GULBERGET

Jeg kan ikke få skrytt nok av turløypene våre i Bud. Vi har mange muligheter, og de mest brukte er Kyststien og Gulberget. De 6 bøkene som ligger på toppene på Gulberget, gir en kjempefin treningstur.
Sliten blir du på vei opp, men de flate partiene mellom hver topp, gir oss mulighet for å hente oss inn igjen.
En flott tur som er lett å måle formen på, i tillegg til flott utsikt.
I dag har jeg og Kasper hatt fridag sammen, og vi tok den planlagte turen opp på mastra.
Å klatre opp det siste bratte partiet ved hjelp av kjetting, er stor stas. Og når han får stort forsprang, er det perfekt. Veldig positiv og kjekk turkamerat:-)

GALTEN

Nok en nydelig høstdag - og tid for en ny fjelltur.
Nytt fjell, og med turkamerat. Yngstesønnen har hatt en friperiode på jobb, og vi benyttet onsdagen til en fjelltur.
Kjørte til Malmedalen, hvor vi parkerte, krysset veien og gikk opp til Galten, 744 moh.
Fjellet er jo nesten like høyt som Melen, men jeg synes dette var en mer behagelig topptur. Behagelig er vel en smule overdrevet, men jeg opplevde den både som mindre besværlig og enklere å finne stiene.
Var veldig spent på lårmusklene dagen etterpå, hadde forrige ukes gangsperre friskt i minne,  men jeg kjente INGENTING:-) Vi brukte mindre tid enn turboken sa vi skulle gjøre, så veldig fornøyd - formen er stigende.

OSLO GOSPELKOR

Jeg synes de synger fantastisk!
Når det er skikkelig trøkk både i kor og orkester, ja da reiser hårene på kroppen seg.
Da er det bare å nyte, klappe, vugge og trampe i takt.
Jeg lar meg rive med av gode solosangere, men det er helst trøkket i koret som fasinerer meg mest.

Å synge har aldri vært noe for meg, jeg har aldri hatt sangstemme, og mimer alltid når det er allsang:-(
Trist, for jeg er veldig glad i sang og musikk.
Heldige er de som har fått denne gaven, og kan glede oss med sine evner.

Jeg bestilte billett så snart de ble lagt ut for salg. Molde Domkirke 25.10 kl. 18. For første gang har de nummererte billetter i kirken, noe jeg jubler over. Da blir det ikke de første eller de frekkeste som får gode seter, men du får det du bestiller, og da vet du også hva du kan forvente.
Etter mange konserter i domkirken der jeg ikke har fått sett artistene noe særlig, bestilte jeg henrykt på rad 4, sete 1 - helt inntil midtgangen - det skulle gjøre konsertopplevelsen perfekt.
Trodde jeg.
Da jeg forventningsfull ankom ti minutter før konserten, var plassen min opptatt:-(
En herre satt der allerede.
Jeg sa høflig at "Jeg tror du har tatt feil plass, jeg skal sitte på rad 4, sete 1".
Han sa: "Da må jeg jo klatre over deg hver gang jeg skal fotografere"
May tenkte, ok - en journalist må få gjøre jobben sin. Høflig, men skuffet klatret jeg over han istedet.
Det ble trangt, men jeg fikk rompa på plass  - kjekke Buaværinger på andre siden min i rekken;-)

Konserten begynte, og den fenget fra første stund. Men siden jeg hadde en høy herre foran meg, endte jeg opp med å se bare halve koret. "Journalisten" ved siden av meg derimot, hadde panoramautsikt.

Det varte og rakk. Koret fremførte den ene perlen etter den andre, og jeg begynte etterhvert å lure på når herren ved siden av meg skulle starte jobben sin.
Han tok to bilder midtveis, unnagjort på 1 minutt.

Jeg klarte rett og slett ikke å la være å bli ørlite mye forbannet.
For jeg hadde bestilt setet han satt i - av en grunn - jeg ville SE ALT OG ALLE!! IKKE BARE HØRE!!!

I "annerledesåret" går jeg alene på konsert, og jeg konfronterer frekke menn med dårlig oppførsel.

Jeg: "Var det TO bilder du skulle ha plassen min for ta? Det synes jeg faktisk var veldig frekt gjort"
Han: "Synes du det?"
Jeg: "Ja, det synes jeg. Jeg har kjøpt billett for lenge siden, fordi jeg ønsket å se skikkelig. Istedet endte jeg opp med å se halve koret, for at du skulle får ta TO bilder!"
Det ble utvekslet flere replikker, men en ting er jeg sikker på:
 Denne karen var ikke mer journalist enn jeg er.

Jeg storkoste meg på konsert, men han klarte jammen meg å ødelegge litt av gleden over å være der.
Det skal ikke skje flere ganger - heretter skal jeg ha det jeg bestiller.

2. MANDAG

-0,5 kg
Say no more;-((((((
SÅ flink hele uken, men helgene er tøffe uten å skeie ute.
Ekstra vanskelig når man har mye besøk, er i festlig lag, og skal være vertinne.
Denne helgen lykkes jeg ikke, og det straffer seg.
Det ER SÅ FRUSTRERENDE OG SLITSOMT Å SLANKE SEG!!!!
Sliter nå, og må hente all motivasjon fra innerst inne for å klare å fortsette Nutrilettkuren.
Dessuten har mye dårlig vær gjort det enkelt å finne unnskylding til IKKE å trimme. Og når jeg i tillegg ikke kunne gå ordentlig etter fjellturen tirsdag før på søndag, ja da gikk det slik.

