GULBERGET

Jeg kan ikke få skrytt nok av turløypene våre i Bud. Vi har mange muligheter, og de mest brukte er Kyststien og Gulberget. De 6 bøkene som ligger på toppene på Gulberget, gir en kjempefin treningstur.
Sliten blir du på vei opp, men de flate partiene mellom hver topp, gir oss mulighet for å hente oss inn igjen.
En flott tur som er lett å måle formen på, i tillegg til flott utsikt.
I dag har jeg og Kasper hatt fridag sammen, og vi tok den planlagte turen opp på mastra.
Å klatre opp det siste bratte partiet ved hjelp av kjetting, er stor stas. Og når han får stort forsprang, er det perfekt. Veldig positiv og kjekk turkamerat:-)

GALTEN

Nok en nydelig høstdag - og tid for en ny fjelltur.
Nytt fjell, og med turkamerat. Yngstesønnen har hatt en friperiode på jobb, og vi benyttet onsdagen til en fjelltur.
Kjørte til Malmedalen, hvor vi parkerte, krysset veien og gikk opp til Galten, 744 moh.
Fjellet er jo nesten like høyt som Melen, men jeg synes dette var en mer behagelig topptur. Behagelig er vel en smule overdrevet, men jeg opplevde den både som mindre besværlig og enklere å finne stiene.
Var veldig spent på lårmusklene dagen etterpå, hadde forrige ukes gangsperre friskt i minne,  men jeg kjente INGENTING:-) Vi brukte mindre tid enn turboken sa vi skulle gjøre, så veldig fornøyd - formen er stigende.

OSLO GOSPELKOR

Jeg synes de synger fantastisk!
Når det er skikkelig trøkk både i kor og orkester, ja da reiser hårene på kroppen seg.
Da er det bare å nyte, klappe, vugge og trampe i takt.
Jeg lar meg rive med av gode solosangere, men det er helst trøkket i koret som fasinerer meg mest.

Å synge har aldri vært noe for meg, jeg har aldri hatt sangstemme, og mimer alltid når det er allsang:-(
Trist, for jeg er veldig glad i sang og musikk.
Heldige er de som har fått denne gaven, og kan glede oss med sine evner.

Jeg bestilte billett så snart de ble lagt ut for salg. Molde Domkirke 25.10 kl. 18. For første gang har de nummererte billetter i kirken, noe jeg jubler over. Da blir det ikke de første eller de frekkeste som får gode seter, men du får det du bestiller, og da vet du også hva du kan forvente.
Etter mange konserter i domkirken der jeg ikke har fått sett artistene noe særlig, bestilte jeg henrykt på rad 4, sete 1 - helt inntil midtgangen - det skulle gjøre konsertopplevelsen perfekt.
Trodde jeg.
Da jeg forventningsfull ankom ti minutter før konserten, var plassen min opptatt:-(
En herre satt der allerede.
Jeg sa høflig at "Jeg tror du har tatt feil plass, jeg skal sitte på rad 4, sete 1".
Han sa: "Da må jeg jo klatre over deg hver gang jeg skal fotografere"
May tenkte, ok - en journalist må få gjøre jobben sin. Høflig, men skuffet klatret jeg over han istedet.
Det ble trangt, men jeg fikk rompa på plass  - kjekke Buaværinger på andre siden min i rekken;-)

Konserten begynte, og den fenget fra første stund. Men siden jeg hadde en høy herre foran meg, endte jeg opp med å se bare halve koret. "Journalisten" ved siden av meg derimot, hadde panoramautsikt.

Det varte og rakk. Koret fremførte den ene perlen etter den andre, og jeg begynte etterhvert å lure på når herren ved siden av meg skulle starte jobben sin.
Han tok to bilder midtveis, unnagjort på 1 minutt.

Jeg klarte rett og slett ikke å la være å bli ørlite mye forbannet.
For jeg hadde bestilt setet han satt i - av en grunn - jeg ville SE ALT OG ALLE!! IKKE BARE HØRE!!!

