DEN LANGE ØYA

Da jeg i begynnelsen av annerledesåret satte meg noen målsettinger om "things to do", var det å bli bedre kjent i fylket vårt ett av de, et annet var å dra mer på besøk.
I går slo jeg to fluer i en smekk, og kjørte til Averøya for å besøke en kollega og venninne.
For litt guiding og slarving:-) Og litt butikkprat.
Averøya har jeg kjørt over mange ganger, og jeg har også vært på noen avstikkere til noen av de utrolig vakre øyene i Averøy kommune. Sveggøya har jeg vært på tidligere, like så med Langøya.
Langøya er ikke bare Langøya, men lang er den.
Det er Tjønnøya, Honningsøya, Ramsøy og jeg husker ikke alle. Hestskjæret fyr ligger rett der ute.
Vakkert, værhardt og flott, flere bedrifter, butikk, klynger med hus ganske tett i tett mange steder. En bro over til en ny øy, en molo over til neste. Vakkert, kanskje nr. 2? Etter Bud?
Noen utrolig flotte tomter, andre mer skjermet - og dessverre for lokalbefolkningen - alt for mange feriehus.
Akkurat som i Bud er vi veldig glad for turistene som kommer, men de 10 månedene husene står tomme og mørke, er trist for lokalbefolkningen.

Vi spaserte rundt, og jeg fikk en omvisning jeg setter stor pris på.
Venninnen jeg besøkte, er lokalpatriot som få.
Hun legger en betydelig innsats i at lokalbutikken skal bestå, og har nylig utvidet og oppgradert butikken.
I en tid da småbutikkene sliter med å overleve satser "kjerringa mot strømmen" på å drive videre en butikk som har det meste.
En moderne landhandel. Mat med mye attåt.
Jeg tror ikke det er mange ting lokalbefolkningen eller turistene trenger å handle andre steder, så handelslekkasjen burde ikke være stor.
Jeg håper de, som på\alle andre steder, vet å bruke butikkene i bygda si før det er for sent.
Nylig fikk hun en pris i lokalmiljøet for sin innsats og virksomhet. Det er jo motiverende og hyggelig, men til slutt er det omsetning hun og alle andre butikker/bedrifter trenger for å overleve.

18. juni er det sommermarked på Langøya.
Mange utstillere, alt arrangert av "kjerringa mot strømmen".
Kanskje skal du ta turen dit? Ta i så fall også med deg joggesko, gjerne en sykkel og ta "øyhopping".
Husk bankkort.
Ikke niste, det kjøper du på øyas butikk.

På veien tilbake kjørte jeg ned til Flatsetneset for å se på Sjøboden. De driver med utleie mm, og har fått det vedlig fint til.
Men, jeg ville har mere hav og fortsatte hjem til Kystens Perle.
Borte bra, men hjemme best.

STORT SMÅBESØK

.
Midt i mitt annerledesår har jeg lagt bak meg en veldig annerledes uke. Opplevelsesrik.
Hvis noen fremdeles lurer, så ja, jeg jobber.
Men jeg vil ikke blogge om det. Det er det jeg gjør utenom jobben som er bloggtema.

Det er jo slik at noen opplevelser kommer til oss, de bare er der - skjer.
Men de aller fleste må vi oppsøke, betale for - og kanskje arrangere selv.
Det er en slik opplevelse jeg vil dele med dere i dag.

I min verden er mitt barnebarn på 4 år verdens mest fantastiske gutt - på alle måter - alltid :-)
Akkurat slik som alle barnebarn er det for alle andre besteforeldre.
Jeg skal ikke utdype det, jeg vet det er kjedelig for andre å lese om. Og selv en mormor vet innerst inne at englebarnet kan være et lite troll av og til.
Vårt barnebarn går i bygdas barnehage, og jeg ønsket å inviterte utegruppen hans hjem til oss.
En gruppe på 6-7 gutter på 4-5 år. Sammen med 2 voksne takket de ja til innbydelsen, de ville komme!

