GDANSK

Skråblikk i Romsdals Budstikke får ofte frem smilet hos meg. Her dukker det stadig opp hverdagssituasjoner og historier jeg kjenner meg igjen i. Ironisk og morsomt fremstilles hverdagens utfordringer og opplevelser. Hvis dere ikke allerede leser disse, anbefaler jeg at dere starter med det nå.

I denne spalten skrev Vera Henriksen i fjor høst om Wizz Air sin nyoppstartede rute fra Molde til Gdansk. Den var en av mange fulltreffere, og nettopp denne artikkelen hadde jeg i bakhodet både under vår bestilling og reise nettopp til Gdansk nå i helgen. For i denne artikkelen kom det frem en del spesielle regler og rutiner dette flyselskapet praktiserer. Jeg skal ikke gå i detaljer, men alt hun skrev stemte - det har vi erfart.

Wizz du skal bestille, er dette en tidkrevende oppgave med mange valg - wizz og om og men.
Og alle Wizzene får gjerne flybilletten til å doble seg flere ganger - så her er det om å gjøre å lese grundig.
Wizz du først har bestilt, men ikke har betalt ekstra for innsjekking på flyplassen (75 pr vei pr person), må du gjennom samme prosessen når du skal sjekke inn online hjemme. Wizz du husker å gjøre det i tide. Wizz ikke koster det ekstra. Wizz du for eksempel ha med gratis håndbagasje, må den ikke være større enn 42x32x25. Wizz den er det, blir den large, og må betales for. Wizz du husker det på forhånd koster den 150, wizz ikke blir den dyrere.
Nok om det, reisevante og nettvante sjeler som vi er!!??, hadde vi alt på stell (dog det må innrømmes at det har vært en del diskusjoner rundt mål og vekt på bagasje), og kunne puste lettet ut på flyet.
Bestilte drikke som fikk skuldrene ned noen hakk, og kom oss til Polen uten noen ekstra omkostninger enn dette.

11 menn og kvinner i sin beste alder var klar for opplevelser og sosialt samvær - vi var klar for livsnytelse.
Med avgang på onsdag ettermiddag, Kristi Himmelfartsdag på torsdag og retur først på søndag ble dette en herlig langweekend som bare tok en feriedag fra kvoten.

Allerede i drosjen fant jeg ut at jeg hadde tatt feil. Jeg trodde jeg skulle tilbake i tid. Men nei.
3 felts veier i begge retninger, flott bilpark, store eneboliger og veldig organisert bygging av blokker. Og søppel - det var ikke å se andre steder enn der det skulle være - i søppelbøttene.
Det var en utrolig ryddig, moderne og fin by.

Vi hadde lest oss opp på things to do, og gjorde akkurat så mye ut av det som vi orket.
Sopot, Mariagaten, Mariakirken, gallerier, skobutikker, klesbutikker, klesbutikker, skobutikk osv.
Det ble flest restaurant og barbesøk - det var sol og stedvis veldig varmt - drikke var en nødvendighet - og jeg opplevde flere ganger et visst drikkepress fra en venninne som bor noen mil unna......
Og det til og med midt på dagen.
På senkvelden forsvant hun selv om vi planla å gjenoppta gamle kunster med å danse på bordene:-)

Det ble virkelig en vellykket tur på alle måter - dagene gikk fort, og brått var det hjemreisedag.

Dessverre for en i vårt reisefølge var kontrollen rundt mål og vekt på bagasjen vesentlig strengere på tilbakeveien. Personalet på flyplassen i Gdansk viste ingen nåde.
Gikk ikke kofferten ned i stativet med SMALL, var den LARGE, og måtte betales for.
Og uansett hvor mye det ble forsøkt, var det ikke sjanse, det ble large.
Her måtte visakortet frem - og nå kostet den brått 480 kroner......
 
Takk for en flott tur - heldige oss som får se og oppleve andre land, kulturer og mennesker.
Elsker det, og gleder meg allerede til å planlegge neste tur.
Da blir det Italia.
Pisa, Cinque Terre....

OSLO

I mitt "Annerledesår", har jeg hatt flere turer til hovedstaden vår.
Noen alene, noen sammen med andre, noen med mål og mening, og noen uten særlige planer.
Jeg er så heldig å ha litt familie der, blant annet eldstesønnen og kjæresten hans, samt en kjær svigerinne og hennes familie.
De er gjestefrie, og vi har benyttet oss av den mange ganger, men av og til passer det best med hotell, og jeg må innrømme at det også er herlig deilig. Bruke dagene og kveldene som man vil, og så er jeg svært begeistret for hotellfrokost - forutsatt at de steker baconet, ikke koker det.
Alle frokostkokker må forstå at vi vil ha sprøtt bacon, ikke slappe skiver - æsj.

