NÅR DE LIGGER OG NÅR DE STÅR

 




Jeg kunne ha skrevet om så mye positivt og hyggelig i kveld, for jeg har opplevd så mye hyggelig og artig sammen med gamle og nye kjente mennesker den siste tiden. 
Det må vente.
Jeg har sett MFK tape nok en fotballkamp i kveld. Innrømmer at det kun var 2. omgang - og innrømmer også at det var mer enn nok.
Akkurat nå må følelsene og tankene rundt dette blogges.

I vår var jeg på Aker stadion og så det samme laget vinne 4-0 over Vålerenga.
De to unge Vålerengasupporterne som gikk foran oss ut, tok tapet med fatning og sang:
"Det kunne vært verre, vi kunne bodd her".
Akkurat dette husker jeg så godt, for jeg synes de var gode forbilder for hvordan vi som supportere skal takle at laget i vårt hjerte ikke innfrir.
Glade og forventningfulle på hvordan resten av sesongen skulle utvikle seg, forlot vi Molde - litt høye på den gode kampen og seieren.

Som de fleste vet, har det gått svært dårlig den siste tiden - det er fakta jeg ikke trenger skrive om.

Da de begynte å tape, overlot jeg sesongkortet mitt til andre.
For jeg har alltid vært ærlig på at jeg er en medgangssupporter.
Jeg er ikke der når de ligger, bare når de står.
I dag skammer jeg meg.
Jeg skal endres meg, jeg skal bli en bedre supporter. Jeg skal være der når de ligger også, i hvert fall av og til. Men da må de treffe målet av og til.
Og Solskjær må bli. Jeg har enorm respekt og tillit til han.
Jeg var sikkert på at Dempsey skulle komme? Hvor blir det av han?

Hvis de bare kan vinne en - 1 - kamp før jeg skal i 99 årsdag i slutten av måneden, skal jeg kle meg som en av spillerne. Siden jubilantenes forbokstaver er E og G, er temaet at vi skal være utkledd som noen som har disse forbokstavene, enten det er en person, yrke e.l.
Blir det islendingen som viser bedre seg som et bedre forbilde, blir det han - han har jo både E og G...

Hvis ikke, går jeg for gårdbruker, elektriker eller gud.

SYKKELTESTEN

 


Det har vært en hektisk uke med mye jobb på butikken, men det skal jeg ikke blogge noe særlig om.

Dagen jeg skal berette fra nå, er onsdag.

Jobbe i Bunnprisbutikken min frem til 14.00.
Så overlate resten av stresset til mine gode hjelpere:-)

Denne kvelden skulle Molde spille mot Strømsgodset klokka 19.00.
Været var fint - sol og ganske vindstille, til og med i Bud. Mannen min jobber i Molde, og hadde tatt med klær til meg da han dro. For jeg hadde planlagt at jeg skulle sykle. Fra Bud til  Molde. 4,3 mil.

Hjem, ta en pakke Nutrilett, 3 kålrabiskiver, 4 Mariekjeks og et stort glass Pepsi Max.
Lese avisen. Behagelig. Sol og sommerlig ute.
Stemmene i hodet mitt begynner å krangle.
Beise ferdig første strøket på verandadekket?
Sykkelbukse og trø til Molde?
Ikke vanskelig å finne ut hva som er mest behagelig.
Kranglingen fortsetter. Hvorfor er ikke jeg den fødte trimmer? Hvorfor finne unnskyldinger?
Hovedkeeper ute pga rødt kort, og har ikke trua på nr 2 - svensken. Bli hjemme og slippe flausen?
Riktignok har keeper nr. 1 problemer med hansker og strømper, men har har stort sett gjort jobben.
Vil ikke se på at de taper, og i midt hodet renner målene inn, og vi har nesten tapt før vi starter.
SKREV JEG VIRKELIG VI???!!  Hva i svarte er det som skjer med meg? Jeg mente selvfølgelig DE!
Og hvorfor er fotball nevnt i nok et blogginnlegg? Har jeg blitt hjernevasket?
Jeg har til og med lært hva offside er... Ikke gitt at en som aldri har sparket fotball vet det skjønner dere.

Det blir den late May som taper.
May som vil forbrenne flere kalorier, finne ut hvordan jeg klarer denne turen, komme i bedre form, vinner.
Tynnull, sykkelbukse, sykkelsko, hjelm, hansker, full vannflaske og en Nutrilettbar i tilfelle jeg går tom for energi.
Frem med sykkelen, starte Endomondoen. Trø. Og trø. Trø oppover. Trø nedover.

Det gikk JÆVLIG BRA! Jeg må bare dele resultatet - og for å skryte enda mer - det kunne faktisk vært enda bedre!! For:
2 ganger måtte jeg stoppe pga problemer med gir/kjede (selvfølgelig ikke jeg som gjør noe feil, det er  mannen min sin skyld - sikkert ikke strammet alt slik det skal).
Dessuten synes jeg det var veldig vanskelig å vite hvor hardt jeg skulle sykle med tanke på den lange, seige bakken fra Malmefjorden og opp på Skaret. Og jeg skal love at den var seig - men ikke en gang stoppet jeg. Det gikk ikke fort oppover der, men som dere ser gikk det vedlig fort nedover - hele 57,9 km/t har jeg vært oppe i. Og med en snittfart på 21,3 er jeg fornøyd, og enda mer fornøyd fordi jeg kunne syklet fortere og lengre. Fantastisk følelse!!! :-)  :-)

Jeg klarte å gjøre flere observasjoner på min sykkeltur.
Jeg skal dele to av dem med dere.
Det ene er at det er 56 kumlokk på gang/sykkelveien  fra Torabu til avkjørselen til Tornes Barnehage. 56!!! Så dere som irriterer dere over at syklister bruker hovedveien der det er gangvei - prøv å sykle NEDOVER disse bakkene i skikkelig fart. Det gjør vondt, og jeg vil tro at det er verre for de som har utstyret utenpå.
En annen obsevasjon jeg gjorde var at de jeg møtte på sykkel FRA MOLDE ikke hadde klær på seg.
I hvert fall ikke i forhold til meg. De kom i kort sykkelbukse og kortermet skjorte, mens jeg altså hadde LANG av alt, samt vindtett jakke -og altså 2 lag. Siden min Endomondo sier at jeg har forbrent 1610 kalorier på denne turen, har jeg i virkeligheten forbrent mye mer - den noterte ikke hvor mye klær jeg hadde.

Jeg vil ikke skrive noe om fotballkampen, men som de fleste vet, gikk det ikke slik jeg fryktet.