GODTESYK

I he alvorlig løst på nåkkå godt - og de skal helst vare å ete.

Fredagskveld betyr kosekveld med noe godt i skåla - søtt og/eller salt - helst begge deler:-)

Dagen har vært så fin.
Nydelig vær, lang og hyggelig tur rundt hele Kyststien sammen med en av mine svigerinner og niese.
Ettersom de bor langt unna, er det ikke så ofte så møtes, derfor ekstra kjekt å ha fri en hverdag når de er her.
Skrava går, sola skinner, og kalorier forbrennes. Dessverre ikke så mange som ønsket, da skravla går fortere enn føttene.....

Tror jeg bare må gå og legge meg, ellers tror jeg at jeg går på en skikkelig sprekk allerede i den første Nutrilettuken.

FRIDAG

Heter Kapser.
Han er snart fire - og jeg elsker ham mer enn jeg kan vise.

Tidligere lo jeg litt av de tussete besteforeldrene jeg så rundt meg.
Det var da måte på, så fantastisk var da vel ikke disse barnebarna? De var jo som alle andre barn?
Jeg har alltid vært veldig glad i barn, og jeg er jo veldig glad i ungene mine, så hva skulle overgå følelsen av å bli mor selv?
Det tok ikke veldig lang tid før jeg stod forrerst i rekken over tussete besteforeldre.
Han krøp umiddelbart inn i hjertet mitt, fylte hjernen min med glede og engstelse, det er følelser i meg jeg trodde var forbeholdt mine barn.
Jeg tror jeg aldri har engstet meg sånn for alt mulig som etter at jeg ble mormor. Tenk om, tenk hvis, hva om, hva hvis? Trodde nesten ikke det var mulig å finne så mye å engste seg for, samtidig så mye å glede seg over?

Når denne lille gutten, i en alder av knappe 3, tar ansiktet mitt mellom hendene sine, ser meg inn i øynene, og sier: "Ælskæ de i molmol"! Jeg visste ikke at det var ord en 3 åring kunne bruke!
Det er flere i familien som får den kjærlighetserklæringen fra ham, men likevel smeltet hjertet mitt om mulig enda litt mer da.

I mitt "annerledesår" vil jeg får mulighet til å avlaste og hjelpe mamman til Kasper på en annen måte enn jeg hadde tidligere. Når hun ønsker det og trenger det, har jeg pga "annerledesåret" mer fleksibilitet i hverdagen.
Så i dag har vi hatt fridag sammen:-)
Vi har hatt mange ettermiddager og timer sammen, men få fridager. Derfor var stas for oss begge to.

Kasper har overnattet i bestefars seng, og bestefar måtte ligge på "Kaspers rom".
Vi har besøkt to oldemødre og vi har lekt rollelek i flere timer.
For aller første gang fikk Kasper være med til bestefars jobb i Molde, noe som var veldig spennende og artig. Masse verktøy å prøve, truck, treningsrom - det ble nesten for liten tid.
Pannekaker på Burger King var ønsket for middagen, etterfulgt av is og besøk på lekebutikk.
Og ja, det ble en liten, leke, selv om han snart har bursdag.

Det er første gang vi har tatt med Kasper på bybesøk på denne måten.
Skikkelig kos, og jeg er skikkelig glad og takknemlig for å ha anledning.

SKUFFET

Onsdag 13.10 var jeg privatsjåfør igjen - jeg begynner å like denne rollen:-)
Min mamma skulle fjerne trakeostomien i halsen, det var den veldig positive beskjeden vi fikk sist vi var på sykehuset.  Derfor var vi veldig spente og urolige da vi dro vi, de gir oss jo aldri noen garanti for at det skal gå bra.
For første gang i denne sykehistorien til mamma ble jeg skuffet over legens behandling av mamma.
Da vi kom dit, viste det seg at det ble nye uker med røret i halsen. De satte en propp/topp for traketostomien for at hun skulle puste uten den. Det klarte hun ikke godt nok, derfor blir det å trene opp pusten med den på plass.
Jeg forstår at dette er en fornuftig og sikker måte å finne ut om alt fungerer som det skal hvis røret fjernet, og det er helt i orden. Men legen burde ha sagt at det skulle gjøres slik!
Man gir ikke en pasient med en så alvorlig lidelse beskjed om at neste gang ordner vi det - for så å komme med dette! Det er så respektløst!!
Da mamma gikk ut, gikk jeg inn igjen og gjorde legen oppmerksom på dette. Legen beklaget, og sa de sjelden var borti dette. De hadde funnet ut at de måtte benytte denne fremgangsmåten etter vårt forrige besøk, og hadde glemt å ringe oss og gi beskjed.

