeg liker jo ikke lasagne!
Nei, det er bare å stå opp, håpe på god vekt, og at motivasjonen til å fortsette fremdeles vil være til stede.

Ned 2 kg på 7 dager.

Ok det, men kunne godt ha vært en kilo til.
Har vel trimmet for lite.
Jeg bestemmer meg for å være fornøyd, jeg er i gang, jeg tar noen uker til.  Minst 10 kg igjen.

På jobb fra 6 til 16. 10 timers dag - helt vanlig. Det som er uvanlig, er at jeg stort sett bare gjør kontorarbeid.
Og det kontorarbeidet jeg gjør, gjør meg så stolt og glad.
Heldige meg som har sånne ansatte.
Statistikkene viser at de har kontroll på det meste, de kommer alt for tidlig på jobb, jobber godt og har godt humør. Måtte disse bli mine for resten av sin arbeidskarriere.
En dag skal jeg skrive ett innlegg om de, slik at alle kanskje kan forstå mer om butikklivet og hvordan en butikkarbeiders hverdag er. På godt og vondt.

Jeg plages med dårlig samvittighet for min nyvunne "frihet" - den hjemsøker meg alt for ofte nå - nesten enda mer enn før annerledesåret begynte. Må jobbe med dette for å gå med rak rygg - året har jo nylig begynt.

Og så en oppfordring til dere som leser hva jeg skriver, gi meg gjerne en kommentar-:)))

GODTESYK

I he alvorlig løst på nåkkå godt - og de skal helst vare å ete.

Fredagskveld betyr kosekveld med noe godt i skåla - søtt og/eller salt - helst begge deler:-)

Dagen har vært så fin.
Nydelig vær, lang og hyggelig tur rundt hele Kyststien sammen med en av mine svigerinner og niese.
Ettersom de bor langt unna, er det ikke så ofte så møtes, derfor ekstra kjekt å ha fri en hverdag når de er her.
Skrava går, sola skinner, og kalorier forbrennes. Dessverre ikke så mange som ønsket, da skravla går fortere enn føttene.....

Tror jeg bare må gå og legge meg, ellers tror jeg at jeg går på en skikkelig sprekk allerede i den første Nutrilettuken.

SLANKEKUR NR ?

Nutrilett og Pepsi Max.

Veiet og funnet for tung.
Enda en gang.
Minst 10 kg, helst 15 bør bort før BMI er akseptabel.

Jeg har, i en alder av 51, gjennomført omtrent alle slankekurer som finnes.
Min første store slankekur startet etter første svangerskap, hvor vekten økte med hele 30 kg !!!!!!!
Og selv om jeg hele tiden overbeviste meg selv om at det meste ville forsvinne av seg selv etter fødselen, ble det selvfølgelig ikke slik. Ut kom en flott gutt,  han veide knappe 4 kg, så noe reiste jo, men de øvrige 26 kilo var et blodslit å bli kvitt. Og det er bare å innrømme, noen forsvant aldri. De er fremdeles  fordelt utover kroppen min, dessverre mesteparten fra magen og ned......
Hadde det enda ført til yppige pupper, kunne det kanskje vært et plaster på såret.
Men neida, B-cup var det jeg fikk tildelt fra tenårene, og der er vi fremdeles.

Man kan skylde på så mye, det er genetisk, dårlig forbrenning, ikke tid til å trimme - jeg kan alle unnskyldinger.
Jeg vet akkurat hva som skal til for å bli slankere.
Grete Roede kurs (tror jeg har ett helt bibliotek), Fedon, Nutrilett, lavkarbo og Easy Life.
Been there, done that. Brukt tusenvis av kroner for å bli kvitt noen kilo, for så å spise meg opp igjen for nye tusenlapper.
ALT virker når man er lojal mot slankekuren, så det ett fett hva man gjør for å bli kvitt kiloene. Det er det man gjør når og hvis slankekuren er over, som er avgjørende for om kuren blir vellykket eller ikke.
Mine slankekurer har alltid endt på samme måte, til tross for alle gode forsett og god kunnskap om hva som skal til for å holde vekten.
Sakte, men sikkert kommer det på kilo etter kilo, før man plutselig har passert startvekten. Hva er det som skjer oppi hodet mitt? Hvorfor tillater jeg dette gang på gang?

Nå er jeg i gang igjen.
Min utålmodige natur krever raske resultat. Min slankekur denne gangen blir Nutrilett og Pepsi Max.
5 poser a 112 kcal pr dag.
Jeg vil nok spe på med litt middag og frukt, men for meg blir det aller verst å ikke spise SJOKOLADE.
Jeg elsker sjokolade, og vil ha det hver dag. Helst flere.

Siden jeg kom hjem fra jobb i dag, har jeg åpnet kjøleskapdøren sikkert 30 ganger i håp om at det plutselig skal dukke opp noe jeg kan spise der.
Jeg har Mariekjeks i skapet, og til og med det hadde vært kjempegodt når man ikke skal spise det!!!

Ennå er humøret godt. Og mannen min sier han er glad i meg uansett.
Er det egentlig lurt å si det til en som skal slanke seg?

Har troa. Motivasjonen blir sikkert bedre når jeg veier meg neste gang:-)