LURT!

De siste ukene har vi lest og hørt om ulike juletradisjoner, og hvor viktig det er for oss å holde på disse.
De fleste av oss finner noe vi kjenner oss igjen i.
Det være seg julepålegget som skal være det samme som det var når mamma og hennes mamma laget jul, juletreet som alltid har stått i det hjørnet, og ingen tør vel forandre på kålrotstappeoppskriften??
Og hvor ble det av silkekakene? Vi har da alltid  - ja alltid!! hatt silkekaker til hver jul?? Silkekaker, også kalt sjakkruter?? Og julebrus? Du har vel kjøpt rikelig med Rudolf og Nissens julebrus, mamma???
Jeg ler og himler med øynene, er det mulig at hele julen kollapser på grunn av manko på silkekaker og julebrus?

Og slik holder vi  på.

Hvert år spiser vi det samme, sitter på samme sted ved bordet, puslespillet kommer frem (nytt hvert år!!!), vi spiller spill hvor mor i huset er den hissigste og dårligste taperen, far vil aldri være med - og vi er plutselig nede på 2 måltid for dag, frokost og middag......

Nutrilettpakken ligger urørt i skuffen, slik må det være - men det blir å starte på igjen etter hvert som huset tømmes for julebesøk.

I år har jeg vært veldig lur i julegavekjøpet til mannen min. Gaven er nøye planlagt.

Han har, som jeg har skrevet før, antydet at vi burde lære oss å gå på ski. Jeg liker IKKE ski. Skøyter er gøy, ski er kjedelig. Jeg har dårlig balanse, og er redd nedoverbakker.
Vår mangel på skiferdigheter er kjent i vår omgangskrets, og turene har begrenset seg til turer i Kordalen da ungene var små. De siste ti årene tror jeg ikke jeg har hatt ski på føttene.
Jeg har etter hvert skjønt at han mener alvor, og bestemte meg for å være taktisk.
Planen for gjennomføringen ble nøye planlagt.

Noen dager før jul dro jeg på MX Sport.
På forhånd hadde jeg lest om tilbud på skipakke på langrennski. Lengde, skostørrelse ok - betale - pakke inn - inn i min datters bil. Umulig å lage lurepakke med ski!!, så pakken ble gjemt helt utilgjengelig for mottaker. Jeg var fornøyd - nå skulle han få en drøm oppfylt - og det fra en som han ikke forventet skulle oppfylle akkurat den drømmen.....

Julaften kom og gikk nesten også før vi kom i mål med pakkene.
Mot slutten hentet jeg esken med skiskoene, skiene fikk vente - de ville røpe hva som var i det harde, firkantete esken. Så snart vedkommende som hadde tur for å åpne pakke var ferdig, overrakte jeg Børge pakken med et smil.
Da han åpnet og såg innholdet, hadde jeg følgende tale klar:
"Jeg har tenkt mye på ditt ønske om at vi skal lære oss å gå på ski kjære,  og jeg er enig med deg.
Men, for å være sikker på at vi ikke investerer for mye penger i noe vi ikke vil like eller komme til å bruke, har jeg tenkt at nå kan du teste ut denne aktiviteten først. Derfor har jeg kjøpt skipakke til deg i år.
Du kan lære deg å gå på ski, prøve løyper og lære å smøre riktig. Og den dagen du kommer hjem til meg og sier: Dette er så artig May, jeg liker det så godt!!! Nå har jeg lært meg både å gå, renne og smøre, så nå er det på tide du også prøver, da, ja da skal jeg også kjøpe meg skipakke. Det lover jeg."

Hvor lurt var ikke det? Jeg var umåtelig fornøyd med meg selv, og måten jeg hadde håndtert dette på.

Mottakeren ser også veldig fornøyd ut. Han ler, og ser kjærlig på meg - tror jeg.
Så reiser han seg og henter pakken han har kjøpt til meg.

Den er hard, ganske firkantet, litt mindre enn den han fikk av meg - og har nøyaktig samme innpakningspapir som den han fikk av meg.............................

TONEDØV

Fra min munn kommer det ikke en ren tone.
Hadde det ikke vært for at Kasper kan teksten på sangene jeg prøver å synge for han (når vi er alene), hadde han ikke hørt hvilken sang det var. Jeg ser det på ansiktet hans, han blir litt overrasket først, men så blir han glad når han hører teksten, og kan synge den for meg:-)

Miming har jeg derfor blitt god på i årenes løp. Helt siden jeg ble klar over min mangel på talent på dette området, har det blitt løst med miming.
Dessverre har mine dårlige egenskaper for vane å gå i arv, så mine to sønner lider samme skjebne. De stakkars guttene ble tvunget til å synge sammen med klassene sine på alle skoleavslutninger, og sang så falskt at de overdøvet de andre fine stemmene. 