Min tålmodige mamma tar fatt på nye uker, vi håper det blir de siste med trakeostomi.

ÅLESUND

I dag har jeg vært privatsjåfør for mannen min.
Han skulle i narkose for en behandling ved Medi3 i Ålesund, og måtte ha sjåfør og assistent på returen.
Siden jeg også vil dra nytte av behandlingen!! meldte jeg meg frivillig:-)

For mange år siden, nærmere bestemt 30, gikk jeg sekretærskole i Ålesund.

Hybelen jeg leide, lå helt inntil hovedveien på gateplan. Utleierne var hyggelige og husleien lav, men det er ikke til å stikke under en stol at standarden var svært dårlig. Jeg hadde bare kaldt vann, og kjøkkenet var i vaskekjelleren.
Jeg dusjet på skolen og på treningsstudio, og kokte vann til oppvask og annet.
Men når jeg tenker tilbake,  husker jeg ikke at det var noe problem å leve slik. Jeg fikk masse nye venner, elsket fagene og miljøet - jeg hadde et kjempefint år.
Dessuten hadde jeg ikke penger til noe bedre, så slik måtte det bare være.

Uansett, året har satt spor, og idag tok jeg turen tilbake. Kjørte forbi huset, skolen og butikkene.
Og der, der var bruktbutikken der innehaveren var en mann som kledde seg som en dame.
Det var ganske uvanlig på den tiden, det gjorde inntrykk å se en mann i kvinneklær og høye hæler.
Og den samme personen var der ennå, en pent kledd dame, høflig og kundevennlig - og mye spennende varer i butikken. 
Husket jeg brukte å kjøpe nystekte fiskekaker på en liten fiskebutikk i nærheten, tror jeg spiste fiskekaker til middag annen hver dag.  Husker også at jeg tilbrakte flere timer hver dag på biblioteket.
Artig å være tilbake, mimret og koste meg.
Vi skulle hatt reunion på den klassen - de fleste har jeg ikke sett siden vi gikk ut i 1986, 3 måneder før eldstesønnen ble født....

Annerledesdag i annerledesåret - jeg er i gang!

SLANKEKUR NR ?

Nutrilett og Pepsi Max.

Veiet og funnet for tung.
Enda en gang.
Minst 10 kg, helst 15 bør bort før BMI er akseptabel.

Jeg har, i en alder av 51, gjennomført omtrent alle slankekurer som finnes.
Min første store slankekur startet etter første svangerskap, hvor vekten økte med hele 30 kg !!!!!!!
Og selv om jeg hele tiden overbeviste meg selv om at det meste ville forsvinne av seg selv etter fødselen, ble det selvfølgelig ikke slik. Ut kom en flott gutt,  han veide knappe 4 kg, så noe reiste jo, men de øvrige 26 kilo var et blodslit å bli kvitt. Og det er bare å innrømme, noen forsvant aldri. De er fremdeles  fordelt utover kroppen min, dessverre mesteparten fra magen og ned......
Hadde det enda ført til yppige pupper, kunne det kanskje vært et plaster på såret.
Men neida, B-cup var det jeg fikk tildelt fra tenårene, og der er vi fremdeles.

Man kan skylde på så mye, det er genetisk, dårlig forbrenning, ikke tid til å trimme - jeg kan alle unnskyldinger.
Jeg vet akkurat hva som skal til for å bli slankere.
Grete Roede kurs (tror jeg har ett helt bibliotek), Fedon, Nutrilett, lavkarbo og Easy Life.
Been there, done that. Brukt tusenvis av kroner for å bli kvitt noen kilo, for så å spise meg opp igjen for nye tusenlapper.
ALT virker når man er lojal mot slankekuren, så det ett fett hva man gjør for å bli kvitt kiloene. Det er det man gjør når og hvis slankekuren er over, som er avgjørende for om kuren blir vellykket eller ikke.
Mine slankekurer har alltid endt på samme måte, til tross for alle gode forsett og god kunnskap om hva som skal til for å holde vekten.
Sakte, men sikkert kommer det på kilo etter kilo, før man plutselig har passert startvekten. Hva er det som skjer oppi hodet mitt? Hvorfor tillater jeg dette gang på gang?

Nå er jeg i gang igjen.
Min utålmodige natur krever raske resultat. Min slankekur denne gangen blir Nutrilett og Pepsi Max.
5 poser a 112 kcal pr dag.
Jeg vil nok spe på med litt middag og frukt, men for meg blir det aller verst å ikke spise SJOKOLADE.
Jeg elsker sjokolade, og vil ha det hver dag. Helst flere.

