Viser innlegg med etiketten gangsperre. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten gangsperre. Vis alle innlegg

mandag 12. september 2016

SNØHETTA



2286 moh
Firmatur med mannen min og de fleste av hans kollegaer med følge.
Overnatting på turistforeningens hytte på Snøheim, fredag til søndag.
To nye utfordringer og opplevelser - aldri besteget et så høyt fjell før - aldri overnattet i turisthytte før. Annerledesopplevelser i annerledesåret.

Etter å ha prøvd å pakke så fornuftig som mulig, startet turen i privatbiler til Hjerkinn.
Derfra gikk det skyttelbusser opp til turisthytten Snøheim hvor vi ble innkvartert.
Jeg vet ikke hvilken taktikk den mannen min brukte, men vi fikk i hvert fall et tremannsrom for oss selv, mens de fleste andre havnet på sovesaler for 8.
Til meg sa han at vi fikk et rom for mennesker med handikap.
Hvis jeg skal dømme ganglaget hans etter fjellturen, tror jeg kanskje fordelingen var riktig.....

Lørdag var dagen for fjelltur, og dessverre var ikke værgudene på vår side.
Det var tykk tåke og dårlig sikt. Heldigvis var turen godt merket, så veien opp og ned var grei å finne. Jeg skal ikke lage noen turbeskrivelse, dem finnes det mange nok av fra før, men jeg hadde ikke lest noe sted at det faktisk var en så steiete løype som det var. Partiene vekslet mellom mindre og større stein/steinblokker, og oppover gikk det veldig greit. På vei ned igjen var det mer regn i luften, så det var sleipt og glatt, noe som gjorde det ganske krevende. Her måtte vi virkelig passe på hvor vi satte foten for ikke å trå galt, og flere av oss kom nok ned med flere blåflekker, skrammer og sår enn vi startet med.
Heldigvis ble ingen alvorlig skadd, og alt i alt en flott tur. Så får vi se bilder av hvordan utsikten EGENTLIG kunne ha vært, vi har i hvert fall vært der!

Flokken på 16 skulle gå samlet opp og ned,  og jeg var veldig spent i forkant på om formen var god nok til å henge med, eller om jeg ville bli en sinke.
Det er godt å se og kjenne på at det er jeg ikke.
Formen er god, kroppen er sterkere enn på lenge, kondisen er det heller ikke noe å si på.
Det er jeg veldig happy over.
Dagen etter har jeg ikke vondt noen steder - utrolig!!
Ingen gangsperre - ingen vondter!! De som husker innlegget mitt etter Melen, skjønner da at her har det vært en viss progresjon i formen.

Det ble en hyggelig helg sammen med flotte mennesker.
At en bedrift prioriterer en tur der også ledsagere får være med, er noe sjeldent - og jeg setter utrolig stor pris på det. Det fører til et felleskap og en større forståelse for hverandres arbeidshverdag - og vi stifter nye bekjentskap.
Så selv om det var tidlig i seng på kveld, og tilsvarende tidlig opp på morgenen - vi hadde det utrolig sosialt og kjekt.
Og jammen fikk ikke vi damene shoppet litt også, de hadde jo t-skjorter på turisthytten  med Snøhettamotiv som var utrolig fine. Man trenger altså ikke byweekend for å få shoppet!

Søndagen var det sol og god sikt. Før vi dro hjem , gikk vi opp på utkikksposten "Viewpoint Snøhetta" - og fikk en mektig naturopplevelse. Og når vi i tillegg hadde fått sett moskus på bussturen til og fra Snøheim - ja da kunne vi ikke klage på noe.

Til tross for en flott helg:
Norsk Turistforening sine overnattingstilbud vil nok neppe bli en stor belastning for bankkontoen min.



onsdag 29. juni 2016

SKALTEN



Jeg trenger ikke dra langt for at det skal være nytt terreng for meg.
Fjellet Skalten ligger bare et par mil unna hjemstedet mitt, men jeg har aldri vært der heller.
Ikke før i går kveld, da tok jeg turen opp.
Det er nesten flaut å innrømme det, men det er mange steder, vann og fjell i min kommune og nabokommune jeg ikke vet hva heter. Jeg lærer noe hver gang jeg drar på tur. Så i tillegg til å bli i bedre form og forbrenne kalorier, blir jeg kjent i områdene rundt omkring.

Det gikk raskt oppover fra Ås. Dårlig med utsikt første del av ruten, men da jeg kom over tregrensen var det rene Trollstigen med svingete veier oppover fjellsiden. Veien var fin og bred, enkelt å ta seg frem - helt umulig å gå feil. Mange stopper ved telemasten, men jeg var ikke fornøyd før jeg så Bud, så jeg fortsatte turen videre oppover.
En fantastisk utsikt, jeg blir like grepet hver gang.
For en natur vi har dette landet vårt.
Vilt og vakkert, og selv om jeg elsker havet aller mest, er det godt å svette oppover noen fjellsider også.
Å stå på toppen, vite at oppoverbakkene er under meg, se ned de bratte sidene, føle suget i magen, utsikten - godt.
Og formen er så mye bedre enn da jeg startet annerledesåret - godt å kjenne og erfare.
Kroppen, sjelen og humøret er lettere, og jeg har ikke gangsperre dagen derpå.
De som har fulgt meg i bloggen, husker kanskje hvordan jeg hadde det etter min tur på Melen...

Godt i gang, men veldig mye igjen ennå!





Denne rypeungen var det vanskelig å få øye på, urolig mamma prøvde alt hun kunne for å få oss bort.



torsdag 22. oktober 2015

GANGSPERRE

Er det mulig?
Ganglaget mitt de to siste dagene har mildt sagt vært underlig, selv gamle damer på 70 passerer meg i trappen.
Den fantastiske turen til Melen har fått sine konsekvenser - smertefulle konsekvenser.

Dagen derpå var ganske ille, jeg var på jobb 5-6 timer, og det gikk ganske bra.
Men i dag, den andre dagen, er jeg, om mulig enda stølere.
Lårmusklene skjelver når jeg setter meg, og jeg må støtte meg for ikke å falle overende.
Mannen min ler litt av meg, men synes litt synd på meg også. Derfor har jeg fått tilbud om massasje, men bare han legger hendene på lårene, er det jo vondt. Senere, vennen min, kan du få massere.

Og hva slags ord er dette - gangsperre?
Jeg måtte til og med google det for å finne ut hvordan det skulle skrives.
På finere talemåte heter det muskelverk, og på google fant jeg også ut at det heller ikke hadde hjulpet å strekke ut, og der blir det også bekreftet at dag 2 oftest er mer smertefull enn dag 1.
Det er rett og slett en naturlig konsekvens av en aktivitet kroppen min ikke har vært med på på en stund.

I morgen håper jeg på bedre lår - jeg skulle jo trimme mer denne uken :-)