ROADTRIP L`ITALIA

Etter å ha hatt mange kortreiste turer i sommer, har vi vært to uker på langfart.
Vi feiret først eldstesønnens 30!!! årsdag i Oslo, før vi lot Norwegian ta oss til Italia, nærmere bestemt Milano. Forventningsfulle, åpne for nye eventyr - klare for alt vi hadde tid og ork til.

Vi leide bil, rundt 1500 spenn for 10 dager - det er billig det.
GPS i kofferten fra hjemlandet. Kredittkort, sommerklær, joggesko - here we come!

May kjører IKKE bil i Italia.
Mannen hennes gjør det.
May sørger for GPS og kartlesing i Italia.
Det er hun god på......ikke noe å si på selvtilliten i hvert fall.
Vi hadde booket overnatting første natten, så hotelladressen ble plottet inn - og turen startet.
Det gikk veldig bra! Glede!
Men så datt GPS`n plutselig ut, og da gikk det brått ikke så bra. Det var jo veier i alle retninger, og 5 armer i hver rundkjøring!!!!!
Jeg har brukt GPS`n vår bare en gang tidligere, så jeg hadde ikke så veldig mye rutine.
Men hvor vanskelig kunne det vel være? Jeg kan da lese, og jeg kan trykke på skjermer.
Så jeg fikk liv i apparatet igjen, og trykte på forrige mål - og vi var i gang igjen. Herlig!
Etter en stund synes vi retningen var litt pussig, solen kom fra "feil sted"? Hmmmm.
Har egentlig lovet både meg selv og mannen min å ikke fortelle det til noen, men plutselig var vi på vei til Førde!!!!
Er det mulig????
Ja - det var der GPS`en hadde vært sist.....

Det ble ikke mye feilkjøring resten av ferien - takk Gud for GPS og Google Maps.
Fantastiske hjelpemidler når de blir programmert riktig.

Dette ble bare tull, nå skal jeg skrive litt om dette landet alle skryter slik av.

Vi ikke veldig mange konkrete planer for turen.
Vi hadde kun bestilt overnatting på et gårdshotell som het  "Le Terrazze sur Mare" i Zoagli første natten. Det lå ikke så langt fra Cinque Terre - de fem italienske byer - som var vårt eneste satte mål for ferien. Området er en nasjonalpark
Disse fem små byene som ligger på rekke og rad så sjarmerende og idyllisk til på på kysten nord i Italia er et yndet turistmål.
Likevel bare måtte jeg dit. Alle bildene jeg hadde sett viste fargerike murhus i klynger, og beskrev flotte fjellturer mellom landsbyene med fantastisk utsikt. At de lå på kysten - ute ved havet - var heller ikke noe minus. Samtidig gledet jeg meg til å gå over fjellene fra by til by.
Vi toget til vakre Monterosso hvor vi valgte å starte turen.
Det var vi IKKE alene om.
Det krydde av mennesker, og det virket som om ALLE skulle gå over fjellet til nabobyen Vernazza.
Det stemte. Vi gikk i kø hele veien.
Her gikk visst alle uansett form og sko. Det var folk i dårlig form, veldig dårlig form, med slippers, gitar - men de fleste var tross alt skodd og forberedt til turen.
Når stien er smal, bratt, kronglete og krevende, og mange går veldig sakte og trenger tid - ble det til tider lange køer. Og når de som trenger mest tid ikke ser seg tilbake og slipper folk forbi før de har noen hundre mennesker i kø bak seg, ble det faktisk ganske irriterende.
Bortsett fra det, var det en veldig fin tur, og da Vernazza dukket opp - var det bare et så utrolig vakkert skue.

Både mannen min og jeg var enig om at vi skulle fortsette turen, men at hvis det var like mye køgåing til  Manarola, ville vi stoppe der. Heldigvis virket det som de fleste var ferdige med turen allerede i Vernazza, for videre var det mindre og mindre folk, og vi slapp kø.
Videre fortsatte vi til Corniglia og til sist Riomaggiore.
Ganske tøft for kroppen å gå opp og ned fjell så mange ganger, og min manns motivasjon før siste fjell var på et svært lavt nivå. Hensynsfull som han er, trosset han vonde føtter og sliten kropp, og fullførte sammen med meg - han visste hvordan jeg hadde gledet meg til denne turen, og at jeg ønsket å ta alle byene på en dag.
En fantastisk tur med mange flotte utsiktspunkt, byer med fargerike hus tett i tett, klesvask flagrende ut av vinduene - malerisk vakkert, idyllisk - bare så nydelig. Jeg lar bildene tale for seg.