Jeg husker Pia fikk et "singstar" spill som ble brukt mye. Hun synger som en liten engel.

Guttene prøvde med den stemmen de hadde.
Statusen de oppnådde: TONEDØV

Mor i huset prøvde ikke.........

Nå kan vi le av det, men det har ikke alltid vært moro.
For vi tre med så dårlig med talent på området er jo samtidig så utrolig glade i sang og musikk.
Vi har selvfølgelig ulik smak, og oppsøker ulike arenaer for å få påfyll, men sang og musikk betyr mye for oss alle sammen.

Det har i alle dager vært slik at man higer etter det andre har, og man ikke har selv.
Har man stritt hår, ønsker man seg krøller - og omvendt.
For meg har det alltid vært slik med sang. Jeg er så misunnelig på de som kan synge!! De er så heldige som kan glede andre med sitt talent!!! I alle sammenhenger, triste og hyggelige, er sang en berikelse og gave.
ALLE blir grepet av fin sang.
Så hvorfor meg? Hvorfor ikke noen andre som ikke ønsker å synge? Urettferdig!
Til slutt fant jeg ut at jeg skulle søke - kanskje hadde jeg et skjult talent innen musikk?
For kunne jeg ikke synge, så kunne jeg vel lære å spille piano?
Å synge og spille piano samtidig, hadde jo vært fantastisk, men kan man ikke det ene, får man nøye seg med det andre.
Vi kjøpte et gammelt piano, og jeg meldte meg på musikkskolen og tok pianoundervisning.
Det var moro, krevende og veldig vanskelig.
Jeg kan noter, men det å koordinere begge hender samtidig som man skal lese notene, var utfordrende.
Det krevde mye øving, men jeg lærte sakte men sikkert - kanskje mest sakte.
Dessverre fikk jeg ikke utvikle talentet i den grad jeg ønsket!!!! da jeg allerede etter et år måtte gi opp.
Da kjøpte jeg butikken, og fikk rett og slett ikke tid - da var det kjøpmannstalentet som måtte pleies.

Alt dette gikk gjennom hodet mittda jeg i går kveld satt på bakerste benk i Bud kirke under Bud Ungdomskor sin julekonsert. Lyttet, studerte, filmet, mimet, smilte - en litt spent og forventningsfull publikummer uten sangstemme eller korerfaring.

I mange år var vi bortskjemte på kor i Bud. Vi hadde en organist som brant for barne og ungdomskor, og miljøet blomstret. Han fikk frem talent de selv ikke ante de var i besittelse av, han påstod til og med at han skulle klare å få rene toner ut av min sønn!!
Jeg mener at ungdomskoret på det meste talte rundt 40 medlemmer. Et høyt tall for en liten bygd.
Etter en periode uten kor, har en ung, engasjert dame fått til å etablere et kor igjen. Glede og lykke!
Og i går kveld hadde de julekonsert for fullsatt kirke.
De ga oss en flott opplevelse, og jeg håper at de synes dette er så moro at de fortsetter å øve sammen - at de også i fremtiden vil fortsette å glede oss med korsang, solosang og dikt.
Jeg synes dere er så modige, så flinke og fine, så heldige - så vakre.
Jeg koste meg, og synes dere hadde satt sammen en flott konsert.
Jeg har bare to oppfordringer - fortsett å synge - og vis glede - for dere gleder:-)

Takk til dere alle sammen, dere var kjempeflinke!

ØNSKELISTE

"Hva ønsker du deg til jul? "

Et ofte stilt spørsmål i desember.

Vanskelig?

Hvorfor?

Har du virkelig INGENTING du ønsker deg?

Ikke en gang når du har fått tenkt deg om?

Jeg håper det ikke skjer med meg.
Jeg gleder meg over å gi gaver, men jeg gleder meg også over å åpne gaver mine venner og familie har brukt omtanke og penger på å velge ut nettopp til meg.  Eller kanskje noe noen til og med har laget noe til meg?
Det er ikke så vanskelig å glede meg, for på ønskelisten står det både nålpute, polvotter, bøker og skipakke. Altså noe for både ganske tomme og ganske fulle lommebøker:-) Og jeg blir glad for alt.

