13 - MEN SUR!

Det er lenge siden jeg har skrevet noe om slanking, trimming, Nutrilett og sjokolade nå.

Julen kom og gikk, og for første gang i mitt liv klarte jeg å la være å overspise.
Jeg har spist og kost meg litt, men vært veldig måteholden - likevel kom det snikende en kilo eller to.

Siden nyttår har jeg fortsatt med pulverdrikk og noe mat - masse appelsin, og enda mer kålrot og gulrot.

Nå viser vekten at jeg har gått ned 13 kilo! Glad for hver en!!

MEN, det går ikke smertefritt dette løpet mitt.

Trangen etter søtsaker er IKKE borte. Når det er tilgjengelig, spiser jeg det raskt opp. Kanskje ikke like glupsk som før, men inni kjeften går det = Jeg har ikke kontoll.

Trangen etter å TRENE, er fremdeles fraværende.
Ja, det er godt å gå tur, få frisk luft.
Men det er ikke det det er snakk om akkurat  nå.
Det er snakk om å presse seg selv litt mer for hver gang, springe litt fortere eller litt lengre hver gang.
ALT er morsommere, ALT annet er viktigere enn å komme seg ut - og spesielt i dårlig vær.
Altså har jeg ikke god nok kontroll på dette heller.

Hvorfor er det slik?
Andre sier jo at de bare MÅ ut og trimme? Jeg lurer på om de mener ut og gå en tur? I mitt hode er det stor forkjell på det.
Andre sier at SØTSAKER, nei det kan de ha liggende i ukesvis.
Og potetgull - nei det kan stå i skapet aldri så lenge.
Hvor lenge skal det gå før dette blir min hverdag? Hva skal til for å banke det inn i mitt hode?
Hva er galt med meg?

Så holder jeg kjeft da - bedre å ikke høre hvor enkelt alt er for andre - for motiverende, det er det ikke.

Jeg er noe sur i dag, lykkelig over å kommet til 13, men sur over at alle andre er så mye mer vellykket enn meg. Sur fordi jeg har lyst på sjokolade og potetgull, fordi jeg skulle vært ute og løpt istedet for å skrive blogg. Jeg er også sur fordi jeg tok et bilde av meg selv - som viste at jeg bare må bite tennene sammen og fortsette. En kjapp BMI test viste det samme. Trodde egentlig at 15 skulle være nok, men det må nok 20 til. Dritt.
 

2. MANDAG

-0,5 kg
Say no more;-((((((
SÅ flink hele uken, men helgene er tøffe uten å skeie ute.
Ekstra vanskelig når man har mye besøk, er i festlig lag, og skal være vertinne.
Denne helgen lykkes jeg ikke, og det straffer seg.
Det ER SÅ FRUSTRERENDE OG SLITSOMT Å SLANKE SEG!!!!
Sliter nå, og må hente all motivasjon fra innerst inne for å klare å fortsette Nutrilettkuren.
Dessuten har mye dårlig vær gjort det enkelt å finne unnskylding til IKKE å trimme. Og når jeg i tillegg ikke kunne gå ordentlig etter fjellturen tirsdag før på søndag, ja da gikk det slik.

Nå har jeg skriftet, hadde jo ikke lyst til å skrive dette.
Jeg håper skammen over så tidlig slankekursprekk gjør at jeg ikke går på en til denne uken.

OG, dere trenger ikke å tenkte at en halv kilo er bra, for det er det IKKE!
Ferdig diskutert.

SLANKEKUR NR ?

Nutrilett og Pepsi Max.

Veiet og funnet for tung.
Enda en gang.
Minst 10 kg, helst 15 bør bort før BMI er akseptabel.

Jeg har, i en alder av 51, gjennomført omtrent alle slankekurer som finnes.
Min første store slankekur startet etter første svangerskap, hvor vekten økte med hele 30 kg !!!!!!!
Og selv om jeg hele tiden overbeviste meg selv om at det meste ville forsvinne av seg selv etter fødselen, ble det selvfølgelig ikke slik. Ut kom en flott gutt,  han veide knappe 4 kg, så noe reiste jo, men de øvrige 26 kilo var et blodslit å bli kvitt. Og det er bare å innrømme, noen forsvant aldri. De er fremdeles  fordelt utover kroppen min, dessverre mesteparten fra magen og ned......
Hadde det enda ført til yppige pupper, kunne det kanskje vært et plaster på såret.
Men neida, B-cup var det jeg fikk tildelt fra tenårene, og der er vi fremdeles.

Man kan skylde på så mye, det er genetisk, dårlig forbrenning, ikke tid til å trimme - jeg kan alle unnskyldinger.
Jeg vet akkurat hva som skal til for å bli slankere.
Grete Roede kurs (tror jeg har ett helt bibliotek), Fedon, Nutrilett, lavkarbo og Easy Life.
Been there, done that. Brukt tusenvis av kroner for å bli kvitt noen kilo, for så å spise meg opp igjen for nye tusenlapper.
ALT virker når man er lojal mot slankekuren, så det ett fett hva man gjør for å bli kvitt kiloene. Det er det man gjør når og hvis slankekuren er over, som er avgjørende for om kuren blir vellykket eller ikke.
Mine slankekurer har alltid endt på samme måte, til tross for alle gode forsett og god kunnskap om hva som skal til for å holde vekten.
Sakte, men sikkert kommer det på kilo etter kilo, før man plutselig har passert startvekten. Hva er det som skjer oppi hodet mitt? Hvorfor tillater jeg dette gang på gang?

Nå er jeg i gang igjen.
Min utålmodige natur krever raske resultat. Min slankekur denne gangen blir Nutrilett og Pepsi Max.
5 poser a 112 kcal pr dag.
Jeg vil nok spe på med litt middag og frukt, men for meg blir det aller verst å ikke spise SJOKOLADE.
Jeg elsker sjokolade, og vil ha det hver dag. Helst flere.

Siden jeg kom hjem fra jobb i dag, har jeg åpnet kjøleskapdøren sikkert 30 ganger i håp om at det plutselig skal dukke opp noe jeg kan spise der.
Jeg har Mariekjeks i skapet, og til og med det hadde vært kjempegodt når man ikke skal spise det!!!

Ennå er humøret godt. Og mannen min sier han er glad i meg uansett.
Er det egentlig lurt å si det til en som skal slanke seg?

Har troa. Motivasjonen blir sikkert bedre når jeg veier meg neste gang:-)