I "annerledesåret" går jeg alene på konsert, og jeg konfronterer frekke menn med dårlig oppførsel.

Jeg: "Var det TO bilder du skulle ha plassen min for ta? Det synes jeg faktisk var veldig frekt gjort"
Han: "Synes du det?"
Jeg: "Ja, det synes jeg. Jeg har kjøpt billett for lenge siden, fordi jeg ønsket å se skikkelig. Istedet endte jeg opp med å se halve koret, for at du skulle får ta TO bilder!"
Det ble utvekslet flere replikker, men en ting er jeg sikker på:
 Denne karen var ikke mer journalist enn jeg er.

Jeg storkoste meg på konsert, men han klarte jammen meg å ødelegge litt av gleden over å være der.
Det skal ikke skje flere ganger - heretter skal jeg ha det jeg bestiller.

2. MANDAG

-0,5 kg
Say no more;-((((((
SÅ flink hele uken, men helgene er tøffe uten å skeie ute.
Ekstra vanskelig når man har mye besøk, er i festlig lag, og skal være vertinne.
Denne helgen lykkes jeg ikke, og det straffer seg.
Det ER SÅ FRUSTRERENDE OG SLITSOMT Å SLANKE SEG!!!!
Sliter nå, og må hente all motivasjon fra innerst inne for å klare å fortsette Nutrilettkuren.
Dessuten har mye dårlig vær gjort det enkelt å finne unnskylding til IKKE å trimme. Og når jeg i tillegg ikke kunne gå ordentlig etter fjellturen tirsdag før på søndag, ja da gikk det slik.

Nå har jeg skriftet, hadde jo ikke lyst til å skrive dette.
Jeg håper skammen over så tidlig slankekursprekk gjør at jeg ikke går på en til denne uken.

OG, dere trenger ikke å tenkte at en halv kilo er bra, for det er det IKKE!
Ferdig diskutert.

MEDGANGSSUPPORTER

Det har jo ikke vært den helt store sesongen i år, men at Solskjær igjen er MFK trener, gjorde susen. Jeg dro på kamp - drittvær var det - men så kjekt å se dem vinne kampen!!!

Alt som er verd å skrive om kampen, har allerede blitt skrevet. Derfor skal ikke jeg prøve å uttale meg om ting jeg egentlig ikke har særlig peiling på.

En ting har jeg imidlertid lagt merke til, og dette har det ikke blitt skrevet om: 

Målvakten.

Gi nå den stakkars amerikaneren skikkelige hansker og strømper! Ham må jo stramme hanskene HELE TIDEN. Og strømpene - Horvath - nå må du stå på kravene! Solskjær ordener opp i dette, skjønner du.

Heier på dere:-)

GANGSPERRE

Er det mulig?
Ganglaget mitt de to siste dagene har mildt sagt vært underlig, selv gamle damer på 70 passerer meg i trappen.
Den fantastiske turen til Melen har fått sine konsekvenser - smertefulle konsekvenser.

Dagen derpå var ganske ille, jeg var på jobb 5-6 timer, og det gikk ganske bra.
Men i dag, den andre dagen, er jeg, om mulig enda stølere.
Lårmusklene skjelver når jeg setter meg, og jeg må støtte meg for ikke å falle overende.
Mannen min ler litt av meg, men synes litt synd på meg også. Derfor har jeg fått tilbud om massasje, men bare han legger hendene på lårene, er det jo vondt. Senere, vennen min, kan du få massere.

Og hva slags ord er dette - gangsperre?
Jeg måtte til og med google det for å finne ut hvordan det skulle skrives.
På finere talemåte heter det muskelverk, og på google fant jeg også ut at det heller ikke hadde hjulpet å strekke ut, og der blir det også bekreftet at dag 2 oftest er mer smertefull enn dag 1.
Det er rett og slett en naturlig konsekvens av en aktivitet kroppen min ikke har vært med på på en stund.

