Jeg trenger ikke dra langt for at det skal være nytt terreng for meg.
Fjellet Skalten ligger bare et par mil unna hjemstedet mitt, men jeg har aldri vært der heller.
Ikke før i går kveld, da tok jeg turen opp.
Det er nesten flaut å innrømme det, men det er mange steder, vann og fjell i min kommune og nabokommune jeg ikke vet hva heter. Jeg lærer noe hver gang jeg drar på tur. Så i tillegg til å bli i bedre form og forbrenne kalorier, blir jeg kjent i områdene rundt omkring.
Det gikk raskt oppover fra Ås. Dårlig med utsikt første del av ruten, men da jeg kom over tregrensen var det rene Trollstigen med svingete veier oppover fjellsiden. Veien var fin og bred, enkelt å ta seg frem - helt umulig å gå feil. Mange stopper ved telemasten, men jeg var ikke fornøyd før jeg så Bud, så jeg fortsatte turen videre oppover.
En fantastisk utsikt, jeg blir like grepet hver gang.
For en natur vi har dette landet vårt.
Vilt og vakkert, og selv om jeg elsker havet aller mest, er det godt å svette oppover noen fjellsider også.
Å stå på toppen, vite at oppoverbakkene er under meg, se ned de bratte sidene, føle suget i magen, utsikten - godt.
Og formen er så mye bedre enn da jeg startet annerledesåret - godt å kjenne og erfare.
Kroppen, sjelen og humøret er lettere, og jeg har ikke gangsperre dagen derpå.
De som har fulgt meg i bloggen, husker kanskje hvordan jeg hadde det etter min tur på Melen...
Godt i gang, men veldig mye igjen ennå!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar