STOLT MAMMA

 


Foruten allmenn og et år på sekretærskole i Ålesund, er det dårlig med utdanning hos bloggeren.
I mange år kombinerte jeg flere jobber for å få økonomien til å gå rundt, og jeg tror det er dette er hovedårsakene til at jeg har ønsket at mine barn skulle ta en utdanning.
Jeg vet de i perioder har vært lei og irritert på meg over maset mitt, men de har holdt ut, og i dag er alle tre ferdig med sin utdannelse. Kanskje de hadde gjort akkurat det samme uten mitt mas, men jeg velger å tro at det ikke er slik....
Min eldste sønn tok BI i Oslo med markedsføring som sitt valg, nestemann er ferdig utdannet fengselsbetjent, og nå er den yngste nylig ferdig med sin Bachelor i vernepleie.
Jeg er svært stolt over alle tre, det er trygt og godt for mammahjertet at de har disse vitnemålene.

Det siste av denne familiens vitnemål kom nylig i postkassen til datteren min.
I forkant var jeg så heldig å få overvære markeringen av endt utdanning ved Høyskolen i Molde.
Det var mitt første møte både med skolen og en sånn markering, og jeg ble imponert over begge deler.
Skolen ligger utrolig flott til, med nydelig utsikt og fine uteområder. Flott var det også innendørs, i hvert fall der vi fikk tilgang kantine og aula. Er alt annet like bra, må dette være et godt sted å studere ved.

Og så selve markeringen.
Bunadskledde eller pent antrukne kvinner og menn. De fleste under 30, men også flere godt voksne.
Glade for å være ferdig med studiene, samtidig vemodig og trist at det var over, og tungt for mange å ta avskjed med medstudenter. Her var det mange følelser i sving.
Det var gode og interessante taler fra både elever, rektor og fylkesmann.
Programmet var flettet sammen med nydelig sang og musikk, en rosesermoni, for så å avslutte med kaffe og kaker.
Det var passe høytidelig, og det var en flott opplevelse for meg å få lov til å overvære dette.
Det ble litt snørr og tårer, av stolthet og glede over datteren min som stod så stolt der fremme i sin bunad sammen med sine medstudenter og venninner - med Bachelor i vernepleie.

Det er en stolt bloggmamma uten Bachelor i annet enn hardt arbeide som skryter av barna sine i dag.
Jeg hadde nok tatt meg fri fra jobb for å være med på dette selv om jeg ikke var midt i annerledesåret. Men det føles som om jeg er mer tilstede i opplevelsen nå, jeg ER der, haster ikke bare fra og til.

Takk gullungene mine for at dere hørte på mamma. For dere gjorde det?