I morgen håper jeg på bedre lår - jeg skulle jo trimme mer denne uken :-)

MELEN

m

Gulberget kjenner jeg godt - jeg vet hvor stien går, og jeg vet hvordan jeg skal posjonere kondis og krefter for å gjennomføre. Gulberget er jeg ikke redd for å bestige alene - det er kjent territorium.

Når jeg har hatt tid til å trene og trimme tidligere, har det alltid vært om å gjøre å utnytte tiden. Derfor har trimturen alltid startet i det jeg går ut av ytterdøra, å bruke en time i bil for å komme seg ett annet sted har sjelden blitt prioritert.
En av ønskene mine med "annerledesåret", er å komme meg mer ut, få se mer av kommunen og fylket vårt, både som trimmer og turist.

Ett av målene mine er å tørre å gjøre flere ting alene. Fjelltur i helt fremmed fjellterreng var målet i dag - jeg satset på Melen, 768 moh. Det høres kanskje dumt ut, men hvor mange av dere har gjort det? Gått alene på en så lang fjelltur? Jeg så jo ikke fjellet en gang da jeg parkerte på Skytterhuset på Skotten. Og jeg gikk jo over en kommunegrense, for Melen ligge jo på Eide.
For meg var i hvert fall dette en utfordring.

Det gikk ganske greit å finne stien opp - det er langt - og periodevis veldig bratt. På noen steder faktisk så bratt at jeg kjente suget i magen. Men for en utsikt!!! Utrolig flott! Både underveis og på toppen.
Det blåste godt på 768 moh, men jeg hadde masse klær på meg, og enda mer i sekken, så det gikk bra.
Nedover tok jeg en litt annen sti, noe som førte til at jeg havnet i feil retning, og var egentlig godt i gang med å bestige Sjurvarden før jeg oppdagen feilen. Jeg tok det med fatning. Litt frustrert over mangelfull skilting på stiene, det er ikke alle som er fjellgeiter utstyrt med innebygget GPS.
Velger å se det positive i det - jeg er jo sugen på å forbrenne mest mulig kalorier, så en ekstra kilometer tåles.

Uttøying har heller aldri vært min sterke side, og det tror jeg kanskje jeg vil angre på i morgen. Kjenner at lårene ikke er HELT som de pleier:-)

En utfordring er utført og bestått.

Jeg tror det blir flere aleneturer, men har flere turvenninner som jeg gjerne vil dele turer med også, det er flere som har sagt de vil bli med. Gleder meg til det.

Jeg måtte bare ta denne selv først. Jeg er fornøyd.
Takknemlig for denne sjansen - dette året - heldige meg.

MANDAG

Mandag.
For meg betyr det at jeg skal opp tidlig og veies.
Klokkeradioen vekket oss med behagelig musikk 05.45, et tidspunkt som i 16 år har vært min faste "stå-opp-tid".
Jeg tenker straks på vekten som venter på badet.
Firkantet og litt moderne, står på gulvet rett frem, mellom dusjen og døren. På brunt flislagt gulv.
Der den alltid har stått.
Batteriene er nye, så jeg vet den virker. Og ganske ny er den også.
Jeg håper jeg er nødt på do først, slik at jeg kanskje blir kvitt noen ekstra gram på naturlig måte. Alt teller.
For jeg vet Nutriletten ble erstattet med litt for mange glass rødvin lørdag, og at jeg ikke har klart å være så flink som jeg skulle ønsket.
Utskeielsene har ikke vært mange og store, men det er rart hva som dukker opp i skapene når man har åpnet det mange nok ganger. Litt her og litt der, det blir kalorier av slikt.
Jeg rekker å tenke gjennom helgen før jeg slår dynen tilside - gode tanker:
Mye besøk, laget hjemmelaget lasagne (å lage mer mat fra grunnen av var jo ett av målene jeg satte meg), rødvin, god mann, lang sykkeltur 33,83 km, bøssebærer, strikket ferdig genser og mere til.
Må da vel ha forbrent noen kalorier på dette? Det spørs vel på hva jeg har brukt mannen min til det?
Og jeg liker jo ikke lasagne!
Nei, det er bare å stå opp, håpe på god vekt, og at motivasjonen til å fortsette fremdeles vil være til stede.