Så hvis noen spør meg hva jeg ønsker meg, tar jeg bilde av en passe lang liste og sender til vedkommende. Ikke det at jeg MÅ ha det som står der, jeg som veldig mange andre har alt jeg trenger. Og mere til.
Men vi vil jo kjøpe noe til hverandre, så hvorfor ikke like godt ønske seg noe?
Jeg vil ikke slutte med det.
Jeg vil ikke være flau eller brydd over det.

Ja, vi er heldige!!! Og ja, la oss nyte det!!!

Jeg har pakket inn pakker til mange som ikke ønsker seg noe.
Jeg har brukt mer tid på disse gavene enn noen andre. Jeg håper at de skaper litt forventning og spenning, og at de kanskje til og med faller i smak. 

Håper dere alle får noe som står på listen, enten det er en ting, handling eller opplevelse.

Gleder meg til nissen kommer jeg!!

10 !!!!!!

10 kilo - og siden jeg liker å sammenligne med smørklatter - 20 smørklatter lettere:-)
Happy, og fornøyd siden jeg ikke har trimmet og trent så mye siste uke.

Stort sett så går det veldig bra, men noen utskeielser må det bli innimellom.
Å bake kakemenner og silkekaker sammen med Kasper - vi må jo kose oss underveis - det er jo da det smaker best. Deigen på den mørke delen av silkekakene er bare SÅ GOD! Kasper er allerede innviet i den hemmeligheten, dessuten så jeg hans mor snike seg inn i kjøleskapet for å ta sin del av den før hun dro....
Og siden vi også skulle spise middag sammen, og vi begge elsker fiskekaker, ble det en god middag også. Himmelsk godt!!!

Det var dagens skrytestatus:-)



 

TANKER

Selv om jeg har lyst til å skrive i bloggen hver dag, er det ikke alltid jeg har opplevd noe som er interessant for andre å lese. Da velger jeg å la være.
Men så er det dager da jeg blir engasjert, provosert, lykkelig, engestelig eller sint.
Det kan være av noe jeg leser, hører, ser eller opplever. Da lurer jeg på om jeg skal skrive om det.
Hittil har jeg latt være.

Egentlig så er jeg feig som lar være - men siden jeg helst vil være venner med alle, er det kanskje best slik?

Politikk - lokalt eller nasjonalt - engasjerer - og alt som skjer har gjort meg noe engstelig for fremtiden.

Er det bare meg?
Bare jeg som helst vil beholde velstandsboblen Norge slik det er i dag?
For det er jo allerede for lite til så mange?
Vil hjelpe, men vil ikke miste noen goder?
Vil at alle skal få den hjelpen de trenger, men ikke på bekostning av oss? 
Vil gi, men ikke så mye at vi får dårligere levestandard?
Vil at flyktningebarna skal få gode hjem, men vil ikke ta imot noen selv?

Samtidig ser jeg på meg selv som godhjertet og medmenneskelig, og vet jeg vil hjelpe - ta min del av ansvaret. Gjøre så godt jeg kan.

Motstridende tanker og følelser, veksler fra et øyeblikk til et annet, alt ettersom hva jeg leser eller ser. 
Det blir utfordrende tider for oss og landet vårt fremover.

NOSTALGI

Det har ikke vært en spennende uke, men den har gått veldig fort.
Jeg har jobbet et par dager, vært ledsager til lege, hatt bakedag sammen med Kasper, vært på møte, hatt julegavedag,  og prøvd å selge unna ting fra leiligheten vi skal tømme før renovering.
Det har faktisk vært såpass hektisk at jeg ikke har strikket!!
Men ting blir gjort - og det liker jeg. Ikke noe spennende, men nødvendige gjøremål.

I dag var det husarbeidets dag. Vasking av klær og hus - ikke noe moro å gjøre eller lese om.
Det som var moro, var å rydde og lage utstilling av de gamle lekene vi har samlet siste årene.
Tomtebiler i alle farger og varianter, bamse, dukke, bøker, butikkleker m.m.
Det har blitt litt netthandel, litt auksjon og litt bruktbutikk. Gamle eplekasser duger som reol - og min kjole og regndress fra 1967 som prikken over i`en.

Legger ved noen bilder - dessverre ikke særlig flink til det ennå - derfor ble det samme bilde to ganger:-(

 Og til slutt - regner med det er flere enn meg som husker Romantikk?
Og høydepunktet "Mitt første kyss"?
Kontaktannonsene? Det var tider det!!