ROADTRIP L`ITALIA

Etter å ha hatt mange kortreiste turer i sommer, har vi vært to uker på langfart.
Vi feiret først eldstesønnens 30!!! årsdag i Oslo, før vi lot Norwegian ta oss til Italia, nærmere bestemt Milano. Forventningsfulle, åpne for nye eventyr - klare for alt vi hadde tid og ork til.

Vi leide bil, rundt 1500 spenn for 10 dager - det er billig det.
GPS i kofferten fra hjemlandet. Kredittkort, sommerklær, joggesko - here we come!

May kjører IKKE bil i Italia.
Mannen hennes gjør det.
May sørger for GPS og kartlesing i Italia.
Det er hun god på......ikke noe å si på selvtilliten i hvert fall.
Vi hadde booket overnatting første natten, så hotelladressen ble plottet inn - og turen startet.
Det gikk veldig bra! Glede!
Men så datt GPS`n plutselig ut, og da gikk det brått ikke så bra. Det var jo veier i alle retninger, og 5 armer i hver rundkjøring!!!!!
Jeg har brukt GPS`n vår bare en gang tidligere, så jeg hadde ikke så veldig mye rutine.
Men hvor vanskelig kunne det vel være? Jeg kan da lese, og jeg kan trykke på skjermer.
Så jeg fikk liv i apparatet igjen, og trykte på forrige mål - og vi var i gang igjen. Herlig!
Etter en stund synes vi retningen var litt pussig, solen kom fra "feil sted"? Hmmmm.
Har egentlig lovet både meg selv og mannen min å ikke fortelle det til noen, men plutselig var vi på vei til Førde!!!!
Er det mulig????
Ja - det var der GPS`en hadde vært sist.....

Det ble ikke mye feilkjøring resten av ferien - takk Gud for GPS og Google Maps.
Fantastiske hjelpemidler når de blir programmert riktig.

Dette ble bare tull, nå skal jeg skrive litt om dette landet alle skryter slik av.

Vi ikke veldig mange konkrete planer for turen.
Vi hadde kun bestilt overnatting på et gårdshotell som het  "Le Terrazze sur Mare" i Zoagli første natten. Det lå ikke så langt fra Cinque Terre - de fem italienske byer - som var vårt eneste satte mål for ferien. Området er en nasjonalpark
Disse fem små byene som ligger på rekke og rad så sjarmerende og idyllisk til på på kysten nord i Italia er et yndet turistmål.
Likevel bare måtte jeg dit. Alle bildene jeg hadde sett viste fargerike murhus i klynger, og beskrev flotte fjellturer mellom landsbyene med fantastisk utsikt. At de lå på kysten - ute ved havet - var heller ikke noe minus. Samtidig gledet jeg meg til å gå over fjellene fra by til by.
Vi toget til vakre Monterosso hvor vi valgte å starte turen.
Det var vi IKKE alene om.
Det krydde av mennesker, og det virket som om ALLE skulle gå over fjellet til nabobyen Vernazza.
Det stemte. Vi gikk i kø hele veien.
Her gikk visst alle uansett form og sko. Det var folk i dårlig form, veldig dårlig form, med slippers, gitar - men de fleste var tross alt skodd og forberedt til turen.
Når stien er smal, bratt, kronglete og krevende, og mange går veldig sakte og trenger tid - ble det til tider lange køer. Og når de som trenger mest tid ikke ser seg tilbake og slipper folk forbi før de har noen hundre mennesker i kø bak seg, ble det faktisk ganske irriterende.
Bortsett fra det, var det en veldig fin tur, og da Vernazza dukket opp - var det bare et så utrolig vakkert skue.

Både mannen min og jeg var enig om at vi skulle fortsette turen, men at hvis det var like mye køgåing til  Manarola, ville vi stoppe der. Heldigvis virket det som de fleste var ferdige med turen allerede i Vernazza, for videre var det mindre og mindre folk, og vi slapp kø.
Videre fortsatte vi til Corniglia og til sist Riomaggiore.
Ganske tøft for kroppen å gå opp og ned fjell så mange ganger, og min manns motivasjon før siste fjell var på et svært lavt nivå. Hensynsfull som han er, trosset han vonde føtter og sliten kropp, og fullførte sammen med meg - han visste hvordan jeg hadde gledet meg til denne turen, og at jeg ønsket å ta alle byene på en dag.
En fantastisk tur med mange flotte utsiktspunkt, byer med fargerike hus tett i tett, klesvask flagrende ut av vinduene - malerisk vakkert, idyllisk - bare så nydelig. Jeg lar bildene tale for seg.

