LURT!

De siste ukene har vi lest og hørt om ulike juletradisjoner, og hvor viktig det er for oss å holde på disse.
De fleste av oss finner noe vi kjenner oss igjen i.
Det være seg julepålegget som skal være det samme som det var når mamma og hennes mamma laget jul, juletreet som alltid har stått i det hjørnet, og ingen tør vel forandre på kålrotstappeoppskriften??
Og hvor ble det av silkekakene? Vi har da alltid  - ja alltid!! hatt silkekaker til hver jul?? Silkekaker, også kalt sjakkruter?? Og julebrus? Du har vel kjøpt rikelig med Rudolf og Nissens julebrus, mamma???
Jeg ler og himler med øynene, er det mulig at hele julen kollapser på grunn av manko på silkekaker og julebrus?

Og slik holder vi  på.

Hvert år spiser vi det samme, sitter på samme sted ved bordet, puslespillet kommer frem (nytt hvert år!!!), vi spiller spill hvor mor i huset er den hissigste og dårligste taperen, far vil aldri være med - og vi er plutselig nede på 2 måltid for dag, frokost og middag......

Nutrilettpakken ligger urørt i skuffen, slik må det være - men det blir å starte på igjen etter hvert som huset tømmes for julebesøk.

I år har jeg vært veldig lur i julegavekjøpet til mannen min. Gaven er nøye planlagt.

Han har, som jeg har skrevet før, antydet at vi burde lære oss å gå på ski. Jeg liker IKKE ski. Skøyter er gøy, ski er kjedelig. Jeg har dårlig balanse, og er redd nedoverbakker.
Vår mangel på skiferdigheter er kjent i vår omgangskrets, og turene har begrenset seg til turer i Kordalen da ungene var små. De siste ti årene tror jeg ikke jeg har hatt ski på føttene.
Jeg har etter hvert skjønt at han mener alvor, og bestemte meg for å være taktisk.
Planen for gjennomføringen ble nøye planlagt.

Noen dager før jul dro jeg på MX Sport.
På forhånd hadde jeg lest om tilbud på skipakke på langrennski. Lengde, skostørrelse ok - betale - pakke inn - inn i min datters bil. Umulig å lage lurepakke med ski!!, så pakken ble gjemt helt utilgjengelig for mottaker. Jeg var fornøyd - nå skulle han få en drøm oppfylt - og det fra en som han ikke forventet skulle oppfylle akkurat den drømmen.....

Julaften kom og gikk nesten også før vi kom i mål med pakkene.
Mot slutten hentet jeg esken med skiskoene, skiene fikk vente - de ville røpe hva som var i det harde, firkantete esken. Så snart vedkommende som hadde tur for å åpne pakke var ferdig, overrakte jeg Børge pakken med et smil.
Da han åpnet og såg innholdet, hadde jeg følgende tale klar:
"Jeg har tenkt mye på ditt ønske om at vi skal lære oss å gå på ski kjære,  og jeg er enig med deg.
Men, for å være sikker på at vi ikke investerer for mye penger i noe vi ikke vil like eller komme til å bruke, har jeg tenkt at nå kan du teste ut denne aktiviteten først. Derfor har jeg kjøpt skipakke til deg i år.
Du kan lære deg å gå på ski, prøve løyper og lære å smøre riktig. Og den dagen du kommer hjem til meg og sier: Dette er så artig May, jeg liker det så godt!!! Nå har jeg lært meg både å gå, renne og smøre, så nå er det på tide du også prøver, da, ja da skal jeg også kjøpe meg skipakke. Det lover jeg."

Hvor lurt var ikke det? Jeg var umåtelig fornøyd med meg selv, og måten jeg hadde håndtert dette på.

Mottakeren ser også veldig fornøyd ut. Han ler, og ser kjærlig på meg - tror jeg.
Så reiser han seg og henter pakken han har kjøpt til meg.

Den er hard, ganske firkantet, litt mindre enn den han fikk av meg - og har nøyaktig samme innpakningspapir som den han fikk av meg.............................