Siden jeg kom hjem fra jobb i dag, har jeg åpnet kjøleskapdøren sikkert 30 ganger i håp om at det plutselig skal dukke opp noe jeg kan spise der.
Jeg har Mariekjeks i skapet, og til og med det hadde vært kjempegodt når man ikke skal spise det!!!

Ennå er humøret godt. Og mannen min sier han er glad i meg uansett.
Er det egentlig lurt å si det til en som skal slanke seg?

Har troa. Motivasjonen blir sikkert bedre når jeg veier meg neste gang:-)

Nice

Nice.
I en uke har jeg og mannen feriert i denne flotte feriebyen på Rivieraen.
Uken har gitt oss mange flotte opplevelser og inntrykk, samtidig som det har vært avslappende, behagelig og romantisk.
Værmessig kunne det sikkert vært bedre, men siden vi ikke var så opptatt av brunfarge og strandliv, var det heller positivt at det ikke var strålende sol og høye temperaturer hele uken.
Det som gjorde det værmessig veldig spesielt, var at det ene ettermiddagen/kvelden kom enorme mengder regn på kort tid. Vi har aldri opplevd makan til mengder, gatene rant over, og det var kraftig torden og lyn.
Det var ingen synlige skader for oss dagen etter, men på nyhetene opplyste de om at det var nærmere 20 omkomne og store ødeleggelser i nabobyene Antibe og Cannes. Den planlagte utflukten til disse byene ble derfor avlyst, lokalbefolkningen anbefalte oss ikke å dra dit- dessuten var jernbanelinjene ødelagte.

Istedet har vi promenert på Promenade de Anglais, denne flere kilometerlange strandpromenaden som er en av verdens best kjente, og som yrer av fastboende og turister i alle fasonger i alle hastigheter. Å se på det yrende folkelivet, alle de ulike aktivitetene, alle språkene - det er jo underholdning nok i seg selv.
Det er steinstrand i Nice og veldig dyrt å leie solsenger, det koster faktisk fra 200 og oppover, så her kan man spare på feriebudsjettet med å ta med en strandmadrass til denne aktiviteten.
Triathlon Nice 2015 ble arrangert denne uken, og å overvære denne konkurransenformen var også en opplevelse jeg vil huske lenge. Først svømme, så sykle for så å løpe - dette er en tøff konkurranseform - veldig mange flotte, veltrente kropper å feste blikket på.

Vieux Nice, eller gamlebyen i Nice, med trange gater og smug - rene labyrinten - kan være forvirrende og vanskelig å finne frem i. Du tror du går i en ny gate, for plutselig å oppdage at du nylig var der.....
Vi gikk opp på toppen for å nyte utsikten, ta bilder, kjenne på det pulserende bylivet, se solnedgangen, ja det ble rent romantisk. Vel nede i gamlebyen ble det flere dager med besøk på de gode restaurantene, her finner man alle prisklasser og smaker. For meg som ikke er spesielt opptatt av mat, men heller av sjokolade og is, ble våt i blikket av utvalget og smakene. Mmmmmmmm, nydelig - og euroene fløy ut fra lommeboken. Og sjokoladeposen ble tom før Børge rakk å smake på sin andre bit:-)
Elsker sjokolade!

Og så, enda ett av høydepunktene på turen, dagstur til Monte Carlo, Monaco, ett av de største turiststedene i Europa.
Vi ville gjerne treffe Albert, Caroline eller Stephanie - eller helst alle - men vi måtte nøye oss med å se bilder.
Monte Carlo er kjent for de fleste av oss med sitt Casino og gambling, Formel 1 løp i de trange gatene, sin glamour, bank, finans og turisme.
For meg var det stort å komme hit.
For en velstand. For en rikdom.
Nede på havnen lå det båter så store som huset vårt, noen til og med med helikopter på dekket!!!
De hadde flere dekk, tjenere i hvite uniformer, noen hadde bil om bord, vi så de sitte med sine champagneglass.
Jeg måtte konsentrere meg om å lukke munnen. Haken falt ned på brystkassen av alt dette der jeg gikk i mine H&M klær til noen hundrelapper, og falske Ray Bans solbriller kjøpt for noen euro i Spania for 3 år siden.
På Casinoet, vi hadde ikke tatt med oss pass, så vi fikk ikke spille, men vi var inne og kikket.
Vakkert utsmykket bygning og område, i Monte Carlo er hver kvadratmeter bebygd eller beplantet. Vi beundret de dresskledde og pent kledde menn og kvinner i biler med privatsjåfører som koster like mye som en enebolig i Bud.
Det er nesten vanskelig å ta innover seg at noen få har så mye penger.
På en måte så fasinerende, likevel så frastøtende at det skal være så stor forskjell på oss mennesker.
Men en opplevelse fra begynnelse til slutt denne dagen i Monte Carlo - dette må oppleves:-)
Og ja, jeg har kvitteringen på at jeg har kjøpt mitt hittil dyreste glass hvitvin, på Cafe de Paris i Monte Carlo til den nette sum av 160 norske kroner.
Og ja, den var veldig god, men tror kanskje omstendighetene gjorde utslaget. Been there. Loved it.