Ned 2 kg på 7 dager.

Ok det, men kunne godt ha vært en kilo til.
Har vel trimmet for lite.
Jeg bestemmer meg for å være fornøyd, jeg er i gang, jeg tar noen uker til.  Minst 10 kg igjen.

På jobb fra 6 til 16. 10 timers dag - helt vanlig. Det som er uvanlig, er at jeg stort sett bare gjør kontorarbeid.
Og det kontorarbeidet jeg gjør, gjør meg så stolt og glad.
Heldige meg som har sånne ansatte.
Statistikkene viser at de har kontroll på det meste, de kommer alt for tidlig på jobb, jobber godt og har godt humør. Måtte disse bli mine for resten av sin arbeidskarriere.
En dag skal jeg skrive ett innlegg om de, slik at alle kanskje kan forstå mer om butikklivet og hvordan en butikkarbeiders hverdag er. På godt og vondt.

Jeg plages med dårlig samvittighet for min nyvunne "frihet" - den hjemsøker meg alt for ofte nå - nesten enda mer enn før annerledesåret begynte. Må jobbe med dette for å gå med rak rygg - året har jo nylig begynt.

Og så en oppfordring til dere som leser hva jeg skriver, gi meg gjerne en kommentar-:)))

GODTESYK

I he alvorlig løst på nåkkå godt - og de skal helst vare å ete.

Fredagskveld betyr kosekveld med noe godt i skåla - søtt og/eller salt - helst begge deler:-)

Dagen har vært så fin.
Nydelig vær, lang og hyggelig tur rundt hele Kyststien sammen med en av mine svigerinner og niese.
Ettersom de bor langt unna, er det ikke så ofte så møtes, derfor ekstra kjekt å ha fri en hverdag når de er her.
Skrava går, sola skinner, og kalorier forbrennes. Dessverre ikke så mange som ønsket, da skravla går fortere enn føttene.....

Tror jeg bare må gå og legge meg, ellers tror jeg at jeg går på en skikkelig sprekk allerede i den første Nutrilettuken.

FRIDAG

Heter Kapser.
Han er snart fire - og jeg elsker ham mer enn jeg kan vise.

Tidligere lo jeg litt av de tussete besteforeldrene jeg så rundt meg.
Det var da måte på, så fantastisk var da vel ikke disse barnebarna? De var jo som alle andre barn?
Jeg har alltid vært veldig glad i barn, og jeg er jo veldig glad i ungene mine, så hva skulle overgå følelsen av å bli mor selv?
Det tok ikke veldig lang tid før jeg stod forrerst i rekken over tussete besteforeldre.
Han krøp umiddelbart inn i hjertet mitt, fylte hjernen min med glede og engstelse, det er følelser i meg jeg trodde var forbeholdt mine barn.
Jeg tror jeg aldri har engstet meg sånn for alt mulig som etter at jeg ble mormor. Tenk om, tenk hvis, hva om, hva hvis? Trodde nesten ikke det var mulig å finne så mye å engste seg for, samtidig så mye å glede seg over?

Når denne lille gutten, i en alder av knappe 3, tar ansiktet mitt mellom hendene sine, ser meg inn i øynene, og sier: "Ælskæ de i molmol"! Jeg visste ikke at det var ord en 3 åring kunne bruke!
Det er flere i familien som får den kjærlighetserklæringen fra ham, men likevel smeltet hjertet mitt om mulig enda litt mer da.

I mitt "annerledesår" vil jeg får mulighet til å avlaste og hjelpe mamman til Kasper på en annen måte enn jeg hadde tidligere. Når hun ønsker det og trenger det, har jeg pga "annerledesåret" mer fleksibilitet i hverdagen.
Så i dag har vi hatt fridag sammen:-)
Vi har hatt mange ettermiddager og timer sammen, men få fridager. Derfor var stas for oss begge to.

