ROADTRIP L`ITALIA

Etter å ha hatt mange kortreiste turer i sommer, har vi vært to uker på langfart.
Vi feiret først eldstesønnens 30!!! årsdag i Oslo, før vi lot Norwegian ta oss til Italia, nærmere bestemt Milano. Forventningsfulle, åpne for nye eventyr - klare for alt vi hadde tid og ork til.

Vi leide bil, rundt 1500 spenn for 10 dager - det er billig det.
GPS i kofferten fra hjemlandet. Kredittkort, sommerklær, joggesko - here we come!

May kjører IKKE bil i Italia.
Mannen hennes gjør det.
May sørger for GPS og kartlesing i Italia.
Det er hun god på......ikke noe å si på selvtilliten i hvert fall.
Vi hadde booket overnatting første natten, så hotelladressen ble plottet inn - og turen startet.
Det gikk veldig bra! Glede!
Men så datt GPS`n plutselig ut, og da gikk det brått ikke så bra. Det var jo veier i alle retninger, og 5 armer i hver rundkjøring!!!!!
Jeg har brukt GPS`n vår bare en gang tidligere, så jeg hadde ikke så veldig mye rutine.
Men hvor vanskelig kunne det vel være? Jeg kan da lese, og jeg kan trykke på skjermer.
Så jeg fikk liv i apparatet igjen, og trykte på forrige mål - og vi var i gang igjen. Herlig!
Etter en stund synes vi retningen var litt pussig, solen kom fra "feil sted"? Hmmmm.
Har egentlig lovet både meg selv og mannen min å ikke fortelle det til noen, men plutselig var vi på vei til Førde!!!!
Er det mulig????
Ja - det var der GPS`en hadde vært sist.....

Det ble ikke mye feilkjøring resten av ferien - takk Gud for GPS og Google Maps.
Fantastiske hjelpemidler når de blir programmert riktig.

Dette ble bare tull, nå skal jeg skrive litt om dette landet alle skryter slik av.

Vi ikke veldig mange konkrete planer for turen.
Vi hadde kun bestilt overnatting på et gårdshotell som het  "Le Terrazze sur Mare" i Zoagli første natten. Det lå ikke så langt fra Cinque Terre - de fem italienske byer - som var vårt eneste satte mål for ferien. Området er en nasjonalpark
Disse fem små byene som ligger på rekke og rad så sjarmerende og idyllisk til på på kysten nord i Italia er et yndet turistmål.
Likevel bare måtte jeg dit. Alle bildene jeg hadde sett viste fargerike murhus i klynger, og beskrev flotte fjellturer mellom landsbyene med fantastisk utsikt. At de lå på kysten - ute ved havet - var heller ikke noe minus. Samtidig gledet jeg meg til å gå over fjellene fra by til by.
Vi toget til vakre Monterosso hvor vi valgte å starte turen.
Det var vi IKKE alene om.
Det krydde av mennesker, og det virket som om ALLE skulle gå over fjellet til nabobyen Vernazza.
Det stemte. Vi gikk i kø hele veien.
Her gikk visst alle uansett form og sko. Det var folk i dårlig form, veldig dårlig form, med slippers, gitar - men de fleste var tross alt skodd og forberedt til turen.
Når stien er smal, bratt, kronglete og krevende, og mange går veldig sakte og trenger tid - ble det til tider lange køer. Og når de som trenger mest tid ikke ser seg tilbake og slipper folk forbi før de har noen hundre mennesker i kø bak seg, ble det faktisk ganske irriterende.
Bortsett fra det, var det en veldig fin tur, og da Vernazza dukket opp - var det bare et så utrolig vakkert skue.

Både mannen min og jeg var enig om at vi skulle fortsette turen, men at hvis det var like mye køgåing til  Manarola, ville vi stoppe der. Heldigvis virket det som de fleste var ferdige med turen allerede i Vernazza, for videre var det mindre og mindre folk, og vi slapp kø.
Videre fortsatte vi til Corniglia og til sist Riomaggiore.
Ganske tøft for kroppen å gå opp og ned fjell så mange ganger, og min manns motivasjon før siste fjell var på et svært lavt nivå. Hensynsfull som han er, trosset han vonde føtter og sliten kropp, og fullførte sammen med meg - han visste hvordan jeg hadde gledet meg til denne turen, og at jeg ønsket å ta alle byene på en dag.
En fantastisk tur med mange flotte utsiktspunkt, byer med fargerike hus tett i tett, klesvask flagrende ut av vinduene - malerisk vakkert, idyllisk - bare så nydelig. Jeg lar bildene tale for seg.

Jeg tar gjerne turen dit en gang til. Da ville jeg reist til Riomaggiore først og startet turen der - gått motsatt av de vi gjorde nå. Jeg ville ha brukt lengre tid, slik at jeg fikk sett litt mer av byene - vurdert å bruke 2 dager og evt. overnattet i en av de.
Slitne, men fornøyde og lykkelige tok vi toget tilbake til Zoagli hvor vi ble noen netter til. Vi bodde høyt oppe i fjellsiden, hadde en fantastisk utsikt - og tok like godt en god fjelltur dagen etter også.  Sprek gitt!!

Bilen ble startet igjen, og vi satte kursen mot havnebyen Livorno. Her fant vi frem til kilometervis med molo, hvor svært mange menn var opptatte av å fiske fra moloene. Fangsten de dro på land var ikke imponerende for ei fra Bud - småfisk sier vi. Men de var hygglige, og vi fikk se både fangst, agn og metoder.
Etter en overnatting her reiste vi videre til byen med alle tårnene, San Gimignano.
Flott gammel by som ga oss mange inntrykk og minner.
Litt vel mye "turistifisert" kanskje, men absolutt verd et besøk.

