NÅR DE LIGGER OG NÅR DE STÅR

 




Jeg kunne ha skrevet om så mye positivt og hyggelig i kveld, for jeg har opplevd så mye hyggelig og artig sammen med gamle og nye kjente mennesker den siste tiden. 
Det må vente.
Jeg har sett MFK tape nok en fotballkamp i kveld. Innrømmer at det kun var 2. omgang - og innrømmer også at det var mer enn nok.
Akkurat nå må følelsene og tankene rundt dette blogges.

I vår var jeg på Aker stadion og så det samme laget vinne 4-0 over Vålerenga.
De to unge Vålerengasupporterne som gikk foran oss ut, tok tapet med fatning og sang:
"Det kunne vært verre, vi kunne bodd her".
Akkurat dette husker jeg så godt, for jeg synes de var gode forbilder for hvordan vi som supportere skal takle at laget i vårt hjerte ikke innfrir.
Glade og forventningfulle på hvordan resten av sesongen skulle utvikle seg, forlot vi Molde - litt høye på den gode kampen og seieren.

Som de fleste vet, har det gått svært dårlig den siste tiden - det er fakta jeg ikke trenger skrive om.

Da de begynte å tape, overlot jeg sesongkortet mitt til andre.
For jeg har alltid vært ærlig på at jeg er en medgangssupporter.
Jeg er ikke der når de ligger, bare når de står.
I dag skammer jeg meg.
Jeg skal endres meg, jeg skal bli en bedre supporter. Jeg skal være der når de ligger også, i hvert fall av og til. Men da må de treffe målet av og til.
Og Solskjær må bli. Jeg har enorm respekt og tillit til han.
Jeg var sikkert på at Dempsey skulle komme? Hvor blir det av han?

Hvis de bare kan vinne en - 1 - kamp før jeg skal i 99 årsdag i slutten av måneden, skal jeg kle meg som en av spillerne. Siden jubilantenes forbokstaver er E og G, er temaet at vi skal være utkledd som noen som har disse forbokstavene, enten det er en person, yrke e.l.
Blir det islendingen som viser bedre seg som et bedre forbilde, blir det han - han har jo både E og G...

Hvis ikke, går jeg for gårdbruker, elektriker eller gud.

JULETREBRENNING

Hvert år har vi den samme diskusjonen hjemme hos oss:

ekte juletre eller plasttre?

Jeg vil ha plasttre, mens mannen i huset (som har støtte i barna sine), vil ha ekte vare.
Siden jeg forlengst har funnet ut hvilke kamper som er verdt å kjempe, har jeg valgt å ta denne kampen hver år, bare for at det ikke alltid skal være meg som går seirende ut av diskusjonene, for denne lar jeg ham vinne  hvert år...

Hvorfor jeg vil ha plasttre?
Fordi det er jeg som irriterer meg over nåler på gulvet.
Ikke fordi det får stå så lenge at det blir noe særlig på gulvet mens det står rolig, men det er når det skal UT at det sprer om seg.
Det må jo nødvendigvis ut enten gjennom verandadør eller ytterdør, og det er noen meter til begge.
Og på den ferden er det akkurat som om de flyr opp i vinduskarmer, hyller, gardiner, stoler og blomsterpotter - leser jo om alt utøy som gjemmer seg i disse trærne - så nesten så man kan lurer på om de flyr nålene rundt omkring for å lage irritasjon og merarbeid! Trakker de inn i sokkene, stikker meg i rompa når jeg setter meg - fyller jo en hel støvsugerpose på denne jobben!

2. januar ble treet slengt ut verandadøren, videre ned trappen og på plenen.
Der la jeg det ryddig inntil muren, den som kjøper treet får sørge for at det forsvinner.
For det er her den egentlige kilden til juletrekampen ligger - det jævla juletreet ligger jo ribbet i hagen helt til sommeren! Og med den vindstyrken som herjer her hos oss, er det ikke lenge det ligger på samme sted!
Er jeg heldig, havner det hos naboen....

For en del år siden hørte vi om steder/gater/nabolag som arrangerte juletrebrenning.
Det synes vi var et strålende tiltak, men det har dessverre bare blitt med tankene og praten.
Hadde ikke ork eller tid selv om vi hadde lyst.
Men, i annerledesåret har jeg mer tid og ord, tok initiativ - og annonserte juletrebrenning på facebook.
Jeg inviterte, vinneren av årets juletrekamp sørget for det praktise:-) Digger den fordelingen.

Det ble en veldig trivelig kveld, selv om det var plass til flere på Kleppaberga.
Neste år tar jeg kampen igjen, men jeg kommer til å gi meg slik at vi får gjentatt dette, og da håper jeg vi blir enda flere.
Og at vi kan videreføre konkurransen om hvem som kaster juletreet lengst.
Årets resultater er sirlig notert i en bok.

Me and my husband - one hell of a team.