Jeg elsker altså Oslo. Jeg elsker Annerledesåret, og de mulighetene det gir meg. Jeg er så heldig!!
Trondheim og Bergen er også ok, men på grunn av størrelse og klima liker jeg Oslo best. Kanskje også fordi det er så enkelt å komme seg dit. Hyppige flyavganger, og ok priser om man bestiller tidlig.

Uansett om jeg er mutters alene eller sammen med noen, om det er sommer eller vinter, jeg koser meg gløgg i hel. Det er så mye å være med på, så mye folk å se på, så mange steder å slenge innom for litt eller mye mat og drikke.
Jeg og mannen min fikk billetter til en forestilling på Nationalteateret av eldstesønnen og kjæresten hans til jul. Fantastisk opplevelse. For et bygg, og for noen skuespillere - helt utrolig at det går an å lære så mye replikker. Rett og slett fasinerende og imponerende, kommer til å huske det lenge.
Severdighetene og arrangementene skal jeg ikke ramse opp, vil tro veldig mange er bedre kjent enn meg.
Men for meg er det atmosfæren jeg føler, og ikke minst det å være en i mengden. Ikke kjenne noen, bare bli veldig overrasket hvis det dukker opp et kjent fjes.
Vi har vært på visning sammen med samme sønn - oæææ - de må betale like mye for en leilighet på 60-70 m2 som det eneboligen vår i Bud er verdt - ja kanskje til og med mer. Skummelt og spennende, og jeg digget å få være med.
Alle utestedene som nesten alltid har masse folk innom, så herlig. Sette seg ned, ta noe å drikke og bare se på folket, trafikken  - kjenne på følelsen av storby.

Forklaringen er vel at jeg liker det så godt fordi det er så forskjellig fra hjemme og hverdagslivet vi har her.
På godt og vondt. Men hvis jeg skal flytte fra Bud,  vil jeg flytte dit.

Med meg er det slik at når jeg er alene, er jeg veldig fokusert på retning og hvor jeg går, men når jeg er sammen med andre, glemmer jeg det. Da er det omgivelsene som får oppmerksomheten min.
Og med lokalkjente har jeg fått se så mye mer av hovedstaden enn bare Karl Johan og Aker Brygge.

Jeg vil dit igjen.
Snart.
Men først skal jeg reise til Gdansk. Om en time.
Med Wizz Air. Wizz vi har husket alt som Wizz vil vi skal huske.
Denne gangen sammen med en hel gjeng hyggelig venner. Gleder meg.

KOFTA minutt for minutt

f

Kofte, også skrevet kufte, er en fellesbetegnelse på ulike typer, ofte tjukke, åpne eller lukkede klesplagg til å dekke overkroppen med. Det kan være side jakker, korte frakker eller trøyer til å trekke over hodet.

Min første kofte "Nordfjord" er ferdig, og jeg elsker den - mønsteret og fargene er nydelige. Elsk, digg, bruk, kos, til bukse, til skjørt, til kalde dager, til varme dager med kalde kvelder, åpen, lukket.

Strikking er i tiden som aldri før, og senenst i går leste jeg om en butikk som for noen år siden tenkte å slutte med garnsalg. I dag utgjør garnsalget en vesentlig del av omsetningen, så de var glade de ikke gjorde det. 

I dag er det strikkebøker, blader, nettsider og grupper på facebook.  

Så inspirerende, og så utrolig mange flinke mennesker der ute!

Jeg har også latt meg rive med, synes det er moro, i tillegg til at jeg liker å gå  med plaggene på.

Dette gjorde det enkelt for min datter å kjøpe julegave til meg, 

"Kofteboken" lå under treet i fjor.

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg bladde gjennom den før jeg klarte å bestemme meg for hvilken jeg skulle prøve og strikke. For det var minst 5 kofter der jeg hadde lyst på. Og en genser......

Garn ble innkjøpt, det var mye mønster - ikke alltid forenelig med prat og tv, så flere ganger måtte jeg ta opp igjen både 1 og 10 omganger. Men det sluttet ikke å være morsomt for det, og i slutten av februar var koften ferdig strikket. Det var klart for montering.