Kasper har overnattet i bestefars seng, og bestefar måtte ligge på "Kaspers rom".
Vi har besøkt to oldemødre og vi har lekt rollelek i flere timer.
For aller første gang fikk Kasper være med til bestefars jobb i Molde, noe som var veldig spennende og artig. Masse verktøy å prøve, truck, treningsrom - det ble nesten for liten tid.
Pannekaker på Burger King var ønsket for middagen, etterfulgt av is og besøk på lekebutikk.
Og ja, det ble en liten, leke, selv om han snart har bursdag.

Det er første gang vi har tatt med Kasper på bybesøk på denne måten.
Skikkelig kos, og jeg er skikkelig glad og takknemlig for å ha anledning.

SKUFFET

Onsdag 13.10 var jeg privatsjåfør igjen - jeg begynner å like denne rollen:-)
Min mamma skulle fjerne trakeostomien i halsen, det var den veldig positive beskjeden vi fikk sist vi var på sykehuset.  Derfor var vi veldig spente og urolige da vi dro vi, de gir oss jo aldri noen garanti for at det skal gå bra.
For første gang i denne sykehistorien til mamma ble jeg skuffet over legens behandling av mamma.
Da vi kom dit, viste det seg at det ble nye uker med røret i halsen. De satte en propp/topp for traketostomien for at hun skulle puste uten den. Det klarte hun ikke godt nok, derfor blir det å trene opp pusten med den på plass.
Jeg forstår at dette er en fornuftig og sikker måte å finne ut om alt fungerer som det skal hvis røret fjernet, og det er helt i orden. Men legen burde ha sagt at det skulle gjøres slik!
Man gir ikke en pasient med en så alvorlig lidelse beskjed om at neste gang ordner vi det - for så å komme med dette! Det er så respektløst!!
Da mamma gikk ut, gikk jeg inn igjen og gjorde legen oppmerksom på dette. Legen beklaget, og sa de sjelden var borti dette. De hadde funnet ut at de måtte benytte denne fremgangsmåten etter vårt forrige besøk, og hadde glemt å ringe oss og gi beskjed.

Min tålmodige mamma tar fatt på nye uker, vi håper det blir de siste med trakeostomi.

ÅLESUND

I dag har jeg vært privatsjåfør for mannen min.
Han skulle i narkose for en behandling ved Medi3 i Ålesund, og måtte ha sjåfør og assistent på returen.
Siden jeg også vil dra nytte av behandlingen!! meldte jeg meg frivillig:-)

For mange år siden, nærmere bestemt 30, gikk jeg sekretærskole i Ålesund.

Hybelen jeg leide, lå helt inntil hovedveien på gateplan. Utleierne var hyggelige og husleien lav, men det er ikke til å stikke under en stol at standarden var svært dårlig. Jeg hadde bare kaldt vann, og kjøkkenet var i vaskekjelleren.
Jeg dusjet på skolen og på treningsstudio, og kokte vann til oppvask og annet.
Men når jeg tenker tilbake,  husker jeg ikke at det var noe problem å leve slik. Jeg fikk masse nye venner, elsket fagene og miljøet - jeg hadde et kjempefint år.
Dessuten hadde jeg ikke penger til noe bedre, så slik måtte det bare være.

Uansett, året har satt spor, og idag tok jeg turen tilbake. Kjørte forbi huset, skolen og butikkene.
Og der, der var bruktbutikken der innehaveren var en mann som kledde seg som en dame.
Det var ganske uvanlig på den tiden, det gjorde inntrykk å se en mann i kvinneklær og høye hæler.
Og den samme personen var der ennå, en pent kledd dame, høflig og kundevennlig - og mye spennende varer i butikken. 
Husket jeg brukte å kjøpe nystekte fiskekaker på en liten fiskebutikk i nærheten, tror jeg spiste fiskekaker til middag annen hver dag.  Husker også at jeg tilbrakte flere timer hver dag på biblioteket.
Artig å være tilbake, mimret og koste meg.
Vi skulle hatt reunion på den klassen - de fleste har jeg ikke sett siden vi gikk ut i 1986, 3 måneder før eldstesønnen ble født....