Siden gambling i Casino er en av tingene "you have to do" også i Nice, tok vi turen en kveld.
Litt dresset opp, spente, og enighet om at maks 1000 norske skulle være det vi ville tape denne kvelden.
Det var så artig å prøve!
Vi var nok veldig beskjeden i oppførsel og innsats, men når vi gikk ut av Casionet med 500 norske i PLUSS, var vi bare kjempehappy.
Følelsen av å sitte ved Roulettebordet sammen med erfarne gamblere som gamblet bort 5-6000 norske i løpet av en liten halvtime!!! De begynte riktignok å vinne litt da, men likevel!
Dette var en erfaring, en opplevelse jeg ikke ville vært foruten.

Og så var det antikkmarkedet.
Det må nesten få et eget avsnitt. På torget i gamlebyen er det vanligvis blomster og fruktmarked, men hver mandag er det antikviteter som gjelder.
Stor kos, men for liten bankkonto for en enkel jente fra Bud begrenset innkjøpet.
Elsket det.
Gamle bilder, skulpturer, lysekroner (elsker lysekroner, har 5 stykker), vaser, leker, dill og dall, møbler - alt du ikke kan tenke deg du har bruk for kunne du finne her.
Og med 20 kilo grense på bagasjen stopper det av seg selv. Skulle ønske vi hadde mer av dette her i Norge.

Jeg har hatt en fantastisk uke sammen med mannen i mitt liv. Vi har virkelig nytt livet. Spist, drukket og sovet når vi har ønsket det.
Turer som dette gjør så godt på mange måter, vi blir nesten som nyforelsket der hverdagen virker langt unna.
Vi evner å legge problemer til side, vi blir livsnytere.

Takk for at jeg får oppleve turer og opplevelser som dette, det er ikke alle forunt.
Heldige meg.

LOPPIS

Hvorfor er det ikke noen kultur for hjemmeloppis i Norge, les Bud?
I Sverige er det loppis og bakgårdssalg i annet hvert hus, men vi trauste nordmenn vegrer oss for å gå inn i naboens hus/garasje for å se om det er mulig å få rasket med seg noen godbiter til en billig penge.
Det er jo så moro når det som er utrangert hos noen, kan få nytt liv hos andre?
Det er jo ikke søppel!

Årsaken til min frustrasjon er at vi to lørdager nå har prøvd å arrangere et privat loppis.
Bakgrunnen for hele ideen var at en utleieleilighet skal tømmes, da huset skal totalrenoveres.
Det er vi som eier huset, datteren og barnebarnet vårt (hjerte, hjerte - finnes det ikke hjerte på denne maskinen?) bor i øverste etasje, underetasjen har blitt leid ut til flere leietakere - ferdig møblert med alt du trenger av møbler og kjøkkenutstyr.
Nå skal det altså tømmes, og jeg har, sammen med min gode nabo Kristin fylt opp med enda mer med ting og tang.  Dessuten har Pia (datteren) diskret sneket ned forskjellige saker, merkelig nok mange av hennes ting som har blitt solgt først??
Vi har annonsert, og vi har gledet oss!!
HVORFOR KOMMER DET INGEN?? (nesten ingen)

Vi skal prøve igjen i morgen,  men vi har mistet litt gløden. 

Det har dessverre vært lite blogging de siste to ukene, ferie i Frankrike har vært prioritert. 
Det skal bli et herlig innlegg fra ferien, jeg er proppfull at inntrykk og opplevelser.
God vin og VELDIG GOD SJOKOLADE OG IS er jeg også proppfull av - det må jeg nok lide for i mange uker, kanskje måneder. Jeg vet det før jeg drar, men det er umulig å la være å innta disse smakene:-(
Egentlig skal det være smilefjes, for det er jo herlig!

Ha en herlig lørdagskveld - vi drar på bursdag til et vennepar - med fransk vin i veska!