Forberedelser ble gjort: Sykkel hinderløype, saltvannsakvarie i hagen, lekebåter i dammen og leker til innelek ble hentet ned fra loftet. Pølse og stappe, sjokoladekake og fruktspidd - her skulle det lekes og spises.

Jeg gledet meg så, men samtidig tror jeg vi alle var veldig spente, både små og store.
Både jeg og flere av de besøkende hadde våknet grytidlig - noen redde for å komme for sent, andre usikre og spente på hvor de skulle, og hva som skulle skje der.

Min datter fortalte at barnebarnet vårt ble behandlet som en rockestjerne allerede ved ankomst denne dagen. Han skulle vise vei, for selvfølgelig var det ingen som visste hvor denne mormoren eller han bodde (vi er naboer). Så flott tenkt og gjort av personalet, han viste stolt vei, forklarte og pekte. Vokste på oppgaven og var så stolt.
Jeg tror vi alle sammen hadde en annerledes dag.
Guttene lekte i timesvis ute og inne, så vennskapelig - og tydelig fornøyd med "nye" leker inne.
Ute var det akvariee med krabber og eremittkrepser som barnebarnet vårt på forhånd hadde gitt navn. Det var Henrik, Fredrik, Scully og Batman. Og da datteren vår kom og tok krabbene opp (mormor turde bare å ta de aller minste) slik at de kunne se, holde og hyle litt over de, var spenningen på topp.
Når de senere fikk gå ned i sjøtjennene og selv løfte stener og lete, klatre litt på bergene, bruke hov, se på æsj og fysj dammen, leke med hjemmelagede små trebåter - da så vi at dette bare var midt i blinken.
Det ble en suksess. Glade ansikter, noen våte føtter, sjokoladekaketruter - lykke og spenning.

Jeg vil alltid huske besøket med glede og takknemlighet. For å ha anledning til dette, og stolthet over å utnytte muligheten til å gjøre det. Det har gjort meg lykkeligere. Det har vært en annerledes dag.
Og ikke nok med at jeg fikk gode ord og takk tilbake - rosa roser fra gutta boys fikk jeg også. Glede:-)

Takk til personalet i barnehagen for den jobben, den interessen og omsorgen dere viser for barna dere har ansvaret for.  Det er en så utrolig viktig jobb, så krevende og samtidig så givende.
Barna tilbringer så mange timer hver dag sammen med dere, og for meg å se hvor gode disse guttene var med hverandre, hvor trygge de virket på dere og hverandre - det varmet mormorhjertet stort.

Jeg misunner dere - dere har ett yrke og en arbeidsplass jeg også gjerne skulle hatt.

Takk for besøket, og velkommen tilbake.

BUD 6 TOPPER

 


For å følge opp arrangementet i Molde i går (som jeg IKKE deltok på), gjennomførte jeg i dag Bud 6 topper etter jobb. Gående, klatrende, joggende, pesende, svettende.
Vi i Bud vet at utabygdes folk fnyser av oss når vi snakker om fjellet vårt, Gulberget.
De mener det med sine 160 meter over havet  ikke kan kalles fjell.
Det bryr ikke vi Buæræ oss om.
Det er fjellet vårt - det eneste vi har - og ikke nok med det - det har hele 6 topper!
Alle med en bok du kan skrive navnet ditt i, og alle med en utsikt jeg aldri blir lei av.
Hav og himmel - for meg finnes det ikke noe vakrere landskap - love it - fred i sjelen. Amen.
.
Fjellet vårt gir deg akkurat den trimmen du vil ha.
Du kan rusle opp og ta en topp, eller du kan springe alle toppene og ta med kyststien samtidig.
Dette er fjellturen for nesten alle aldersgrupper.
Jeg har hatt med en 3 åring opp dit, jeg har gått og løpt til jeg ikke hadde pust igjen, og det er 80 åringer som går opp dit nesten hver dag. Du får akkurat det du vil ha ut av denne turen.
Nei, de er nok bare misunnelige på oss, de som gjør narr av fjellet vårt.