Bare ordet er egentlig skummelt, og for meg ble det skummelt flere ganger.

Jeg har montert drøssvis av gensere, men aldri klippet opp foran og laget stolper.

En dag det var bra dagslys (rart så mye lys man etter hvert trenger?), kom symaskinen frem fra støvet.

Sydde 2 rette sømmer, ingen siksing, på hver side - og KLIPPET!!! SKUMMELT!!!

Raknet det? Nei, det såg bra ut. Jeg var umåtelig stolt av meg selv. Alt hva jeg klarer!

En snill venninne kom for å lære meg teknikken med å hekle opp til stolpe, og også dette gikk bra, selv om jeg må innrømme at jeg måtte strikke de flere ganger før jeg ble fornøyd.

Men, May fikset til slutt - strikket knapphull og hals - sydde i ermene - og koften begynte å se ferdig ut.

MEN, på innsiden - der jeg heklet opp for stolpene - var det en kant andre veien som ikke var fin.

Og jammen var det ikke noen tråder som hadde begynt å løsne - det var i ferd med å bli hull flere steder der maskene raknet!! Krise. Hvorfor faen sikset jeg ikke? Hvordan kunne jeg tro at 2 sømmer kunne holde?

Naivt og noe dumt å innbille seg at alt skulle gå så glatt.

Frem med heklekrok, strikkepinner og symaskin igjen - trikse og fikse - og fikk det da til på et vis.

Så skulle jeg til slutt sy på et kantbånd på innsiden for å gjemme kanten.

Men den sømmen ble så godt visende på utsiden at jeg måtte sprette den av.

Å sprette av noe på strikket materiale er en tålmodighetsprøve, og slett ikke enkelt å få til.

Frem med heklekrok og strikkepinner igjen for å strikke en stolpe på innsiden også for å skjule den stygge kanten. Fikk det til. Resultat ok - tråkle  den fast.

Knapper.

Koster fra 19!!!! pr stk. Skulle ha 9.

Nesten billigere å gå på Fretex å kjøpe en kofte for å sprette av knappene!

Men knappene kom på plass, og kofta min vart så fin, så fin!!

 

Jeg har nok lært såpass mye at jeg vet neste kofte vil gå lettere - for jeg skal strikke flere - bare ikke akkurat nå.

Det har jo vært flere program der vi følger med minutt for minutt. "Hurtigruta minutt for minutt" husker vi alle.

Det var jo ikke alltid det var så mye action der.

Tatt i betraktning hvor populært strikking er, foreslår jeg et tilsvarende program for hvordan en kofte blir til, minutt for minutt - la hele det norske folk ta del i prosessen. 

En ting hadde i hvert fall blitt klart: Å strikke en kofte tar TID, så den som gjør dette på bestilling, hadde nok helt sikkert fått adskillig større respekt for at de vil ha betalt for jobben.

EN GLAD LAKS

For noen dager siden skrev jeg et innlegg om Else Merete og hennes butikk "Whereelse", som jeg beundrer og liker så godt. Innlegget ble veldig godt mottatt, og hun fikk mange gode kommentarer som jeg håper har varmet hennes grunderhjerte.

Jeg har imidlertid vært så heldig å få være med på et annet interessant bedriftsbesøk også nå nylig.
Anledningen var styremøte i Fræna Næringsforum, som denne gangen ble avholdt på Drågen Smokehouse på Drågen. For det første er jo Drågen et helt fantastisk nydelig sted, været var mildt sagt ruskete - herlig.
Eier og driver åpnet raust dørene for oss i sine lokaler, hvor vi i tillegg til herlig mat, fikk fortalt enda en grunderhistorie. Nok en gang lot jeg meg fasinere og imponere, og jeg føler for å dele noe av historien med dere.