Annerledesdag i annerledesåret - jeg er i gang!

SLANKEKUR NR ?

Nutrilett og Pepsi Max.

Veiet og funnet for tung.
Enda en gang.
Minst 10 kg, helst 15 bør bort før BMI er akseptabel.

Jeg har, i en alder av 51, gjennomført omtrent alle slankekurer som finnes.
Min første store slankekur startet etter første svangerskap, hvor vekten økte med hele 30 kg !!!!!!!
Og selv om jeg hele tiden overbeviste meg selv om at det meste ville forsvinne av seg selv etter fødselen, ble det selvfølgelig ikke slik. Ut kom en flott gutt,  han veide knappe 4 kg, så noe reiste jo, men de øvrige 26 kilo var et blodslit å bli kvitt. Og det er bare å innrømme, noen forsvant aldri. De er fremdeles  fordelt utover kroppen min, dessverre mesteparten fra magen og ned......
Hadde det enda ført til yppige pupper, kunne det kanskje vært et plaster på såret.
Men neida, B-cup var det jeg fikk tildelt fra tenårene, og der er vi fremdeles.

Man kan skylde på så mye, det er genetisk, dårlig forbrenning, ikke tid til å trimme - jeg kan alle unnskyldinger.
Jeg vet akkurat hva som skal til for å bli slankere.
Grete Roede kurs (tror jeg har ett helt bibliotek), Fedon, Nutrilett, lavkarbo og Easy Life.
Been there, done that. Brukt tusenvis av kroner for å bli kvitt noen kilo, for så å spise meg opp igjen for nye tusenlapper.
ALT virker når man er lojal mot slankekuren, så det ett fett hva man gjør for å bli kvitt kiloene. Det er det man gjør når og hvis slankekuren er over, som er avgjørende for om kuren blir vellykket eller ikke.
Mine slankekurer har alltid endt på samme måte, til tross for alle gode forsett og god kunnskap om hva som skal til for å holde vekten.
Sakte, men sikkert kommer det på kilo etter kilo, før man plutselig har passert startvekten. Hva er det som skjer oppi hodet mitt? Hvorfor tillater jeg dette gang på gang?

Nå er jeg i gang igjen.
Min utålmodige natur krever raske resultat. Min slankekur denne gangen blir Nutrilett og Pepsi Max.
5 poser a 112 kcal pr dag.
Jeg vil nok spe på med litt middag og frukt, men for meg blir det aller verst å ikke spise SJOKOLADE.
Jeg elsker sjokolade, og vil ha det hver dag. Helst flere.

Siden jeg kom hjem fra jobb i dag, har jeg åpnet kjøleskapdøren sikkert 30 ganger i håp om at det plutselig skal dukke opp noe jeg kan spise der.
Jeg har Mariekjeks i skapet, og til og med det hadde vært kjempegodt når man ikke skal spise det!!!

Ennå er humøret godt. Og mannen min sier han er glad i meg uansett.
Er det egentlig lurt å si det til en som skal slanke seg?

Har troa. Motivasjonen blir sikkert bedre når jeg veier meg neste gang:-)

Nice

Nice.
I en uke har jeg og mannen feriert i denne flotte feriebyen på Rivieraen.
Uken har gitt oss mange flotte opplevelser og inntrykk, samtidig som det har vært avslappende, behagelig og romantisk.
Værmessig kunne det sikkert vært bedre, men siden vi ikke var så opptatt av brunfarge og strandliv, var det heller positivt at det ikke var strålende sol og høye temperaturer hele uken.
Det som gjorde det værmessig veldig spesielt, var at det ene ettermiddagen/kvelden kom enorme mengder regn på kort tid. Vi har aldri opplevd makan til mengder, gatene rant over, og det var kraftig torden og lyn.
Det var ingen synlige skader for oss dagen etter, men på nyhetene opplyste de om at det var nærmere 20 omkomne og store ødeleggelser i nabobyene Antibe og Cannes. Den planlagte utflukten til disse byene ble derfor avlyst, lokalbefolkningen anbefalte oss ikke å dra dit- dessuten var jernbanelinjene ødelagte.