Montalcino ble neste stopp. Her sjekket vi inn på en privat gård igjen, og hadde to kjempefine dager hvor vi slappet helt av, ruslet i byen og drakk den kjente Brunellovinen.
Vinsmakebutikker lå tett i tett, og vi observerte mange skandinaver som gjorde seg flid i smakingens kunst.
Toscana innfridde med sin vakre natur, og vakre borger/vingårder på høydene, omgitt av ranke, grønne sypresser. Vanskelig å slutte å knipse bilder. Mannen konsentrert bak rattet på svingete veier, og meg selv med mobiltelefon-kamera konstant i fjeset....

Vi satte så kursen mot Gardasjøen, nærmere bestemt Sirmione.
Her hadde vi gode dager. Litt varmere kvelder her - og veldig fint å sykle. Hotellet vi bodde på hadde gratis sykkelutleie, så vi tråkket noen mil på disse dagene. En veldig fin måte å komme seg rundt på.

De siste to dagene ble det storbyen som lokket oss, så Milano ble besøkt og utforsket.
Verdens tredje største kirke, Duomo di Milano,  ble besøkt, et imponerende og fantastisk byggverk med utrolig mange og store glassmaleri.
Shoppingområdet ble også besøkt - kan jo nesten ikke ha vært i Milano uten å ha besøkt de eksklusive handlestrøkene. Der siklet vi gjennom vinduet på kjoler til 20000 og sko til 5000.
Siden jeg ikke har svart belte i shopping ble det ikke mange bæreposer eller en stor belastning for bankkontoen.

Hvis jeg skal "klage" på noe, må det være på italienerne selv.  Etter å ha overvært italienere på ferie i Norge, reiste jeg i troen på at de var over gjennomsnittet hyggelige, gode på service og humør.
Der ble jeg imidlertid noe skuffet. De er veldig livlige sammen med sine venner og familie, men jeg  oppfattet de som lite interesserte i noe mer enn akkurat passe service, samtale og kontakt ellers.
Kanskje var de slitne av turister etter en lang sesong?

Totalt innfridde Italia. Vi hadde en alle tiders ferie med en passe blanding av latmannsliv og trim, land og byliv, hotell og gårdsovernatting, mat og vin.
Lykke:-)
Det blir flere turer.

OSLO

I mitt "Annerledesår", har jeg hatt flere turer til hovedstaden vår.
Noen alene, noen sammen med andre, noen med mål og mening, og noen uten særlige planer.
Jeg er så heldig å ha litt familie der, blant annet eldstesønnen og kjæresten hans, samt en kjær svigerinne og hennes familie.
De er gjestefrie, og vi har benyttet oss av den mange ganger, men av og til passer det best med hotell, og jeg må innrømme at det også er herlig deilig. Bruke dagene og kveldene som man vil, og så er jeg svært begeistret for hotellfrokost - forutsatt at de steker baconet, ikke koker det.
Alle frokostkokker må forstå at vi vil ha sprøtt bacon, ikke slappe skiver - æsj.

Jeg elsker altså Oslo. Jeg elsker Annerledesåret, og de mulighetene det gir meg. Jeg er så heldig!!
Trondheim og Bergen er også ok, men på grunn av størrelse og klima liker jeg Oslo best. Kanskje også fordi det er så enkelt å komme seg dit. Hyppige flyavganger, og ok priser om man bestiller tidlig.

Uansett om jeg er mutters alene eller sammen med noen, om det er sommer eller vinter, jeg koser meg gløgg i hel. Det er så mye å være med på, så mye folk å se på, så mange steder å slenge innom for litt eller mye mat og drikke.
Jeg og mannen min fikk billetter til en forestilling på Nationalteateret av eldstesønnen og kjæresten hans til jul. Fantastisk opplevelse. For et bygg, og for noen skuespillere - helt utrolig at det går an å lære så mye replikker. Rett og slett fasinerende og imponerende, kommer til å huske det lenge.
Severdighetene og arrangementene skal jeg ikke ramse opp, vil tro veldig mange er bedre kjent enn meg.
Men for meg er det atmosfæren jeg føler, og ikke minst det å være en i mengden. Ikke kjenne noen, bare bli veldig overrasket hvis det dukker opp et kjent fjes.
Vi har vært på visning sammen med samme sønn - oæææ - de må betale like mye for en leilighet på 60-70 m2 som det eneboligen vår i Bud er verdt - ja kanskje til og med mer. Skummelt og spennende, og jeg digget å få være med.
Alle utestedene som nesten alltid har masse folk innom, så herlig. Sette seg ned, ta noe å drikke og bare se på folket, trafikken  - kjenne på følelsen av storby.

Forklaringen er vel at jeg liker det så godt fordi det er så forskjellig fra hjemme og hverdagslivet vi har her.
På godt og vondt. Men hvis jeg skal flytte fra Bud,  vil jeg flytte dit.

Med meg er det slik at når jeg er alene, er jeg veldig fokusert på retning og hvor jeg går, men når jeg er sammen med andre, glemmer jeg det. Da er det omgivelsene som får oppmerksomheten min.
Og med lokalkjente har jeg fått se så mye mer av hovedstaden enn bare Karl Johan og Aker Brygge.

Jeg vil dit igjen.
Snart.
Men først skal jeg reise til Gdansk. Om en time.
Med Wizz Air. Wizz vi har husket alt som Wizz vil vi skal huske.
Denne gangen sammen med en hel gjeng hyggelig venner. Gleder meg.