Nå har trimgruppa i BUD IL nylig oppgradert postene oppe på Gulberget.
Lett å finne frem, gode stier, penner som virker, og ikke minst har de lagt steinee langs de mest myrlendte områdene. Fantastisk, i dag løp jeg tørrskodd hele runden. Og bra var det, for skoene er helt nye.
Lenge siden du var der? Aldri vært der? Da anbefaler jeg at du tar turen snart.
Tusen takk BUD IL - betaler min kontingent med stolthet og glede.

OPERA PÅ BYGDA - EG TOK SJANSEN

Før jul i fjor skreiv eg eit innlegg som eg kalla TONEDØV.
Dersom du ikke har lese det, oppfordrar eg deg til å gjere det. 
Den gongen var det Ungdomskoret i Bud som kalla fram gode kjensler hjå meg.

Fredag kveld var det operaoen "Il sogno di Scipione"  framført av Romsdalsorkesteret med kor og solister på Bud Samfunnshus som gjorde inntrykk på meg.
Heilt siden leiaren i Bud Samfunnshus  (mannnen min) fekk spørsmål om leie ut til dette formålet, har eg forventningfull og spent sett fram til denne forestillinga.

Eg har aldri vore på opera før, ikkje likar det særleg godt heller.
Skrur gjerne av radioen dersom det kjem nokre arier der - tykkjer det er "leven".
Eg er heller ikkje særlig begeistra over strykeinstrument.

Kvifor skulle eg då bruke fredagskvelden og 250 kroner på ei forestilling?
Kvifor ikkje? Kvifor skal eg berre gå på det som eg på førehand veit at eg vil like?
Er det ikkje på tide å utfordre seg sjølv litt på dette og?
For det er kanskje ikkje alltid slik vi trudde det var.
Og vi bur da så visst i kulturbygda, BUD? Minst 4 kor, korps, band og orkester - that`s Bud.

Wolfgang Amadeus Mozart, you did a great job. Eg trur Idol, Norske Talenter og andre talentkonkurransar hadde vore ei enkel sak for ein som deg. Du var jo tross alt berre 15 år då du skreiv operaen.

Orkester, kor, solistar - herregud så flinke dei var til å tolke og framføre.
Så mange talent, så mange stemmer, så i ett med instumenta sine.
Samkøyrde, roleg og sikker, så talentfull. Unge, gamle - alle med samme mål.
Å gje oss ei musikkoppleving av dei sjeldne.
Og dei lykkast. Allereie frå første tone hadde dei oss, og vi vart der. Og ville helst ha meir.
Vi skjønte ikkje eit ord av det dei song, og vi var så fengsla at vi nesten ikkje kunne lese programmet.
Vi ville ikkje ta auga frå artistane. Herregud så heldige dei er - tenk å kunne spele og synge på denne måten.

Eg er så nøgd med meg sjølv. For at eg ikkje valgte bort dette.
For eg har blitt litt rikare i dag.
For ikkje kan eg synge eller spele, men eg kan lytte og la meg underhalde. 
Eg trur at dei andre 50-60 som løyste billett, er einig med meg.

Eg trur ikkje at eg kjem til å laste ned opera på telefonen min etter dette, men eg oppfordrar fleire til å gjere som meg. Dersom høvet byr seg til å oppleve noko, ta sjansen av og til.
Denne veka har eg tatt sjansen fleire gonger, eg har blitt noko fattigare på pengar, men rikare på samvær og opplevingar.

Og eg kjem aldri til å skrive eit innlegg på nynorsk igjen.

BLOGGLISTEN.NO

		Blogg	unike		visninger
1		Anna Rasmussen - Mammatilmichelle	64371		111823
2	1	Sophieelise	47344		83985
3	1	Caroline Berg Eriksen	45981		96998
4	2	Eileener	40319		62459
5	1	Sraad	31535		70561
6	1	Trines matblogg	26952		80791
7	1589	John Christian Elden	21835		25149
8	2	Det søte liv - Best på kakeoppskrifter!	16456		38880
9	1	Komikerfrue	16211		26982
10	3	Gunnar Stavrum	16097		20242
11	2	Kristina Andersen	15820		27584
12	1	Andrea Badendyck	11233		1706

Da jeg i begynnelsen av "Annerledesåret" begynte med blogg, hadde jeg ingen tanker eller forhåpninger om hvem eller hvor mange som ville lese det jeg skrev.. Jeg må innrømme at jeg etter hvert har blitt mer opptatt av akkurat det. At noen faktisk leser, er interessert, finner glede, humor og inspirasjon i det jeg skriver har blitt viktigere etter hvert.