Jeg tar gjerne turen dit en gang til. Da ville jeg reist til Riomaggiore først og startet turen der - gått motsatt av de vi gjorde nå. Jeg ville ha brukt lengre tid, slik at jeg fikk sett litt mer av byene - vurdert å bruke 2 dager og evt. overnattet i en av de.
Slitne, men fornøyde og lykkelige tok vi toget tilbake til Zoagli hvor vi ble noen netter til. Vi bodde høyt oppe i fjellsiden, hadde en fantastisk utsikt - og tok like godt en god fjelltur dagen etter også.  Sprek gitt!!

Bilen ble startet igjen, og vi satte kursen mot havnebyen Livorno. Her fant vi frem til kilometervis med molo, hvor svært mange menn var opptatte av å fiske fra moloene. Fangsten de dro på land var ikke imponerende for ei fra Bud - småfisk sier vi. Men de var hygglige, og vi fikk se både fangst, agn og metoder.
Etter en overnatting her reiste vi videre til byen med alle tårnene, San Gimignano.
Flott gammel by som ga oss mange inntrykk og minner.
Litt vel mye "turistifisert" kanskje, men absolutt verd et besøk.

Montalcino ble neste stopp. Her sjekket vi inn på en privat gård igjen, og hadde to kjempefine dager hvor vi slappet helt av, ruslet i byen og drakk den kjente Brunellovinen.
Vinsmakebutikker lå tett i tett, og vi observerte mange skandinaver som gjorde seg flid i smakingens kunst.
Toscana innfridde med sin vakre natur, og vakre borger/vingårder på høydene, omgitt av ranke, grønne sypresser. Vanskelig å slutte å knipse bilder. Mannen konsentrert bak rattet på svingete veier, og meg selv med mobiltelefon-kamera konstant i fjeset....

Vi satte så kursen mot Gardasjøen, nærmere bestemt Sirmione.
Her hadde vi gode dager. Litt varmere kvelder her - og veldig fint å sykle. Hotellet vi bodde på hadde gratis sykkelutleie, så vi tråkket noen mil på disse dagene. En veldig fin måte å komme seg rundt på.

De siste to dagene ble det storbyen som lokket oss, så Milano ble besøkt og utforsket.
Verdens tredje største kirke, Duomo di Milano,  ble besøkt, et imponerende og fantastisk byggverk med utrolig mange og store glassmaleri.
Shoppingområdet ble også besøkt - kan jo nesten ikke ha vært i Milano uten å ha besøkt de eksklusive handlestrøkene. Der siklet vi gjennom vinduet på kjoler til 20000 og sko til 5000.
Siden jeg ikke har svart belte i shopping ble det ikke mange bæreposer eller en stor belastning for bankkontoen.

Hvis jeg skal "klage" på noe, må det være på italienerne selv.  Etter å ha overvært italienere på ferie i Norge, reiste jeg i troen på at de var over gjennomsnittet hyggelige, gode på service og humør.
Der ble jeg imidlertid noe skuffet. De er veldig livlige sammen med sine venner og familie, men jeg  oppfattet de som lite interesserte i noe mer enn akkurat passe service, samtale og kontakt ellers.
Kanskje var de slitne av turister etter en lang sesong?

Totalt innfridde Italia. Vi hadde en alle tiders ferie med en passe blanding av latmannsliv og trim, land og byliv, hotell og gårdsovernatting, mat og vin.
Lykke:-)
Det blir flere turer.

Nice

Nice.
I en uke har jeg og mannen feriert i denne flotte feriebyen på Rivieraen.
Uken har gitt oss mange flotte opplevelser og inntrykk, samtidig som det har vært avslappende, behagelig og romantisk.
Værmessig kunne det sikkert vært bedre, men siden vi ikke var så opptatt av brunfarge og strandliv, var det heller positivt at det ikke var strålende sol og høye temperaturer hele uken.
Det som gjorde det værmessig veldig spesielt, var at det ene ettermiddagen/kvelden kom enorme mengder regn på kort tid. Vi har aldri opplevd makan til mengder, gatene rant over, og det var kraftig torden og lyn.
Det var ingen synlige skader for oss dagen etter, men på nyhetene opplyste de om at det var nærmere 20 omkomne og store ødeleggelser i nabobyene Antibe og Cannes. Den planlagte utflukten til disse byene ble derfor avlyst, lokalbefolkningen anbefalte oss ikke å dra dit- dessuten var jernbanelinjene ødelagte.

Istedet har vi promenert på Promenade de Anglais, denne flere kilometerlange strandpromenaden som er en av verdens best kjente, og som yrer av fastboende og turister i alle fasonger i alle hastigheter. Å se på det yrende folkelivet, alle de ulike aktivitetene, alle språkene - det er jo underholdning nok i seg selv.
Det er steinstrand i Nice og veldig dyrt å leie solsenger, det koster faktisk fra 200 og oppover, så her kan man spare på feriebudsjettet med å ta med en strandmadrass til denne aktiviteten.
Triathlon Nice 2015 ble arrangert denne uken, og å overvære denne konkurransenformen var også en opplevelse jeg vil huske lenge. Først svømme, så sykle for så å løpe - dette er en tøff konkurranseform - veldig mange flotte, veltrente kropper å feste blikket på.