Jeg tar gjerne turen dit en gang til. Da ville jeg reist til Riomaggiore først og startet turen der - gått motsatt av de vi gjorde nå. Jeg ville ha brukt lengre tid, slik at jeg fikk sett litt mer av byene - vurdert å bruke 2 dager og evt. overnattet i en av de.
Slitne, men fornøyde og lykkelige tok vi toget tilbake til Zoagli hvor vi ble noen netter til. Vi bodde høyt oppe i fjellsiden, hadde en fantastisk utsikt - og tok like godt en god fjelltur dagen etter også.  Sprek gitt!!

Bilen ble startet igjen, og vi satte kursen mot havnebyen Livorno. Her fant vi frem til kilometervis med molo, hvor svært mange menn var opptatte av å fiske fra moloene. Fangsten de dro på land var ikke imponerende for ei fra Bud - småfisk sier vi. Men de var hygglige, og vi fikk se både fangst, agn og metoder.
Etter en overnatting her reiste vi videre til byen med alle tårnene, San Gimignano.
Flott gammel by som ga oss mange inntrykk og minner.
Litt vel mye "turistifisert" kanskje, men absolutt verd et besøk.

Montalcino ble neste stopp. Her sjekket vi inn på en privat gård igjen, og hadde to kjempefine dager hvor vi slappet helt av, ruslet i byen og drakk den kjente Brunellovinen.
Vinsmakebutikker lå tett i tett, og vi observerte mange skandinaver som gjorde seg flid i smakingens kunst.
Toscana innfridde med sin vakre natur, og vakre borger/vingårder på høydene, omgitt av ranke, grønne sypresser. Vanskelig å slutte å knipse bilder. Mannen konsentrert bak rattet på svingete veier, og meg selv med mobiltelefon-kamera konstant i fjeset....

Vi satte så kursen mot Gardasjøen, nærmere bestemt Sirmione.
Her hadde vi gode dager. Litt varmere kvelder her - og veldig fint å sykle. Hotellet vi bodde på hadde gratis sykkelutleie, så vi tråkket noen mil på disse dagene. En veldig fin måte å komme seg rundt på.

De siste to dagene ble det storbyen som lokket oss, så Milano ble besøkt og utforsket.
Verdens tredje største kirke, Duomo di Milano,  ble besøkt, et imponerende og fantastisk byggverk med utrolig mange og store glassmaleri.
Shoppingområdet ble også besøkt - kan jo nesten ikke ha vært i Milano uten å ha besøkt de eksklusive handlestrøkene. Der siklet vi gjennom vinduet på kjoler til 20000 og sko til 5000.
Siden jeg ikke har svart belte i shopping ble det ikke mange bæreposer eller en stor belastning for bankkontoen.

Hvis jeg skal "klage" på noe, må det være på italienerne selv.  Etter å ha overvært italienere på ferie i Norge, reiste jeg i troen på at de var over gjennomsnittet hyggelige, gode på service og humør.
Der ble jeg imidlertid noe skuffet. De er veldig livlige sammen med sine venner og familie, men jeg  oppfattet de som lite interesserte i noe mer enn akkurat passe service, samtale og kontakt ellers.
Kanskje var de slitne av turister etter en lang sesong?

Totalt innfridde Italia. Vi hadde en alle tiders ferie med en passe blanding av latmannsliv og trim, land og byliv, hotell og gårdsovernatting, mat og vin.
Lykke:-)
Det blir flere turer.

VERDIFULL TID

Sommeren er på hell.
Noen dager til, så skriver vi september og høst. Mørkere og kaldere.
Ennå tviholder jeg på sommeren og minnene jeg har fra denne.
For en sommer det har vært!
Jeg kjenner jeg får klump i halsen - av lykke og takknemlighet.
Takknemlighet for det "annerledesåret" har gitt meg av muligheter, og lykke over menneskene "mine". Det er nettopp dette som var et av målene mine med året mitt - å få mer tid til menneskene.
Nære, fjerne, sporadiske, hyppige, nye, gamle, slekt, venner, nye venner, tilfeldige.

