13 - MEN SUR!

Det er lenge siden jeg har skrevet noe om slanking, trimming, Nutrilett og sjokolade nå.

Julen kom og gikk, og for første gang i mitt liv klarte jeg å la være å overspise.
Jeg har spist og kost meg litt, men vært veldig måteholden - likevel kom det snikende en kilo eller to.

Siden nyttår har jeg fortsatt med pulverdrikk og noe mat - masse appelsin, og enda mer kålrot og gulrot.

Nå viser vekten at jeg har gått ned 13 kilo! Glad for hver en!!

MEN, det går ikke smertefritt dette løpet mitt.

Trangen etter søtsaker er IKKE borte. Når det er tilgjengelig, spiser jeg det raskt opp. Kanskje ikke like glupsk som før, men inni kjeften går det = Jeg har ikke kontoll.

Trangen etter å TRENE, er fremdeles fraværende.
Ja, det er godt å gå tur, få frisk luft.
Men det er ikke det det er snakk om akkurat  nå.
Det er snakk om å presse seg selv litt mer for hver gang, springe litt fortere eller litt lengre hver gang.
ALT er morsommere, ALT annet er viktigere enn å komme seg ut - og spesielt i dårlig vær.
Altså har jeg ikke god nok kontroll på dette heller.

Hvorfor er det slik?
Andre sier jo at de bare MÅ ut og trimme? Jeg lurer på om de mener ut og gå en tur? I mitt hode er det stor forkjell på det.
Andre sier at SØTSAKER, nei det kan de ha liggende i ukesvis.
Og potetgull - nei det kan stå i skapet aldri så lenge.
Hvor lenge skal det gå før dette blir min hverdag? Hva skal til for å banke det inn i mitt hode?
Hva er galt med meg?

Så holder jeg kjeft da - bedre å ikke høre hvor enkelt alt er for andre - for motiverende, det er det ikke.

Jeg er noe sur i dag, lykkelig over å kommet til 13, men sur over at alle andre er så mye mer vellykket enn meg. Sur fordi jeg har lyst på sjokolade og potetgull, fordi jeg skulle vært ute og løpt istedet for å skrive blogg. Jeg er også sur fordi jeg tok et bilde av meg selv - som viste at jeg bare må bite tennene sammen og fortsette. En kjapp BMI test viste det samme. Trodde egentlig at 15 skulle være nok, men det må nok 20 til. Dritt.
 

10 !!!!!!

10 kilo - og siden jeg liker å sammenligne med smørklatter - 20 smørklatter lettere:-)
Happy, og fornøyd siden jeg ikke har trimmet og trent så mye siste uke.

Stort sett så går det veldig bra, men noen utskeielser må det bli innimellom.
Å bake kakemenner og silkekaker sammen med Kasper - vi må jo kose oss underveis - det er jo da det smaker best. Deigen på den mørke delen av silkekakene er bare SÅ GOD! Kasper er allerede innviet i den hemmeligheten, dessuten så jeg hans mor snike seg inn i kjøleskapet for å ta sin del av den før hun dro....
Og siden vi også skulle spise middag sammen, og vi begge elsker fiskekaker, ble det en god middag også. Himmelsk godt!!!

Det var dagens skrytestatus:-)



 

8,5

Etter en del pakker med Nutrilett, mange liter med Pepsi Max, noen kilo appelsiner, kålrabi og gulrot har jeg nå blitt 8,5 kilo lettere.
Det høres bedre ut hvis vi regner det om til 17 havlkiloer med melange.
Egentlig fornøyd med det, og stort sett så går det veldig bra.
Jeg må fremdeles passe på å ikke ha for mye godsaker i nærheten, men klarer faktisk å avstå fra en del fristelser uten for store kvaler.
I går skulle jeg imidlertid lage fiskeboller i hvit saus til middg.
Jeg og Kasper elsker det, Børge liker det dårligere - og påstår han fort blir sulten igjen etter en fiskebollemiddag - bare luft, sier han:-(
Det ble en stor posjon. Og det var så godt! Hjemmelaget hvit saus med mye karri i!!!
Både jeg og Kasper koste oss skikkelig med maten.
Faktisk spiste jeg fiskeboller til middag på julaften før. Mamma laget det spesielt til meg, for jeg likte ikke ribbe eller pinnekjøtt. Nå synes jeg pinnekjøtt er kjempegodt, men fiskeboller tror jeg får en god andre eller tredjeplass på rangeringen av gode middager.

Det er trist da. Å ikke skulle spise og kose seg med mat og drikke.
Å vite at jeg skal holde på med dette i hvert fall frem til jul. Å vite at også da må inntaket være lite, at jeg alltid må passe på. Sannsynligvis må flere måltider per dag også etter denne perioden erstattes med Nutrilett.
Jeg må jobbe med motivasjon - jobbe mentalt for å akseptere og klare dette.
Men jeg vil og skal klare det, og det er utrolig godt å kjenne at klærne sittere løsere, at jeg kan plukke frem bukser som har vært for trange.
Og samtidig huske at jeg har enda flere som fremdeles er for trange.......

Og ennå er det ingen som ser noe på meg - det er da besynderlig?
Det betyr nok at det er mer som må av en jeg trodde først.

6

3 uker - 6 kilo
Bare sånn passe fornøyd med det, kiloene sitter veldig godt.
Kjenner godt at klærne sitter løsere, men det er ennå usynlig for andre.
Tanken på at det er minst 10 kilo igjen, er tøff. Kan det ikke være min tur til å få noe gratis nå? Kan ikke jeg stå opp i morgen tidlig, og oppdage at det har reist 2 kilo til? PLEASEEEE!

Hvis det går i samme farten, vil jeg i beste fall være klar til jul:-(
Det betyr at jeg ikke kan bake noe til jul, og at det betyr også minimalt med julemat og godsaker juleukene.
Hvis ikke det overholdes, vet jeg akkurat hvordan det blir: Man har nådd målet sitt, og begynner å kose seg litt igjen. Fort kommer det på noen kilo, og sakte med sikkert kryper det på en etter en. Og plutselig er jeg tilbake der jeg startet.

Er det dette som skal hindre meg fra å mislykkes? Å slanke meg "offentlig"?

Hvorfor er vi så flinke til å kommentere når noen har blitt "så slanke og fine", men ikke sier "stopp" når man begynner å legge på seg igjen?
Jeg vet hvorfor, men må bare irritere meg litt i dag.

Så heldig de er de som ikke har dette problemet.
De som sier de aldri har lyst på godteri, som ikke legger på seg, som er naturlig slank og lekker.

Trangen etter sjokolade har avtatt litt, men er fremdeles vanskelig å styre.
Åpner ikke skapdørene like ofte lengre, og sørger for å ha rensket gulrot og kålrabi forrerst i kjøleskapet.
Trist. Beklager det, men det er ikke så artig å slanke seg.

Nutrilett skal være min frokost, lunsj, middag og kvelds i mange uker fremover. Jeg fyller på med frukt og grønnsaker, noen få dager ett lite måltid.

Ellers er det Pepsi Max som er min trøst.