Vieux Nice, eller gamlebyen i Nice, med trange gater og smug - rene labyrinten - kan være forvirrende og vanskelig å finne frem i. Du tror du går i en ny gate, for plutselig å oppdage at du nylig var der.....
Vi gikk opp på toppen for å nyte utsikten, ta bilder, kjenne på det pulserende bylivet, se solnedgangen, ja det ble rent romantisk. Vel nede i gamlebyen ble det flere dager med besøk på de gode restaurantene, her finner man alle prisklasser og smaker. For meg som ikke er spesielt opptatt av mat, men heller av sjokolade og is, ble våt i blikket av utvalget og smakene. Mmmmmmmm, nydelig - og euroene fløy ut fra lommeboken. Og sjokoladeposen ble tom før Børge rakk å smake på sin andre bit:-)
Elsker sjokolade!

Og så, enda ett av høydepunktene på turen, dagstur til Monte Carlo, Monaco, ett av de største turiststedene i Europa.
Vi ville gjerne treffe Albert, Caroline eller Stephanie - eller helst alle - men vi måtte nøye oss med å se bilder.
Monte Carlo er kjent for de fleste av oss med sitt Casino og gambling, Formel 1 løp i de trange gatene, sin glamour, bank, finans og turisme.
For meg var det stort å komme hit.
For en velstand. For en rikdom.
Nede på havnen lå det båter så store som huset vårt, noen til og med med helikopter på dekket!!!
De hadde flere dekk, tjenere i hvite uniformer, noen hadde bil om bord, vi så de sitte med sine champagneglass.
Jeg måtte konsentrere meg om å lukke munnen. Haken falt ned på brystkassen av alt dette der jeg gikk i mine H&M klær til noen hundrelapper, og falske Ray Bans solbriller kjøpt for noen euro i Spania for 3 år siden.
På Casinoet, vi hadde ikke tatt med oss pass, så vi fikk ikke spille, men vi var inne og kikket.
Vakkert utsmykket bygning og område, i Monte Carlo er hver kvadratmeter bebygd eller beplantet. Vi beundret de dresskledde og pent kledde menn og kvinner i biler med privatsjåfører som koster like mye som en enebolig i Bud.
Det er nesten vanskelig å ta innover seg at noen få har så mye penger.
På en måte så fasinerende, likevel så frastøtende at det skal være så stor forskjell på oss mennesker.
Men en opplevelse fra begynnelse til slutt denne dagen i Monte Carlo - dette må oppleves:-)
Og ja, jeg har kvitteringen på at jeg har kjøpt mitt hittil dyreste glass hvitvin, på Cafe de Paris i Monte Carlo til den nette sum av 160 norske kroner.
Og ja, den var veldig god, men tror kanskje omstendighetene gjorde utslaget. Been there. Loved it.

Siden gambling i Casino er en av tingene "you have to do" også i Nice, tok vi turen en kveld.
Litt dresset opp, spente, og enighet om at maks 1000 norske skulle være det vi ville tape denne kvelden.
Det var så artig å prøve!
Vi var nok veldig beskjeden i oppførsel og innsats, men når vi gikk ut av Casionet med 500 norske i PLUSS, var vi bare kjempehappy.
Følelsen av å sitte ved Roulettebordet sammen med erfarne gamblere som gamblet bort 5-6000 norske i løpet av en liten halvtime!!! De begynte riktignok å vinne litt da, men likevel!
Dette var en erfaring, en opplevelse jeg ikke ville vært foruten.

Og så var det antikkmarkedet.
Det må nesten få et eget avsnitt. På torget i gamlebyen er det vanligvis blomster og fruktmarked, men hver mandag er det antikviteter som gjelder.
Stor kos, men for liten bankkonto for en enkel jente fra Bud begrenset innkjøpet.
Elsket det.
Gamle bilder, skulpturer, lysekroner (elsker lysekroner, har 5 stykker), vaser, leker, dill og dall, møbler - alt du ikke kan tenke deg du har bruk for kunne du finne her.
Og med 20 kilo grense på bagasjen stopper det av seg selv. Skulle ønske vi hadde mer av dette her i Norge.

Jeg har hatt en fantastisk uke sammen med mannen i mitt liv. Vi har virkelig nytt livet. Spist, drukket og sovet når vi har ønsket det.
Turer som dette gjør så godt på mange måter, vi blir nesten som nyforelsket der hverdagen virker langt unna.
Vi evner å legge problemer til side, vi blir livsnytere.

Takk for at jeg får oppleve turer og opplevelser som dette, det er ikke alle forunt.
Heldige meg.