Ja, vi har alltid hatt mye feriegjester. Ja, vi har alltid satt pris på det.
Men, for mitt vedkommende har jeg alltid følt at jeg kom til kort, at jeg stresset for mye.
Sommeren er den mest hektiske perioden på butikken, og å kombinere denne tiden med besøk har vært utfordrende. Det ble lett for mye jobb, for lite tid til å snakke MED menneskene rundt meg.
Muligheten til å være til stede mesteparten av tiden gjestene har vært her, har gitt meg så mye glede.

Alle de tre ungene mine har funnet seg kjærester og samboere som jeg har hatt stor glede av å bli bedre kjent med. I tillegg har vi hatt slektninger fra New York og Feda på besøk.
Det er vanskelig å forklare, for selv om vi har hatt besøk av de tidligere, var det liksom denne sommeren vi først ble kjent?
Likedan med ungene mine - det er første sommer siden de ble voksne at vi har hatt så mye tid sammen. Så mange fine opplevelser vi fikk, så mange fine samtaler.
Jeg er så stolte over dere alle tre, og jeg er så glade for de tre kjærestene dere bringer hjem.
Å se hvor forelsket og gode dere er mot hverandre, og mot våre andre gjester. Den gode følelsen det gir meg. Som nå i helgen når vi var 15 rundt bordet - engelsk - norsk - alvor og latter - gode minner å ta med seg mot høsten og vinteren.
Jeg har kanskje klart vertinneoppgavene tidligere år også, så det er ikke sikkert dere andre har merket noen endring med meg. For meg selv er den enorm - jeg klarer nesten ikke å ta det inn over meg.

I tillegg til mye slekt, har jeg også stiftet flere vennebekjentskap. Vennskap jeg tror og håper vi kan bygge videre på. Fokuset har vært på de som er glad i og liker meg og min familie, være raus, ha gode samtaler. Klemme, lytte, betro, oppmuntre.

Kortreiste turer og opplevelser har det vært mange av - jazz, kunst, båt, holmer, Badeland i Molde, Atlanterhavsbadet, Bjørnsund, Romsdalsmuseet, fjell, bursdager og så mye, mye mer.
Alle som en har gitt meg gode minner. Noen gjorde litt vondt dagen etterpå, men det må tåles.

Hvordan skal jeg klare dette i årene fremover?
Hvordan skal jeg forhindre å bli fanget i det samme nettet igjen?
Fasiten er i ferd med å ta form, men klarer jeg å leve etter den?

HVALSAFARI

EKSOTISK OPPLEVELSE I BUD

Fredag kveld.
Taco og masse feriefolk på besøk. Fint vær og god stemning.
Kunne det bli bedre?
Vi visste det ikke, men det kunne det.

Flokken med grindhval som passerte Bud denne kvelden ga oss en opplevelse vi aldri vil glemme.
De som allerede var ute i båten da de ble oppdaget, fikk nok se og oppleve den største flokken.
Forventningfulle, litt engestelige og veldig oppspilt stod resten av oss klar.
Klar til å få med oss disse elegante dyrene som kan bli 8 meter lange og 3 tonn.
Vi var for oppspilt til å bli redd. Jeg holdt pusten, hylte, snublet, måpte - for et skue! Så utrolig flott!
Kamera, mobil, hyl - utrolig.

Så tilfeldig at noen av oss var ute i båt akkurat da. At de ble oppdaget.
At dette skjedde akkurat da vi hadde besøk fra New York, Feda, Oslo og Bergen.
Og tenk, jeg var også hjemme! Jeg var også der!! Akkurat den halvtimen dette pågikk!
Akkurat da det skjedde! 
Lykke.
Takknemlig.
Minne for livet.

KOSELIGE DAGER

Fra torsdag til lørdag hadde vi besøk av vår førstefødte, Espen,  og hans kjæreste.
De bor i Oslo, og selv om vi prater med hverandre ukentlig på telefonen, er det ikke så ofte vi møtes.

Å sitte rundt spisebordet hele kvelden og prate - lykke:-)

Å stå opp og fortsette der vi slapp - lykke:-)

Baking til Kaspers 4 årsdag som skulle feires i helgen, tur opp på Bud Museum hvor det var åpning av Kulturleia sin juleutstilling, mer besøk og en flott bursdagsfest.

Vi rakk så mye, og det var så veldig godt å slippe å dra på jobb akkurat disse dagene.
Veldig takknemlig for å få være sammen.