Derfor har jeg gjort litt research i dag.
På blogglisten.no har jeg gjort meg kjent med de meste kjente bloggerne i Norge.
Og da forstod jeg raskt at jeg ikke har noen sjanse.
For blant de mest leste bloggerne er temaene hovedsaklig mat, kaker, sminke og klær som gjelder.

Og ja, jeg kan nok bidra litt med mat og kaker. Jeg lager da mat hver dag, og jeg baker kaker. Får til og med skryt (kanskje mest fordi jeg nesten ikke liker noe av det jeg lager selv?).Men ikke noe nyskapende og spennende. Skal det skje, må oppskriftene hentes nettopp fra disse bloggene...
Klær og mote. Heller ikke her har jeg sjanse. De antrekkene jeg har fått flest kompimenter for, er det andre som har satt sammen for meg....
Sminke, ja da er det bare å gi opp. Med unntak av min egen bryllupsdag og noen få andre anledninger hvor jeg faktisk har fått profesjonell hjelp, har jeg aldri sminket meg. Ja, jeg har litt pudder og en leppestift i skapet, men der stopper det.

På toppen av blogglisten var det en blogg "mammantilmichelle".
Da ble jeg straks i bedre humør:-)
Jeg har flere barn enn henne, har lengre erfaring, og har til og med et barnebarn. Jeg forstod raskt at her har jeg noe å hente, så derfor sitter jeg nå her og skriver.
For i dag skal jeg blogge som mammantilpia.
Hun er mitt yngste barn, min eneste datter, og har så langt gitt meg mitt eneste barnebarn.
Jeg elsker henne, og jeg elsker barnet hennes mer enn hjertet mitt til tider har godt av.
Hun har påført meg og min mann en lang rekke utfordringer opp gjennom årene. Til tider har vi vært så stolte over henne at vi nesten kunne sprekke, mens vi i perioder enten var så frustrerte, sinte og oppgitt over valg, oppførsel og utseende at vi fryktet for fremtiden hennes.Og vår.
Antageligvis slik som de aller fleste andre foreldre??? Eller?????

Da hun for over 5 år siden fortalte oss at vi skulle bli besteforeldre, gikk jeg nesten inn i en depresjon.
Hun hadde nylig kjøpt leilighet og startet studier i Trondheim. Begynt på en ny fase i livet.
Alt jeg klarte å se var hvor vanskelig alt ville bli for henne. Utsette studier, ville de bli tatt opp igjen?
Økonomi? Forhold? Ansvar? Det var rett og slett ikke det jeg ønsket for 19 åringen min akkurat da.
Jeg har alltid vært veldig glad i barn, og jeg ønsket meg barnebarn. Men ikke fra henne - ennå.
Det var en vanskelig periode - for oss begge to.

Så kom den lille gutten til verden.
Min mann hentet de på St Olav i Trondheim,  og gutten har siden vårt første møte vært min største lille kjærlighet. Båndene mellom oss alle har blitt styrket, samholdet sterkere og kjærligheten større.
Og har vært en enda større glede og kjærlighet for mammaen hans. For hun har virkelig gjort alle dystre spådommer til skamme.
Tirsdag leverte hun sin Bacheleroppgave til Vernepleierstudiet ved Høyskolen i Molde.
3 års pendling og skolegang som alenemamma er snart unnagjort.
Det har vært mange lange dager for både henne og hennes lille gutt, det har vært sykdom, det har vært fag og praksiser som har vært vanskelige, og det har vært mange mil på veien hver dag.
Men hun/de har klart det.
Og jeg er så stolt og lykkelig for det.
Så glad for at jeg tok feil.
Jeg er lei meg for at jeg reagerte som jeg gjorte for 5 år siden. Lei meg for at hun også ble lei seg.
Jeg sa og gjorde det som føltes riktig der og da, fordi jeg var glad i datteren min og ville henne noe annet før hun ble mamma. Fordi jeg også var redd.