Istedet har vi promenert på Promenade de Anglais, denne flere kilometerlange strandpromenaden som er en av verdens best kjente, og som yrer av fastboende og turister i alle fasonger i alle hastigheter. Å se på det yrende folkelivet, alle de ulike aktivitetene, alle språkene - det er jo underholdning nok i seg selv.
Det er steinstrand i Nice og veldig dyrt å leie solsenger, det koster faktisk fra 200 og oppover, så her kan man spare på feriebudsjettet med å ta med en strandmadrass til denne aktiviteten.
Triathlon Nice 2015 ble arrangert denne uken, og å overvære denne konkurransenformen var også en opplevelse jeg vil huske lenge. Først svømme, så sykle for så å løpe - dette er en tøff konkurranseform - veldig mange flotte, veltrente kropper å feste blikket på.

Vieux Nice, eller gamlebyen i Nice, med trange gater og smug - rene labyrinten - kan være forvirrende og vanskelig å finne frem i. Du tror du går i en ny gate, for plutselig å oppdage at du nylig var der.....
Vi gikk opp på toppen for å nyte utsikten, ta bilder, kjenne på det pulserende bylivet, se solnedgangen, ja det ble rent romantisk. Vel nede i gamlebyen ble det flere dager med besøk på de gode restaurantene, her finner man alle prisklasser og smaker. For meg som ikke er spesielt opptatt av mat, men heller av sjokolade og is, ble våt i blikket av utvalget og smakene. Mmmmmmmm, nydelig - og euroene fløy ut fra lommeboken. Og sjokoladeposen ble tom før Børge rakk å smake på sin andre bit:-)
Elsker sjokolade!

Og så, enda ett av høydepunktene på turen, dagstur til Monte Carlo, Monaco, ett av de største turiststedene i Europa.
Vi ville gjerne treffe Albert, Caroline eller Stephanie - eller helst alle - men vi måtte nøye oss med å se bilder.
Monte Carlo er kjent for de fleste av oss med sitt Casino og gambling, Formel 1 løp i de trange gatene, sin glamour, bank, finans og turisme.
For meg var det stort å komme hit.
For en velstand. For en rikdom.
Nede på havnen lå det båter så store som huset vårt, noen til og med med helikopter på dekket!!!
De hadde flere dekk, tjenere i hvite uniformer, noen hadde bil om bord, vi så de sitte med sine champagneglass.
Jeg måtte konsentrere meg om å lukke munnen. Haken falt ned på brystkassen av alt dette der jeg gikk i mine H&M klær til noen hundrelapper, og falske Ray Bans solbriller kjøpt for noen euro i Spania for 3 år siden.
På Casinoet, vi hadde ikke tatt med oss pass, så vi fikk ikke spille, men vi var inne og kikket.
Vakkert utsmykket bygning og område, i Monte Carlo er hver kvadratmeter bebygd eller beplantet. Vi beundret de dresskledde og pent kledde menn og kvinner i biler med privatsjåfører som koster like mye som en enebolig i Bud.
Det er nesten vanskelig å ta innover seg at noen få har så mye penger.
På en måte så fasinerende, likevel så frastøtende at det skal være så stor forskjell på oss mennesker.
Men en opplevelse fra begynnelse til slutt denne dagen i Monte Carlo - dette må oppleves:-)
Og ja, jeg har kvitteringen på at jeg har kjøpt mitt hittil dyreste glass hvitvin, på Cafe de Paris i Monte Carlo til den nette sum av 160 norske kroner.
Og ja, den var veldig god, men tror kanskje omstendighetene gjorde utslaget. Been there. Loved it.