Veien ble staket ut tidlig da eieren allerede som 7-8 åring bestemte seg for at han skulle bli fisker.
Skolen var ikke det store, og han reiste på sjøen allerede som 15-16 åring. Noen år senere ble han, slik jeg velger å se det, "headhunted" av en viss Røkke. Han hadde blitt lagt merke til, hadde tydeligvis gjort en jobb utover det vanlige. Å få reise på fiske til Alaska som formann på Røkkes båt så ung, taler for at valget han tok i så ung alder var riktig. Han jobbet hardt i en jobb han likte.
Etter en del år på sjøen ble det bestefarrollen som gjorde at han begynte å tenke på at det kanskje hadde vært godt med mer tid på land.
Etter å ha gjort noen avtaler, ble anlegget på Drågen kjøpt, og han startet opp med salg av fiskemat.
Han kjørte land og strand og solgte sine fiskeprodukter, jobbet døgnet rundt.
Dessverre ble ikke avtale slik han ble forespeilet, og veien ble tung og vanskelig. Det var ikke penger nok til å betale regningene.Faktisk ble det så vanskelig at han måtte reise på sjøen igjen for å få inntekt. Mesteparten av inntekten ble ført direkte inn i bedriften, han ville ikke gi opp, måtte bare finne den rette veien å gå - veien å overleve på.

Resten av historien er mer kjent for mange enn den vanskelige oppstarten.
Fiskemat og fisk ble kuttet ut, for etter mye prøving og feiling fant de suksessoppskriften på røkt laks og ørret. I fjor omsatte de for hele 6 millioner kroner, har 4 ansatte, og videreutvikler stadig produktene sine. De har økologisk røkt laks, bruker marinader og urter, eksprimenterer stadig - og de er i ferd med å vokse ut av de eksisterende lokalene!
Status i dag er at de stadig tar med marked, både i butikkhyllene, hotell og restaurant.
Og status på Bunnpris Bud er at vi har redusert andre leverandører og varianter, da det selger for dårlig. Selv om prisen er den halve, kjøper de fleste merkevaren fra Drågen Smokehouse:-)

Jeg tror jeg har dekning for å kalle eieren en glad laks nå.

Møtedeltakerne elsket maten vi fikk servert. Lovordene satt løst, alle forsynte seg flere ganger, ville smake alle variantene. Alle vil garantert kjøpe og spise produktene igjen.
Hva spiste jeg? Eggerøre og loff.
Skammelig, men sant. Jeg klarer ikke lukten - heller ikke konsistensen.

Jeg ønsker Drågen Smokehouse masse lykke til - og håper vi evner å beholde virksomheten på DRÅGEN  i FRÆNA kommune selv om lokalene begynner å bli trange for den omsetningsfarten de nå har.

PROSIT

Jeg har så mange opplevelser jeg skulle blogget om nå, men i dag må jeg skrive om nysing.
Rettere sagt: Min, mannen min, og våre 3 voksne barns voldsomme brøl av noen nys.

Forskning har vist at de høylytte, eksplosive nysene som regel kommer fra utadvendte, viljesterke personer, mens de stille, forsiktige nysene gjerne kommer fra personer som er litt sjenerte.
Et søk på wikipedia gir meg videre følgende informasjon:
Et/en nys er en reflektorisk mekanisme, der stemmebåndene lukkes kortvarig slik at lufttrykk kan bygge seg opp i lungene. Når stemmebåndene så åpnes, strømmer denne luften nærmest eksplosjonsaktig ut gjennom nesen.
Ordet jeg henger meg opp i er EKSPLOSJONSAKTIG
For min families nys finnes det ikke noe mer dekkende ord.
Ja vel,  vi kan vel oppleves å være både viljesterke og utadvendte,  MEN vi ønsker da ikke å ta livet av folk!
Det er ikke første gangen mine nys har fått folk til å skvette, jeg skvetter jo nesten selv,  men i dag visste jeg nesten ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg var inne på en butikk i byen og stod i kø for å betale. Jeg kjente at den kom. Alle kjerringråd jeg kan, ble brukt. Jeg la fingeren under nesen, prøvde å knipe over neseroten og tungen opp i ganen. Men nysen hadde kommet for langt - den måtte ut. Og jeg hadde brukt for mange sekunder på å prøve og avverge den, så jeg rakk ikke å snu meg så langt unna før den kom.....AAATTTTSJJJJOOOOOO!!
Den stakkars damen skvatt så fælt, hun hoppet høyt, og snudde seg med redsel og vantro i blikket.
Jeg lot som ingenting, betalte varene mine da det ble min tur, og gikk. Ganske rød i ansiktet, for jeg er en rødmer.