Nå har jeg skriftet, hadde jo ikke lyst til å skrive dette.
Jeg håper skammen over så tidlig slankekursprekk gjør at jeg ikke går på en til denne uken.

OG, dere trenger ikke å tenkte at en halv kilo er bra, for det er det IKKE!
Ferdig diskutert.

MEDGANGSSUPPORTER

Det har jo ikke vært den helt store sesongen i år, men at Solskjær igjen er MFK trener, gjorde susen. Jeg dro på kamp - drittvær var det - men så kjekt å se dem vinne kampen!!!

Alt som er verd å skrive om kampen, har allerede blitt skrevet. Derfor skal ikke jeg prøve å uttale meg om ting jeg egentlig ikke har særlig peiling på.

En ting har jeg imidlertid lagt merke til, og dette har det ikke blitt skrevet om: 

Målvakten.

Gi nå den stakkars amerikaneren skikkelige hansker og strømper! Ham må jo stramme hanskene HELE TIDEN. Og strømpene - Horvath - nå må du stå på kravene! Solskjær ordener opp i dette, skjønner du.

Heier på dere:-)

GANGSPERRE

Er det mulig?
Ganglaget mitt de to siste dagene har mildt sagt vært underlig, selv gamle damer på 70 passerer meg i trappen.
Den fantastiske turen til Melen har fått sine konsekvenser - smertefulle konsekvenser.

Dagen derpå var ganske ille, jeg var på jobb 5-6 timer, og det gikk ganske bra.
Men i dag, den andre dagen, er jeg, om mulig enda stølere.
Lårmusklene skjelver når jeg setter meg, og jeg må støtte meg for ikke å falle overende.
Mannen min ler litt av meg, men synes litt synd på meg også. Derfor har jeg fått tilbud om massasje, men bare han legger hendene på lårene, er det jo vondt. Senere, vennen min, kan du få massere.

Og hva slags ord er dette - gangsperre?
Jeg måtte til og med google det for å finne ut hvordan det skulle skrives.
På finere talemåte heter det muskelverk, og på google fant jeg også ut at det heller ikke hadde hjulpet å strekke ut, og der blir det også bekreftet at dag 2 oftest er mer smertefull enn dag 1.
Det er rett og slett en naturlig konsekvens av en aktivitet kroppen min ikke har vært med på på en stund.

I morgen håper jeg på bedre lår - jeg skulle jo trimme mer denne uken :-)

MELEN

m

Gulberget kjenner jeg godt - jeg vet hvor stien går, og jeg vet hvordan jeg skal posjonere kondis og krefter for å gjennomføre. Gulberget er jeg ikke redd for å bestige alene - det er kjent territorium.

Når jeg har hatt tid til å trene og trimme tidligere, har det alltid vært om å gjøre å utnytte tiden. Derfor har trimturen alltid startet i det jeg går ut av ytterdøra, å bruke en time i bil for å komme seg ett annet sted har sjelden blitt prioritert.
En av ønskene mine med "annerledesåret", er å komme meg mer ut, få se mer av kommunen og fylket vårt, både som trimmer og turist.

Ett av målene mine er å tørre å gjøre flere ting alene. Fjelltur i helt fremmed fjellterreng var målet i dag - jeg satset på Melen, 768 moh. Det høres kanskje dumt ut, men hvor mange av dere har gjort det? Gått alene på en så lang fjelltur? Jeg så jo ikke fjellet en gang da jeg parkerte på Skytterhuset på Skotten. Og jeg gikk jo over en kommunegrense, for Melen ligge jo på Eide.
For meg var i hvert fall dette en utfordring.

Det gikk ganske greit å finne stien opp - det er langt - og periodevis veldig bratt. På noen steder faktisk så bratt at jeg kjente suget i magen. Men for en utsikt!!! Utrolig flott! Både underveis og på toppen.
Det blåste godt på 768 moh, men jeg hadde masse klær på meg, og enda mer i sekken, så det gikk bra.
Nedover tok jeg en litt annen sti, noe som førte til at jeg havnet i feil retning, og var egentlig godt i gang med å bestige Sjurvarden før jeg oppdagen feilen. Jeg tok det med fatning. Litt frustrert over mangelfull skilting på stiene, det er ikke alle som er fjellgeiter utstyrt med innebygget GPS.
Velger å se det positive i det - jeg er jo sugen på å forbrenne mest mulig kalorier, så en ekstra kilometer tåles.

Uttøying har heller aldri vært min sterke side, og det tror jeg kanskje jeg vil angre på i morgen. Kjenner at lårene ikke er HELT som de pleier:-)

En utfordring er utført og bestått.

Jeg tror det blir flere aleneturer, men har flere turvenninner som jeg gjerne vil dele turer med også, det er flere som har sagt de vil bli med. Gleder meg til det.

Jeg måtte bare ta denne selv først. Jeg er fornøyd.
Takknemlig for denne sjansen - dette året - heldige meg.