Siden gambling i Casino er en av tingene "you have to do" også i Nice, tok vi turen en kveld.
Litt dresset opp, spente, og enighet om at maks 1000 norske skulle være det vi ville tape denne kvelden.
Det var så artig å prøve!
Vi var nok veldig beskjeden i oppførsel og innsats, men når vi gikk ut av Casionet med 500 norske i PLUSS, var vi bare kjempehappy.
Følelsen av å sitte ved Roulettebordet sammen med erfarne gamblere som gamblet bort 5-6000 norske i løpet av en liten halvtime!!! De begynte riktignok å vinne litt da, men likevel!
Dette var en erfaring, en opplevelse jeg ikke ville vært foruten.

Og så var det antikkmarkedet.
Det må nesten få et eget avsnitt. På torget i gamlebyen er det vanligvis blomster og fruktmarked, men hver mandag er det antikviteter som gjelder.
Stor kos, men for liten bankkonto for en enkel jente fra Bud begrenset innkjøpet.
Elsket det.
Gamle bilder, skulpturer, lysekroner (elsker lysekroner, har 5 stykker), vaser, leker, dill og dall, møbler - alt du ikke kan tenke deg du har bruk for kunne du finne her.
Og med 20 kilo grense på bagasjen stopper det av seg selv. Skulle ønske vi hadde mer av dette her i Norge.

Jeg har hatt en fantastisk uke sammen med mannen i mitt liv. Vi har virkelig nytt livet. Spist, drukket og sovet når vi har ønsket det.
Turer som dette gjør så godt på mange måter, vi blir nesten som nyforelsket der hverdagen virker langt unna.
Vi evner å legge problemer til side, vi blir livsnytere.

Takk for at jeg får oppleve turer og opplevelser som dette, det er ikke alle forunt.
Heldige meg.

LOPPIS

Hvorfor er det ikke noen kultur for hjemmeloppis i Norge, les Bud?
I Sverige er det loppis og bakgårdssalg i annet hvert hus, men vi trauste nordmenn vegrer oss for å gå inn i naboens hus/garasje for å se om det er mulig å få rasket med seg noen godbiter til en billig penge.
Det er jo så moro når det som er utrangert hos noen, kan få nytt liv hos andre?
Det er jo ikke søppel!

Årsaken til min frustrasjon er at vi to lørdager nå har prøvd å arrangere et privat loppis.
Bakgrunnen for hele ideen var at en utleieleilighet skal tømmes, da huset skal totalrenoveres.
Det er vi som eier huset, datteren og barnebarnet vårt (hjerte, hjerte - finnes det ikke hjerte på denne maskinen?) bor i øverste etasje, underetasjen har blitt leid ut til flere leietakere - ferdig møblert med alt du trenger av møbler og kjøkkenutstyr.
Nå skal det altså tømmes, og jeg har, sammen med min gode nabo Kristin fylt opp med enda mer med ting og tang.  Dessuten har Pia (datteren) diskret sneket ned forskjellige saker, merkelig nok mange av hennes ting som har blitt solgt først??
Vi har annonsert, og vi har gledet oss!!
HVORFOR KOMMER DET INGEN?? (nesten ingen)

Vi skal prøve igjen i morgen,  men vi har mistet litt gløden. 

Det har dessverre vært lite blogging de siste to ukene, ferie i Frankrike har vært prioritert. 
Det skal bli et herlig innlegg fra ferien, jeg er proppfull at inntrykk og opplevelser.
God vin og VELDIG GOD SJOKOLADE OG IS er jeg også proppfull av - det må jeg nok lide for i mange uker, kanskje måneder. Jeg vet det før jeg drar, men det er umulig å la være å innta disse smakene:-(
Egentlig skal det være smilefjes, for det er jo herlig!

Ha en herlig lørdagskveld - vi drar på bursdag til et vennepar - med fransk vin i veska!