STORT SMÅBESØK

.
Midt i mitt annerledesår har jeg lagt bak meg en veldig annerledes uke. Opplevelsesrik.
Hvis noen fremdeles lurer, så ja, jeg jobber.
Men jeg vil ikke blogge om det. Det er det jeg gjør utenom jobben som er bloggtema.

Det er jo slik at noen opplevelser kommer til oss, de bare er der - skjer.
Men de aller fleste må vi oppsøke, betale for - og kanskje arrangere selv.
Det er en slik opplevelse jeg vil dele med dere i dag.

I min verden er mitt barnebarn på 4 år verdens mest fantastiske gutt - på alle måter - alltid :-)
Akkurat slik som alle barnebarn er det for alle andre besteforeldre.
Jeg skal ikke utdype det, jeg vet det er kjedelig for andre å lese om. Og selv en mormor vet innerst inne at englebarnet kan være et lite troll av og til.
Vårt barnebarn går i bygdas barnehage, og jeg ønsket å inviterte utegruppen hans hjem til oss.
En gruppe på 6-7 gutter på 4-5 år. Sammen med 2 voksne takket de ja til innbydelsen, de ville komme!

Forberedelser ble gjort: Sykkel hinderløype, saltvannsakvarie i hagen, lekebåter i dammen og leker til innelek ble hentet ned fra loftet. Pølse og stappe, sjokoladekake og fruktspidd - her skulle det lekes og spises.

Jeg gledet meg så, men samtidig tror jeg vi alle var veldig spente, både små og store.
Både jeg og flere av de besøkende hadde våknet grytidlig - noen redde for å komme for sent, andre usikre og spente på hvor de skulle, og hva som skulle skje der.

Min datter fortalte at barnebarnet vårt ble behandlet som en rockestjerne allerede ved ankomst denne dagen. Han skulle vise vei, for selvfølgelig var det ingen som visste hvor denne mormoren eller han bodde (vi er naboer). Så flott tenkt og gjort av personalet, han viste stolt vei, forklarte og pekte. Vokste på oppgaven og var så stolt.
Jeg tror vi alle sammen hadde en annerledes dag.
Guttene lekte i timesvis ute og inne, så vennskapelig - og tydelig fornøyd med "nye" leker inne.
Ute var det akvariee med krabber og eremittkrepser som barnebarnet vårt på forhånd hadde gitt navn. Det var Henrik, Fredrik, Scully og Batman. Og da datteren vår kom og tok krabbene opp (mormor turde bare å ta de aller minste) slik at de kunne se, holde og hyle litt over de, var spenningen på topp.
Når de senere fikk gå ned i sjøtjennene og selv løfte stener og lete, klatre litt på bergene, bruke hov, se på æsj og fysj dammen, leke med hjemmelagede små trebåter - da så vi at dette bare var midt i blinken.
Det ble en suksess. Glade ansikter, noen våte føtter, sjokoladekaketruter - lykke og spenning.

Jeg vil alltid huske besøket med glede og takknemlighet. For å ha anledning til dette, og stolthet over å utnytte muligheten til å gjøre det. Det har gjort meg lykkeligere. Det har vært en annerledes dag.
Og ikke nok med at jeg fikk gode ord og takk tilbake - rosa roser fra gutta boys fikk jeg også. Glede:-)

Takk til personalet i barnehagen for den jobben, den interessen og omsorgen dere viser for barna dere har ansvaret for.  Det er en så utrolig viktig jobb, så krevende og samtidig så givende.
Barna tilbringer så mange timer hver dag sammen med dere, og for meg å se hvor gode disse guttene var med hverandre, hvor trygge de virket på dere og hverandre - det varmet mormorhjertet stort.

Jeg misunner dere - dere har ett yrke og en arbeidsplass jeg også gjerne skulle hatt.

Takk for besøket, og velkommen tilbake.