Nå er vi mest stolte og glade. Jeg tror ingen som kjenner oss er i tvil om det.
Vi 3, jeg, dattern og dattersønnen, feirer endt utdanning med en uke på Alcudia om noen uker.
Fremtiden ligger der foran de. Det blir spennende å se hvor veien går.
Gratulerer, lille store jenta mi, jeg er så stolt av deg og din lille mann.

Så til denne unge mammaen som kaller seg mammantilmichelle og andre unge mammabloggere: Dere har funnet et tema som aldri blir oppbrukt.
For mammarollen slutter ikke å bekymre, glede og inspirere selv om barna dine har blitt voksne.
Mammarollen slutter ikke før livet slutter, de går bare inn i nye faser.

Og hva med min blogg? Jeg liker å skrive, koser meg. Liker ord, rettskriving, komma, punktum.
Men.
Blogglisten.no ga meg en tankevekker.

HETETOKTER

 


Jeg har i flere år med forundring og fornøyelse vært vitne til at venninner, bekjente og kunder, alle sammen kvinner i en viss alder, har blitt rammet av disse.
Jeg har observert kunder som kommer inn i butikken, og det første de gjør er å vrenge av seg jakka. Så kan handelen begynne - helst i bare singlet - uansett årstid.
Eller det er venninner som først får en litt varmere farge i ansiktet, før det blir observert svetteperler i panne og på overleppe. Disse har også blitt veldig lettkledde etterhvert, og de strikker ikke lengre ullgensere.
Jeg har hatt medlidenhet med de, men også vært innom misunnelse. For jeg er ekstremt  frossen av meg.
En sånn som alltid har varmeflaske i senga, og en del klær. Ja, og ullteppe i beredskap da.
Derfor har jeg naivt tenkt at hvis jeg blir rammet at dette fenomenet, vil det jevne seg ut, at jeg da vil oppnå normal kroppstemperatur.

Midt i "Annerledesåret" mitt skjer det en forandring i kroppen min.
Og den arter seg ikke slik jeg hadde ønsket det.
"Tante" har sluttet å komme på besøk.
Den siden av saken er bare lekker.
Til å begynne med skjønte jeg ikke helt hva det var, men etter et par kvelder og netter gikk det opp for meg:
DET VAR MIN TUR MED HETETOKTER!! OG med meg utviklet det seg til SVETTETOKTER!!
En kveld satt jeg i godstolen - med ullpleddet over store deler av kroppen - da det PLUTSELIG ble så utrolig varmt! Det var som å skru på en bryter. Jeg ble varmere og varmere, kjente rødfargen bre seg i ansiktet, og SÅ KOM SVETTEPERLENE!! Jeg kjente jeg ble fuktig på ryggen, i panna, ja sikkert overalt!! Da jeg tok på armen min, var den klam og ekkel!
Alt sammen skjedde i løpet av et minutt, og varte sikkert ikke lengre enn et par minutter.
Så var det bare å ta pleddet på igjen.
Og vente.
Jeg trengte ikke å vente så lenge. En times tid senere skjedde det samme.
Varm, varmere - kok - avkjøle.

Så kom natten.
"Er du nervøs?", spurte mannen min. "Du er så klam".
Akkurat som om jeg ikke visste det.

Helt siden jeg ble klar over dette, har jeg bedt "tante" stikke innom igjen.
Uten hell.
Enn så lenge sover jeg enten delvis under dynen, eller med halve kroppen under og halve utenfor, eller i perioder da helt utenfor. Merkelig dette fenomenet.

Menn har det enkelt.
De får skjegg. Punktum.

SYKKELTESTEN

 


Det har vært en hektisk uke med mye jobb på butikken, men det skal jeg ikke blogge noe særlig om.

Dagen jeg skal berette fra nå, er onsdag.