Jeg vil heller eie et stille, behersket nys, ett lydløst i armkroken.
Uten lyd og uten slim.
For det er jo det andre ekle ved nyset; slimet.
Det kommer jo av og til ut en klyse? Hvor skal vi gjøre av den?
Stryke den av på bukselåret, armlenet eller bilsetet?
Ekkelt er det, for lommetørkle er ikke akkurat "must have" for meg. Og det er ikke alltid situasjonen er slik at du har papir tilgjengelig. Da blir det til at man later som om det ikke kom noe ut, og stryker det av der det passer best......
Og så må jeg ikke være veldig tissetrengt heller. Og helst ikke kjøre bil.
For når man nyser, lukker man øynene, mister kontrollen, tenker bare på nysen.
Og man vil verken ha våt truse eller bulk i bilen.

Nys er som latter. Noen ler høyt, andre ler stille. Det er det samme med nysing. Nyset ditt vil også - mest sannsynlig, være likt (i lyd/type) fra ungdomsårene og utover, viser forskning.
Ikke akkurat noen trøst - det har kommet for å bli.
Sorry barna mine - slik er det bare.
Og jeg kan ikke la være å undre meg over at også barna mine nyser så eksplosivt.
Ja, både jeg og mannen min gjør det.  Men at de også kommer med disse brølene av noen nys, er da merkelig. Til og med datteren min sin spinkle kropp lager voldsom lyd ved nysing. Hun er ikke akkurat noen brøler ellers, så jeg funderer litt over det. 
Kan høylytt nysing være arvelig?

Æsj, ser dere hvor ekkelt noe så naturlig som et nys ble når jeg satte ord på det?

PROSIT:-)

HVOR ELLERS?

De siste ukene har jeg fått gleden av å besøke to bedrifter i Fræna.
To veldig ulike bedrifter, men felles for begge er en tro, vilje, arbeidsinnsats og gjennomføringsevne bare enkelte grundere har.

Siden begge imponerer meg stort, vil jeg gjerne dele opplevelsene med flere.

Anledningen for besøket var ettårsjubilem.
Invitasjon til bursdagsfeiring/event med tittelen:  "Me, myself and you" landet i innboksen min, og jeg takket raskt ja.

Hvor?

"Whereelse"!
 Hvor ellers?

Ja, hvor ellers skal man velge å starte en butikk enn i lokalene til en nedlagt bensinstasjon i rundkjøringen på Moaskiftet?
Hvor ellers kan man finne en butikk som selger både moteklær, garn, sko, smykker og vesker?
Hvor ellers kan man finne akkurat disse klærne?
Hvor ellers får du så ærlige tilbakemeldinger?
Så god hjelp?
Hvor ellers finner du en sånn glød og entusiasme i driveren?
Hvor ellers finner du en dame som tør å forlate en trygg jobb og inntekt, og satse på denne typen butikk nettopp midt i en rundkjøring? Moteklær? Garn? Det kryr jo av butikker som selger nettopp det!
Og for ikke å glemme: Hvor ellers finner du en butikk som HVER DAG legger ut dagens antrekk på facebook og instagram?
Utrettelig, ustoppelig - hun gir oss ingen sjanse til å glemme at hun eksisterer.

Men finner sikkert mange som har en eller flere av overnevnte egenskaper, men:

Else er damen jeg snakker om, og hennes satsing på drømmen sin med "Whereelse", har blitt en solskinnshistorie. Hun fortalte om utfordringer og vanskelige perioder, om feilkjøp og problemer underveis. Hennes tro på en fremtid for "Whereelse" vokste - til tross for enkelte utfordringer.
Vi snakker her om en voksen dame som istedet for å begynne å trappe ned, har trappet opp.
Fra 37 timers uke til ?
Hun sier selv hun elsker butikken og jobben sin. Hun gleder seg til hver dag. Og vet du hva Else?
Det vises på deg.
Den måten du tar imot kundene dine på, den måten du kommuniserer, markedsfører, eksponerer og smiler på - ja - nettopp det gjør at vi kommer tilbake til deg.
Ja visst er klærne noe dyrere enn på kjedebutikkene, men det gjør ingen ting.
For vi får hjelp av deg til å kle oss i den fasongen, fargen og utringingen som kler nettopp oss. 
Hos deg finner vi det spesielle, men også det klassiske.

Jeg har vært gjennom prosessen med å starte egen bedrift selv, så jeg vet det er moro.
Men jeg vet også at det går på bekostning av noe, og at det ikke er mulig å gjennomføre uten støtte fra sine nærmeste. Så mannen din må nok også få honnør - å eie og drive butikk er en livsstil, ikke en jobb. Og er ikke familien med, er det ikke mulig å lykkes. Jeg vet du har dette på plass, så takk til mannen din for at han lar oss få en så stor del av din tid.

På ettårsdagen fikk vi i tillegg til sosialt samvær med totalt ukjente damer, litt historikk, motvisning, nydelig mat, og tips til hudpleie. Det var god stemning, og så lang kø foran prøverommet at vi like godt kledde av oss i butikken. Kassaapparatet fikk gode tall å jobbe med - bare glede for alle.
En kjempetrivelig kveld med bare smilefjes og fjonge damer som ble enda fjongere ettervhert som kvelden gikk.

Whereelse - Else - takk for at du turde å satse - takk for at du er den du er - og
MASSE LYKKE TIL VIDERE!

Så håper vi på flere jubileer, flere kule klær, strikkeinspirasjon og at du beholder pågangsmotet og lidenskapen til butikken din. Alt tyder på at her er det liv laga.
Bare sørg for å bli der du er, vær den du er - og vær lykkelig som liten.

Vi kommer igjen!





.

FOTBALLKAMP

MFK - Aker Stadion -  inngang 8.

I fjor var jeg kanskje på 3 hjemmekamper tilsammen.
I går kveld var jeg på min tredje av 3! En uavgjort og 2 seire.
Været har vært kaldt og surt, ull og varme klær helt nødvendlig - så egentlig hadde det vært atskillig mer bekvemt å tilbringe kvelden hjemme.

Hva har skjedd med meg?
Er jeg i ferd med å bli en ekte supporter?
Ikke medgang- og fineværssupporter?

For noe er faktisk i ferd med å skje. Interessen har blitt større. Gleden over å dra på kamp sammen med mannen min, som alltid har vært over gjennomsnittet interessert, er fin og god å kjenne på.
Jeg tror til og med jeg begynner å få mer fotballforståelse! Jeg kjenner også at pulsen, nervøsiteten, irritasjonen og gleden øker i takt med prestasjonene - eller mangel på prestasjoner.

Den første hjemmekampen var kjedelig, og det ble uavgjort. "Gidder jeg neste gang?"...
Den neste var underholdende og endte med seier til MFK, og det samme skjedde i går.
Med mannen min ved min side, selvfølgelig mer høyrøstet og engasjert enn jeg noen gang kommer til å bli, fulgte jeg forventningsfull spillet fra begynnelse til slutt. De 90 minuttene gikk veldig fort, jeg så på klokken bare et par ganger, og det i seg selv er en pekepinn på hvilken underholdningsverdi det hadde for meg.
Imponert over fysikken og teknikken til spilleren blir jeg alltid, og som jeg har skrevet før, har Solskjær en stor stjerne hos meg.  Håper trenerteamet har det bra sammen, og at sammensetningen blir slik - lenge.
Jeg håper og tror dette blir en veldig bra sesong.

MEN, som jeg også har skrevet før, jeg blir så nervøs av keeperen. Amerikaneren har blitt så veldig mye bedre enn første gang jeg så ham. Tryggere og bedre på alle måter, men det er to ting jeg ikke forstår. Kanskje er det fordi jeg ikke har nok fotballforståelse, eller så må Solskjær ta noen grep.

Det jeg lurer på - hvorfor skyter han ikke ballen over på andre halvdel når har anledning til det?
Flere ganger i går kveld hadde han ballen, og skjøt den bare ut 10-15 og skapte ved flere tilfeller målsjanser for motstanderen. Øve på utspark er min enkle oppfordring.

Så er det hanskene. Og strømpene. Disse har også blitt nevnt før, og nå er problemet tilbake for fullt.
Han åpner og lukker borrelåsen på hanskene i ett sett!! Er de for store? Har de dårlig borrelås, dårlig blodgjennomstrømming, dårlig lufting eller hva er det?
Det samme gjelder strømpene, selv om det ikke er like ille. De dras opp, opp, opp....
Har dere ikke lagt merke til det? Siden min fotballinteresse fremdeles er på et ganske lavt nivå, hender det nok ofte at øynene hviler andre steder enn på ballen, og at jeg uroes av ting andre ikke ser.
Men for guds skyld, skaff den flinke, unge mannen utstyr som passer!!! - er min oppfordring til utstyrsleverandrøren.
 
Vet du hva? Jeg har lyst på neste kamp også:-)
Takk snille mannen min, for at du kjøpte sesongkort til meg - at jeg får sitte ved siden av deg.
I fjor ble jeg nemlig plassert en rad foran og noen seter bort, så jeg har visst blitt oppgradert jeg også?