Jobbe i Bunnprisbutikken min frem til 14.00.
Så overlate resten av stresset til mine gode hjelpere:-)

Denne kvelden skulle Molde spille mot Strømsgodset klokka 19.00.
Været var fint - sol og ganske vindstille, til og med i Bud. Mannen min jobber i Molde, og hadde tatt med klær til meg da han dro. For jeg hadde planlagt at jeg skulle sykle. Fra Bud til  Molde. 4,3 mil.

Hjem, ta en pakke Nutrilett, 3 kålrabiskiver, 4 Mariekjeks og et stort glass Pepsi Max.
Lese avisen. Behagelig. Sol og sommerlig ute.
Stemmene i hodet mitt begynner å krangle.
Beise ferdig første strøket på verandadekket?
Sykkelbukse og trø til Molde?
Ikke vanskelig å finne ut hva som er mest behagelig.
Kranglingen fortsetter. Hvorfor er ikke jeg den fødte trimmer? Hvorfor finne unnskyldinger?
Hovedkeeper ute pga rødt kort, og har ikke trua på nr 2 - svensken. Bli hjemme og slippe flausen?
Riktignok har keeper nr. 1 problemer med hansker og strømper, men har har stort sett gjort jobben.
Vil ikke se på at de taper, og i midt hodet renner målene inn, og vi har nesten tapt før vi starter.
SKREV JEG VIRKELIG VI???!!  Hva i svarte er det som skjer med meg? Jeg mente selvfølgelig DE!
Og hvorfor er fotball nevnt i nok et blogginnlegg? Har jeg blitt hjernevasket?
Jeg har til og med lært hva offside er... Ikke gitt at en som aldri har sparket fotball vet det skjønner dere.

Det blir den late May som taper.
May som vil forbrenne flere kalorier, finne ut hvordan jeg klarer denne turen, komme i bedre form, vinner.
Tynnull, sykkelbukse, sykkelsko, hjelm, hansker, full vannflaske og en Nutrilettbar i tilfelle jeg går tom for energi.
Frem med sykkelen, starte Endomondoen. Trø. Og trø. Trø oppover. Trø nedover.

Det gikk JÆVLIG BRA! Jeg må bare dele resultatet - og for å skryte enda mer - det kunne faktisk vært enda bedre!! For:
2 ganger måtte jeg stoppe pga problemer med gir/kjede (selvfølgelig ikke jeg som gjør noe feil, det er  mannen min sin skyld - sikkert ikke strammet alt slik det skal).
Dessuten synes jeg det var veldig vanskelig å vite hvor hardt jeg skulle sykle med tanke på den lange, seige bakken fra Malmefjorden og opp på Skaret. Og jeg skal love at den var seig - men ikke en gang stoppet jeg. Det gikk ikke fort oppover der, men som dere ser gikk det vedlig fort nedover - hele 57,9 km/t har jeg vært oppe i. Og med en snittfart på 21,3 er jeg fornøyd, og enda mer fornøyd fordi jeg kunne syklet fortere og lengre. Fantastisk følelse!!! :-)  :-)

Jeg klarte å gjøre flere observasjoner på min sykkeltur.
Jeg skal dele to av dem med dere.
Det ene er at det er 56 kumlokk på gang/sykkelveien  fra Torabu til avkjørselen til Tornes Barnehage. 56!!! Så dere som irriterer dere over at syklister bruker hovedveien der det er gangvei - prøv å sykle NEDOVER disse bakkene i skikkelig fart. Det gjør vondt, og jeg vil tro at det er verre for de som har utstyret utenpå.
En annen obsevasjon jeg gjorde var at de jeg møtte på sykkel FRA MOLDE ikke hadde klær på seg.
I hvert fall ikke i forhold til meg. De kom i kort sykkelbukse og kortermet skjorte, mens jeg altså hadde LANG av alt, samt vindtett jakke -og altså 2 lag. Siden min Endomondo sier at jeg har forbrent 1610 kalorier på denne turen, har jeg i virkeligheten forbrent mye mer - den noterte ikke hvor mye klær jeg hadde.

Jeg vil ikke skrive noe om fotballkampen, men som de fleste vet, gikk det ikke slik jeg fryktet.